universitetet i stavanger

­— Rektor må ikke kalle det ekstremt å være uenig

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger får så hatten passer av professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen etter at Anne Kalvig sa opp i protest. 

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen mener at det ikke greit at en rektor kommenterer en forskers posisjon og situasjon, og forskerens deltagelse i en debatt
Joar Hystad
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Anne Kalvig sa i sommer opp professorstillingen sin ved Universitetet i Stavanger, blant annet etter det hun mener er manglende støtte fra rektor Klaus Mohn.

Kalvig mener at Mohn i et leserinnlegg i Khrono har slått fast at hun representerer en marginal og ekstrem gruppe, som ødelegger for opplyst samtale med sitt engasjement.

På Facebook har debatten rast, og en av dem som har kommentert er professor i lesevitenskap ved UiS, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

— Det er bortimot ubegripelig at rektor kunne finne det for godt å refse Anne Kalvig, skriver Nicolaysen i et kommentarfelt på Kalvigs åpne Facebook-profil.

— Hva er poenget med akademia når slike mennesker, som har jobbet et helt liv med å forstå sine arbeidsfelt, ikke skal kunne uttrykke seg fritt? fortsetter den rutinerte professoren.

Nicolaysen understreker overfor Khrono at hovedpoenget hans er at han mener rektoren gikk altfor langt i måten han svarte Anne Kalvig og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen på etter deres innlegg i Khrono i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.

Se Klaus Mohns svar på kritikken lenger nede i saken.

Kok i kommentarfeltene

Nicolaysen har i en årrekke tatt del i flere debatter innenfor akademia, blant annet i kjølvannet av Langeland-saken om trakassering av kvinner i akademia, og i andre debatter om for eksempel rasisme og forskningsetikk.

I leserinnlegget i Khrono som Anne Kalvig har tidligere har vist til skrev Klaus Mohn blant annet at han vegret seg for å ta del i debatten og at ordskiftet rundt kjønn og identitet har «gått av skaftet». 

Rektoren brukte formuleringen «to marginale grupper i hver sin skyttergrav», og nevnte også at «mindretallet som nå preger en del av debattene på sosiale medier, forvalter synspunkt og ytringer som er langt mer ekstreme enn det store flertallet.»

Kvalsvik Nicolaysen trekker paralleller til saken rundt Marie Smith-Solbakken, som oppsto ved UiS tilbake i 2020 og 2021. En fem år gammel forskningsartikkel om Alexander Kielland-ulykken hadde fått kritikk fra blant andre oljebransjekonsulent Graeme Dick, som sendte en omfattende klage til universitetet.

Mohn fikk kritikk for måten han håndterte klagen på. Rektoren ble beskyldt for ikke å støtte forskerne, noe som skapte reaksjoner, blant annet fra hovedtillitsvalgte ved UiS.

— Må få ytre det de måtte ønske

Nicolaysen er kritisk til måten Mohn behandler sine ansatte på i media.

— Skal vi ha det slik at rektor går ut og kritiserer eller karakteriserer forskere som uttaler seg om kontroversielle tema i offentligheten? spør professoren, før han svarer seg selv med et klart og tydelig «nei».

Nicolaysen ønsker å fremme at han personlig er «knekkende likegyldig» til hvilken legning folk har, eller hvilken kjønnsidentitet folk ønsker å flagge.

— Slik sjenerer meg ikke i det hele tatt. Men andre, og særlig forskere som har grunnlag for å mene noe om dette, må få lov til å ytre det de måtte ønske om temaet uten at rektor skal karakteriserer uttalelsene deres eller plassere dem i bås.

— Har ikke også rektor ytringsfrihet?

— Jo, men da får han mene noe om selve saken. Ikke om alle de andre som mener noe om saken. Det er rett og slett ikke greit at en rektor kommenterer en forskers posisjon og situasjon, og forskerens deltagelse i en debatt. Anne Kalvig bør få mene hva pokker hun vil uten å bli refset av rektor. Det er hennes fulle  rett fra hennes perspektiv som religionsforsker, svarer Nicolaysen.

Han mener langt flere forskere har rett til å uttale seg i debatten om kjønn og identitet  enn de som er rene kjønnsforskere.

