SOMMErSELFIE MED NYE REKTORER
Tar en mental sats før høsten
Margareth Hagen har så langt brukt ferien til å koble av med gåturer, men innrømmer at hun føler på ansvaret som venter henne for fullt i august.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
11 statlige universiteter og høgskoler har fått ny rektor i løpet av 2021. Margareth Hagen rykket opp som rektor ved Universitetet i Bergen 7. januar, da Dag Rune Olsen fratrådte før åremålet hans gikk ut. Hun ble valgt med nytt rektorat 25. mars, fra 1. august er hun offisielt på plass i ledelsen av UiB med nytt rektorat.
— Hva gjør du i sommer?
— Jeg bruker disse ukene til å ta en mental sats før det nye rektoratet og det nye semesteret. Jeg går turer, kobler av, tenker og føler nok på ansvaret. Jeg har vært ved Hustadvika i nordvest med familie, og nytt den fine kystnaturen der. Jeg har koblet fra sosiale nettverk. Resten av sommeren blir småturer hit og dit, og forhåpentligvis en Oslo-tur.
— Ditt beste barndomsminne?
— Vanskelig å peke på ett spesifikt minne. Jeg er midt i en søskenflokk på tre, en storesøster og en yngre bror. Jeg husker barndommen min som fri, med mange nabounger, tett på naturen og mye tid i ute. Jeg var kanskje et litt sært barn, som også likte godt å drive på egne prosjekter.
— Hvis du skal anbefale en bok, hvilken blir det?
— Det er umulig å trekke frem en bok, jeg har en eklektisk smak og leser også en del klassisk litteratur. Men i sommer vil anbefale Per Anders Todals Havlandet fra 2018. Vi er en havnasjon, det er viktig at vi forstår dette og at vi har ansvar for å ta vare på økosystemet i havet.
— Noen flere du vil nevne i samme slengen?
— Av ferske bøker vil jeg anbefale Lena Lindgrens Ekko. Et essay om algoritmer og begjær, og å lese noen av de nyutgitte bøkene om 22. juli. Vi må fortsetter arbeidet for å demme opp mot kreftene bak det forferdelige som hendte 22. juli for ti år siden. Og så vil jeg trekke fram Primo Levis forfatterskap, og særlig hans selvbiografiske Hvis dette er et menneske, som et tungt bidrag til å forstå systematikken i nazismens avmenneskeliggjøring.
— Hva mener du er den viktigste utfordringen for universiteter og høgskoler i dag?
— De viktigste utfordringene er å sikre rammebetingelser og insentiver som gjør at institusjonene i Norge kan fylle ulike samfunnsoppdrag. Universitetet i Bergen er en av de få institusjonene nasjonalt som har internasjonal kvalitet i bredden av våre disipliner. I møte med nye globale utfordringer er samfunnet avhengig av at vi fortsetter å utvikle fri grunnleggende forskning og forskningsbasert utdanning. Jeg er veldig opptatt av at den nye langtidsplanen for forskning og utdanning må klare å ivareta disse perspektivene.
— Hva er det viktigste ditt universitet kommer til å oppnå under ditt lederskap de nærmeste fire årene?
— Vi skal styrke oss i bredden av våre disipliner, konkurrere enda sterkere internasjonalt, og som byuniversitet fremstå som et enda mer attraktivt studiested. Jeg vil også legge vekt på dialog og samarbeid med sentrale kunnskapsaktører i Bergen. Universitetet er en stor, kunnskapsintensiv arbeidsplass: det er viktig å anerkjenne bredden i kompetanse som behøves, og legge til rette for gode rammer for alle.
— Hva er dine forventninger rundt det å være rektor?
— Jeg går inn i denne rollen med stor respekt for at jeg er valgt av universitetssamfunnet til den viktigste lederrollen på UiB. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med institusjonen, samarbeide tett med fakultetene og fagmiljø, og ikke minst med alle de flinke folkene som forvalter ulike roller i organisasjonen vår. Målet er at jeg som rektor skal klare å skape større engasjement og medvirkning i de viktigste sakene for UiB.
— Hvordan har de første uker/måneder vært som rektor. Hva har ikke vært slik du trodde det skulle bli?
— Jeg måtte ta over på rektor på kort varsel, men min erfaring som prorektor kom godt med og gjorde at jeg følte meg trygg i rollen. Men det har vært veldig travelt, også med en valgkamp som var en lærerik og intens erfaring for oss som påtroppende rektorat. Samtidig har det ikke vært et alminnelig vårsemester: pandemien har vart lenger enn mange av oss hadde håpet på og jeg gleder meg derfor enormt til høsten og en levende campus, og til å ha fysiske møter og til å treffe folk igjen. Jeg har ikke brukt våren på å lansere nye initiativ, men på å avslutte sittende rektorats portefølje.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024