Svein Stølen: — En global ulikhet vi ikke kan akseptere

Denne høsten tropper 11 nye rektorer ved offentlige universiteter og høgskoler på i sine verv eller stillinger. Sittende rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, begynner på sin andre periode som valgt rektor 1. august.

— Hva gjør du i sommer?

— Jeg kommer akkurat fra Baroniet Rosendal, slottet og godset fra 1665, som familien Rosenkrone ga til Det Kongelige Frederiks Universitet i 1927. Den fantastiske rosehagen, Maria Mena konsert og besøk til Halsenøy kloster sto på programmet. Før det har jeg vært på selveste «gromtoppen» i Jostedal, Vongsen, like over gården Stølen som har gitt meg slektsnavnet. Aurlandsdalen fra Finse har vi gått, og jeg har fått med meg fantastiske Selje kloster, helleristningene i Vingen og UiOs feltstasjoner i Øvre Heimdalen, Drøbak og Finse. Og ikke minst fikk jeg være med da vi tok ut den lengste kjølbiten av Gjellestadskipet.

FAKTA

Svein Stølen

Alder: 61

Hvor er du fra? Fredrikstad

Utdanning: Doktorgrad i kjemi fra UiO

Ledererfaring fra tidligere: Jeg har tidligere vært prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (2013-2016) og instituttleder for Kjemisk institutt (2009-2012). Jeg har ledet Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi, og var første styreleder både for UiO:livsvitenskap og for Digitalt Liv Norge. Jeg har i tillegg vært medlem i styret til Institutt for Energiteknologi (2012-2017) samt Forskningsrådets divisjonsstyre for vitenskap (2015-2017). (fra UiO sin nettside)

Foto: Leikny Havik Skjærseth

— Aktiv ferie er i grunn helt greit. Og innimellom nyter jeg finværet på hytta på Heimre Kjølastølen i Øystre Slidre. Ingen ting er som er lite glass i solnedgangen her med utsikt fra Skogshorn til Torfinnstindan.

— Ditt beste barndomsminne?

— Sommerene i Jostedal var magiske. Jeg stekte maskinekake (vafler) og hellekaker hver eneste kveld, og det var stort sett alltid fullt med folk, skrøning, kortspill og latter. Beistastellet og melking av kyrne ble også min oppgave.

— Hvis du skal anbefale en bok, hvilken blir det?

— Siden jeg sitter i en stille solnedgang på hytta og svarer, velger jeg en sann klassiker fra 1882; Tre i Norge ved to av dem. En fantastisk reiseskildring, og selv om tiden var en helt annen, er noen av gledene og frustrasjonene lett gjenkjennelig. Den er rett og slett svært morsom. Tre engelskmenn på tur i Jotunheimen og deres møte med folk og fe - og med ørret og rein. Jeg tror mange kjenner igjen beskrivelsene av den fantastiske naturen rundt Memurudalen og Russvatn.

— Kunnskap er nøkkelen

— Hva er den viktigste utfordringen for universiteter og høgskoler i dag?

— EU satte i 2000 seg det ambisiøse målet om innen 2010 å bli «den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden». Det målet klarte vi ikke å nå. Nå ser vi at det investeres langt mer i forskning og innovasjon i andre deler av verden. Vi risikerer å bli hengende lengre og lengre etter, og det bør bekymre våre politikere.

— Europa og Norge må investere mer for å henge med i den globale kunnskapsutviklingen, ikke minst for å oppfylle de ambisiøse politiske målene som er satt for å takle store transformative utfordringer. Klima, digitalisering og helse er alle områder der ingen utfordrer at forskning og utvikling er nøkkelen. Ingen tviler heller på at «Fit for 55» vil utfordre norsk næringsliv. Kunnskap er nøkkelen, vi trenger sterk internasjonal konkurransedyktig forskning; vi må være i forkant.

— Koronapandemien tydeliggjør dessuten en global ulikhet vi ikke kan akseptere. Utfordringene knyttet til vaksinering er bare det siste av mange eksempler på hvilke konsekvenser svak forskning og innovasjonskapasitet har for mennesker og samfunn. Kapasiteten innen forskning og innovasjon i lavinntektsland må styrkes. Europa og Norge må spille en tydelig rolle - ikke minst i forhold til Afrika.

— Hva er det viktigste ditt universitet kommer til å oppnå under ditt lederskap de neste fire årene?

— Universitetet i Oslo er 210 år og i konstant utvikling i en viktig balanse mellom tradisjon og stadig fornyelse. Det er derfor vi fortsatt er like aktuell og viktig som institusjon. Vi kan på ingen måte tillate oss å bli selvgode. Vi kan bli bedre på alle områder og vi må og skal bygge videre på arbeidet som over mange år har gjort UiO til et ledende europeisk universitet. Det skal vi gjøre sammen med våre mange og dedikerte kollegaer.

— Vel vitende om at «verdiene» skapes i universitetets indre, gikk det nye teamet til valg med åpenhet, deltakelse og forenkling som tre hovedstikkord. Det er tre ord som forplikter. Lykkes vi, legger vi til rette for mye kreativitet og nytenkning.

— Dersom jeg skal være mer konkret faglig, så er vår første ambisjon i valgplattformen «intensitet i arbeidet med klima/miljø og bærekraft». Det blir viktig. Så må vi sikre at initiativer som er tatt følges opp. De siste fire årene har vi vært med å gjøre The Guild of European Research-Intensive Universities til en viktig stemme i Europa. De neste årene må vi sørge for at vi på samme måte lykkes med utdanningsalliansen Circle U., med UiO:fremtidsteknologier på Kjeller og med norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City. Kunnskap må tas i bruk og Algeta, Vaccibody, Elliptic Labs, No Isolation er eksempler som viser at vi evner. Jeg tror vi kommer til å se mye nyskaping. Det bobler av innovasjonsvilje i hele universitetet, og nysatsningen UiO samfunnsinnovasjon vil hjelpe oss å «utnytte» hele UiO. Årets innovasjonspris feiret Skattefunnordningen.

— Hva er din verste opplevelse i de fire foregående årene?

— Pandemien, uten tvil. Tiden siden mars 2020 har vært svært krevende for oss alle, men ikke minst for våre kjære studenter. De har svart med tålmodighet, ro og klokskap. Vi skal både være takknemlige og ikke-så-lite stolte av de unge. Det lover godt.

— Hva er de viktigste lærdommene du tar med deg inn i neste periode?

— Viktigheten av samspillet mellom alle ansatte på tvers av stillingskategorier, og samspillet med studentene. Jeg er opptatt av at vi fortsatt klarer å innlemme studentene i et akademisk fellesskap. Vi må ikke ende opp som leverandører av utdanninger og studentene som kunder. Det er, og skal være, krevende å studere ved et universitet som UiO. Suksessfaktorene er innsats, engasjement og et involverende og aktivt læringsmiljø; et utviklende og kreativt fellesskap.