Ikke ekstremt å være uenig

— Ta Anne Kalvig som et eksempel. I 25 år har hun forsket innenfor religionsvitenskap, og hun har forsket på tema med stor relevans for forståing av kjønn og identitet i nye settinger. Det samme kan man si om statsvitere, psykologer, medisinutdannede, litteraturvitere og medieforskere. Jeg kunne sikkert nevnt bortimot samtlige universitetsfag, ja, til og med teknologiske fag.

— Alle har en eller annen inngang til kjønn. Da kan det ikke være slik at den kun er den lille håndfullen av kjønnsforskere som skal få uttale seg om dette. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er kjønnsforskerne som skal få definere hva kjønn er, fortsetter Nicolaysen.

Han er tydelig på at alle som har vært innom dette temaet på en eller annen måte må få delta i debatten.

— Og Klaus Mohn må ikke gå ut og kalle det ekstremt å være uenig, avslutter professoren.

Tuastad uenig

En som ikke er enig med Nicolaysen er tidligere styremedlem ved UiS, Svein Erik Tuastad, som mener kritikken mot Klaus Mohn er urettferdig. Som tidligere ansattrepresentant i styret, har han ikke alltid vært enig med rektor, vedgår statsviteren selv.

— Rent prinsipielt så mener jeg at innflytelsen til vitenskapelig ansatte kunne vært større, sier Tuastad, før han peiler seg inn på Kalvig-saken.

Statsviter Svein Erik Tuastad arbeider ved Universitetet i Stavanger
Svein Erik Tuastad ønsker seg et bedre ytringsklima ved UiS. Statsviteren er uenig i kritikken som har kommet mot rektor Klaus Mohn.

— I denne saken synes jeg måten Mohn blir angrepet på er urimelig

Tuastad mener det må være lov å si at temaet kjønn og identitet er ekstremt betent, og at også rektor må få lov til å ytre dette.

— Mohn ble direkte oppfordret til å kommentere dette, og det er jo faktisk ingen tvil om at dette gjelder en særlig polarisert og hard debatt. Når rektor da skal kommentere det, er det logisk at begge sider omtales som parter i den betente debatten. Han kan jo ikke gå inn å ta stilling for de ene mot de andre.

— Ellers tenker jeg at denne saken illustrerer hvor viktig det er at alle, også vi på UiS, må strekke seg langt for å bevare et godt ytringsklima. Jeg opplever ikke at det er tilfelle nå for tiden. Et godt ytringsklima handler ikke bare om å kunne uttale meninger. Det handler også om at man ikke må tolke alt i verste mening, men generelt forsøke å være rause også med de vi er uenige med, sier Tuastad.

Dette sier Mohn

Klaus Mohn avviser at han har refset Kalvig.

— Verken jeg eller andre i UiS-ledelsen har refset Kalvig for hennes meninger eller for at hun deltar i debatten. Det er selvsagt ikke ekstremt å være faglig uenig, svarer rektor Klaus Mohn i en e-post til Khrono.

UiS-rektor Klaus Mohn forsvarer seg mot kritikken fra Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

— Jeg forstår at deltagelse i den harde debatten om kjønnsidentitet kan være en stor påkjenning, og er lei for at dette har ført til at hun nå sier opp stillingen som professor ved UiS.

Videre skriver Mohn at innlegget hans i Khrono i mars var hans svar på en direkte invitasjon fra Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen.

— De utfordret meg til å komme med innspill til hvordan vi kan få en forskningsdebatt der alle kan delta uten ytringsfrykt. Ytringsfrihet er en hjertesak for meg, og derfor ville jeg ikke skygge unna, skriver Mohn.

— Uten å gå inn i saksfeltet drøftet jeg utviklingen i debattklimaet. Min opplevelse er at debatten om kjønnsidentitet er preget av polariserte grupper med kompromissløse posisjoner, mens den store hopen kvier seg for å delta. Da går vi glipp av de ulike synspunktene fra en veldig stor og moderat majoritet. Ytringsrommet blir dermed mindre, og det er synd i en viktig samfunnsdebatt. Jeg har ikke deltatt i fagdebatten rundt kjønnsforskning, og det er ikke mitt felt. Men jeg er opptatt av ytringsklima, og derfor svarte jeg på innlegget i mars.

svein erik tuastad klaus mohn universitetet i stavanger anne kalvig ytringsfrihet bjørn kvalsvik nicolaysen nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS