Debatt ● Svein Tuastad

Vanskelege debattar — korleis kan vi bli betre?

Situasjonen er alvorleg for akademia om vi ikkje klarer å diskutere. Ein kan finne to lærdomar i debatten om Kalvig-saka, skriv Svein Tuastad i dette avsluttande innlegget.

«Det frie og opne ytringsrommet er ein del av eksistensgrunnlaget vårt. I staden for å bruke tid og krefter på det som tidvis er mistydingar, burde vi snakke om korleis det kan etablerast eit godt ytringsrom i vanskelege debattar,» skriv kronikkforfattaren.
Svein Tuastad
Tidlegare styrerepresentant, UiS Svein Tuastad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I dag er somme saker så konfliktfylte at mange er redde for å uttrykke si ærlege meining, også i akademia. I NRK-debatten 27. januar 2022 stod det betente temaet om kjønnsidentitet på dagsordenen, og partar som stod langt frå kvarandre, var inviterte. Det vart eit godt og opplysande ordskifte. Kvifor fekk Fredrik Solvang til å få diskutert det vanskelege temaet på ein opplysande måte — medan debatten som har vore i Khrono, så raskt spora av?

Situasjonen er alvorleg for akademia om vi ikkje klarer å diskutere. Det frie og opne ytringsrommet er ein del av eksistensgrunnlaget vårt. I staden for å bruke tid og krefter på det som tidvis er mistydingar, burde vi snakke om korleis det kan etablerast eit godt ytringsrom i vanskelege debattar. Dette trur eg er eit felles mål, om eg forstår debatten og innlegga eg kort skal referere, rett.  

Eit heller provinsielt hovudspørsmål i denne Khrono-debatten har vore kva UiS-rektor Mohn faktisk meiner om ytringsrett. Svaret på det er at Mohn meiner er at alle universitetstilsette (også på UiS) skal kunne ytre det dei vil, same kor kontroversielle meiningane måtte vere. Om nokon ennå måtte tvile på dette, kan dei kontakte Mohn sjølv og høyre. Vanskelegare er det ikkje.

Eg skal ikkje trøytte lesaren med å gjenta alle poenga i debatten. Men her i dette avsnittet følgjer kort lenketilvisingane for dei som er interesserte i å lese meir. Bakgrunnen var altså at etter Anne Kalvig gjekk av som UiS-professor retta ho kritikk mot UiS-leiinga, som rektor Klaus Mohn svarte på. Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (UiS-professor) gjekk deretter i rette med Mohn i eit oppslag i Khrono. Til slutt svara Nicolaysen, og det same gjorde Kamilla Aslaksen, til meg sjølv og Kolbjørn Kallesten Brønnick. Vi hadde forsvart Mohn.

Korleis kan vi få til å føre vanskelege debattar? Denne debatten har eg sjølv lært to nye ting av. For det første merkar eg at samanhengen mellom dei redigerte avisspaltene og sosiale medium skaper ein eigen negativ dynamikk. Eg har vore ute i debatt ei vinternatt før. Men nokre angrep i sosiale medium i denne saka oppfattar eg som uvanleg sjofle. Eg merka at dei fekk klinge med som ein undertone eg måtte streve med å få bort då eg entra dette meir ordna, redigerte ordskiftet. Det eg burde gjort om eg ville gå meir inn i debatten, var i staden å konsentrere meg om kommentarfeltet til Khrono. Debatten der ser ut til å fungere betre enn i sosiale medium og kommentarfelta til dei vanlege nettavisene ved at innlegga verkar meir saklege. Ja, kanskje Khrono og akademia kan gå føre her.

For det andre, slik det ser ut for meg, rommar debatten også lærdom om korleis debattar sporar av, og om kor fullstendig avgjerande viljen til ei viss, velvillig fortolking er for ein debatt. Debatten krasjar så lenge vi let vere å følgje essensen i dei veletablerte debatt-normene, om desse er diskursføresetnadane til Habermas, saklegheitsnormene til Næss eller ytringsvettreglane til Kierulf-utvalet.

Normsetta har som ein felles premiss at god debatt krev at ein vil forstå. Du må gje att rett det som diskusjonsmotparten meiner. Elles vert ikkje eit ordskifte som fører framover, mogleg. Eg spør meg sjølv om det kan vere slik at fordi akademisk gjørmebrytning unekteleg har klår underhaldningsverdi, vert det for lett å sleppe unna med å vere usakleg. Eg meiner fleire burde vere med å ta ansvar for at debatten er sakleg.

Fredrik Solvang i NRK-debatten etablerte rammer der deltakarane måtte følgje spelereglane for sakleg debatt. Resultatet vart eit opplysande ordskifte om kjønnsidentitet.

Så det går an.

(Dette er så langt det siste innlegget i denne debatten. Alle er velkomne til å diskutere vidare i kommentarfeltet under dette innlegget. All debatt i kommentarfelta i Khrono vert modererte i ettertid — les debattreglane her. Red.)

klaus mohn svein tuastad meninger debatt bjørn kvalsvik nicolaysen kamilla aslaksen anne kalvig ytringsfrihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS