sommerselfie

«Vår viktigste utfordring er å frambringe og formidle kvalitetssikret kunnskap»

Lars Tore Ronglan starter i dag, 1. august, i sitt andre åremål som valgt rektor ved Norges idrettshøgskole.

Hytta i Valdres betyr mye for Lars Tore Ronlan i når ferie og fritid skal nytes, og batterier lades til fornyet innsats på Norges idrettshøgskole.
Hytta i Valdres betyr mye for Lars Tore Ronlan i når ferie og fritid skal nytes, og batterier lades til fornyet innsats på Norges idrettshøgskole.
Publisert Oppdatert

Denne høsten tropper 11 nye rektorer ved offentlige universiteter og høgskoler på i sine verv eller stillinger. Lars Tore Ronglan ble i våres gjenvalgt som rektor for Norges idrettshøgskole (NIH), og 1. august tar han fatt sin andre åremålsperiode som rektor.

Se også: Her finner du sommerselfiene med alle 11 rektorer

— Hva gjør du i sommer?

Fakta

Lars Tore Ronglan (59), valgt rektor ved Norges idrettshøgskole

Lars Tore Ronglan (59), valgt rektor ved Norges idrettshøgskole

Den 1. august 2021 går Lars Tore Ronglan inn i sitt andre åremål som valgt rektor ved Norges idrettshøgskole.

Ronglan er professor i idrettspsykologi og tidligere landslagsspiller i håndball.

Hans fagområder er læring og ledelse, coaching, håndball og idrettssosiologi.

Ronglan tok sin doktorgrad ved NIH i 2000 med avhandlingen «Gjennom sesongen» En sosiologisk studie av det norske kvinnelandslaget i håndball i og utenfor banen.

Han spilte 99 seniorlandskamper i håndball på 1980-tallet.

Kilde: Wikipedia

— Nå er jeg på fjellet i Valdres, det har vi vært i et par perioder i sommer. Her nyter jeg fjell-livet med flotte turer både til fots og på sykkel. I tillegg holder vi med diverse nødvendig vedlikehold. Vi har også rukket et par familieturer langs kysten, både i Vestfold og til Sørlandet, til etterlengtede besøk hos venner og familie, forteller Ronglan til Khrono.

Han legger til at typisk Norgesferie har vært en veldig god oppskrift for å lade batterier fram mot høsten, med lite stress og mye påfyll.

— Endelig har vi jo hatt en periode der det har vært mulig å treffe litt mennesker. det har vært etterlengtede treff med familie og venner, legger Ronglan til.

— Ditt beste barndomsminne?

— Det er mange å velge blant, men jeg vil trekke fram turene med bestefar på den lille koia til bestefar og bestemor i Nord-Trøndelag. der rodde vi oter i prammen til bestefar og fikk ørret. I det hele tatt fantastiske minner fra innlandssjø og koie med mine besteforeldre, forteller Ronglan.

— Hvis du skal anbefale en bok, hvilken blir det?

— Det er jo så mange gode bøker, men siden kortidsminnet er best, velger jeg en jeg har lest nå i sommer. Den siste boka til Karl Ove Knausgård Morgenstjernen. Knausgård er etter mitt syn en veldig god forteller. Han har en evne til å beskrive vanlige folks hverdagsliv og alle de mangfoldige måter dette utspiller seg. Samtidig knytter dette hverdagslivet opp mot langt større filosofiske spørsmål, på etter min opplevelse veldig fascinerende måte.

— Hva er den viktigste utfordringen for universiteter og høgskoler i dag?

— Vår viktigste utfordring er å frambringe og formidle kvalitetsikret kunnskap, både til samfunnet rundt oss og til våre egne studenter. Vi lever i en tid der det florerer med veldig mye informasjon som ikke er faktabasert. Universiteter og høgskoler har en viktig jobb med å formidle kunnskap som er til å stole på, og som skal anvendes for å bygge et bærekraftig og godt samfunn framover.

— Hva er det viktigste ditt universitet eller din høgskole kommer til å oppnå under ditt lederskap de nærmeste fire årene?

Fakta

Nye rektorer eller i nye åremål i løpet av 2021

— På kort sikt: Vi har jo vært ett gjennom et veldig unntaksår. Det har ikke vært veldig morsomt å ha studenter som vi ikke gi får gitt det tilbudet vi ønsker de skal få, selv om jeg er utrolig imponert over hva staben vår har klart å få til under de strenge forhold vi har levd under. Men: på kort sikt må vi klare å gjenskape en levende og inkluderende og involverende campus-situasjon, hvor studentene kan blomstre og utvikle seg, altså komme tilbake til den situasjonen vi hadde tidligere.

— På litt lengre sikt: Jeg vil jobbe aktivt med å få til enda mer flerfaglig og tverrfaglig samarbeid innenfor våre kunnskapsområder. Vi ønsker å bringe naturvitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske perspektiver i forskningen sammen på en enda bedre måte i vår kunnskapsutvikling og forskning. Vår hovedanliggende er jo menneske i bevegelse, både fysisk, men også bevegelse i samfunnet i vid forstand, forklarer Ronglan.

— Hvilke bra erfaringer tar du med deg fra de siste fire årene, og hvilke opplevelser vil du helst glemme / legge bak deg?

— Det jeg vil ta med meg: Vi er jo en liten høgskole, med et campus som innebærer korte avstander mellom undervisere, studenter og forskningen. Vi har tette nettverk på alle fagområder, og en åpen dialog på huset. Dette er en veldig styrke som jeg håper vi kan utnytte på best mulig måte også framover.

— Det er så mye kompetanse og kunnskap samlet sett hos oss, og jeg håper vi kan få til enda mer erfaringsoverføring og dialog og kommunikasjon, og dette vil jeg gjerne bidra til at det blir lagt til rette for på en enda bedre måte.

Når det gjelder dårlige erfaringer er Ronglan ikke i tvil:

— Den dårligste erfaring er pandemien. Det har vært trist å ta i mot nye studenter som grunnet restriksjonene måtte få et veldig svekket tilbud helhetlig sett både sosialt og faglig.

Ronglan legger så til:

— Grunnen til at jeg stilte til valg første gang, og hadde lyst på fire nye år, er at det finnes et fantastisk engasjement på Norges idrettshøgskole. Det er så mange flinke folk og engasjerte studenter og ansatte. Jeg ser virkelig fram til å fortsette og få være endel av dette miljøet, sier Ronglan.

Powered by Labrador CMS