­— Rektor må ikke kalle det ekstremt å være uenig

Anne Kalvig sa i sommer opp professorstillingen sin ved Universitetet i Stavanger, blant annet etter det hun mener er manglende støtte fra rektor Klaus Mohn.

Kalvig mener at Mohn i et leserinnlegg i Khrono har slått fast at hun representerer en marginal og ekstrem gruppe, som ødelegger for opplyst samtale med sitt engasjement.

På Facebook har debatten rast, og en av dem som har kommentert er professor i lesevitenskap ved UiS, Bjørn Kvalsvik Nicolaysen.

— Det er bortimot ubegripelig at rektor kunne finne det for godt å refse Anne Kalvig, skriver Nicolaysen i et kommentarfelt på Kalvigs åpne Facebook-profil.

— Hva er poenget med akademia når slike mennesker, som har jobbet et helt liv med å forstå sine arbeidsfelt, ikke skal kunne uttrykke seg fritt? fortsetter den rutinerte professoren.

Nicolaysen understreker overfor Khrono at hovedpoenget hans er at han mener rektoren gikk altfor langt i måten han svarte Anne Kalvig og førsteamanuensis Kamilla Aslaksen på etter deres innlegg i Khrono i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.

Se Klaus Mohns svar på kritikken lenger nede i saken.

universitetet i stavanger

UiS-professor sier opp i protest. Oppgir trakassering som årsak

Kok i kommentarfeltene

Nicolaysen har i en årrekke tatt del i flere debatter innenfor akademia, blant annet i kjølvannet av Langeland-saken om trakassering av kvinner i akademia, og i andre debatter om for eksempel rasisme og forskningsetikk.

I leserinnlegget i Khrono som Anne Kalvig har tidligere har vist til skrev Klaus Mohn blant annet at han vegret seg for å ta del i debatten og at ordskiftet rundt kjønn og identitet har «gått av skaftet». 

Rektoren brukte formuleringen «to marginale grupper i hver sin skyttergrav», og nevnte også at «mindretallet som nå preger en del av debattene på sosiale medier, forvalter synspunkt og ytringer som er langt mer ekstreme enn det store flertallet.»

Kvalsvik Nicolaysen trekker paralleller til saken rundt Marie Smith-Solbakken, som oppsto ved UiS tilbake i 2020 og 2021. En fem år gammel forskningsartikkel om Alexander Kielland-ulykken hadde fått kritikk fra blant andre oljebransjekonsulent Graeme Dick, som sendte en omfattende klage til universitetet.

Mohn fikk kritikk for måten han håndterte klagen på. Rektoren ble beskyldt for ikke å støtte forskerne, noe som skapte reaksjoner, blant annet fra hovedtillitsvalgte ved UiS.

Professorater

Professorene som sa opp

— Må få ytre det de måtte ønske

Nicolaysen er kritisk til måten Mohn behandler sine ansatte på i media.

— Skal vi ha det slik at rektor går ut og kritiserer eller karakteriserer forskere som uttaler seg om kontroversielle tema i offentligheten? spør professoren, før han svarer seg selv med et klart og tydelig «nei».

Nicolaysen ønsker å fremme at han personlig er «knekkende likegyldig» til hvilken legning folk har, eller hvilken kjønnsidentitet folk ønsker å flagge.

— Slik sjenerer meg ikke i det hele tatt. Men andre, og særlig forskere som har grunnlag for å mene noe om dette, må få lov til å ytre det de måtte ønske om temaet uten at rektor skal karakteriserer uttalelsene deres eller plassere dem i bås.

— Har ikke også rektor ytringsfrihet?

— Jo, men da får han mene noe om selve saken. Ikke om alle de andre som mener noe om saken. Det er rett og slett ikke greit at en rektor kommenterer en forskers posisjon og situasjon, og forskerens deltagelse i en debatt. Anne Kalvig bør få mene hva pokker hun vil uten å bli refset av rektor. Det er hennes fulle  rett fra hennes perspektiv som religionsforsker, svarer Nicolaysen.

Han mener langt flere forskere har rett til å uttale seg i debatten om kjønn og identitet  enn de som er rene kjønnsforskere.

Ikke ekstremt å være uenig

— Ta Anne Kalvig som et eksempel. I 25 år har hun forsket innenfor religionsvitenskap, og hun har forsket på tema med stor relevans for forståing av kjønn og identitet i nye settinger. Det samme kan man si om statsvitere, psykologer, medisinutdannede, litteraturvitere og medieforskere. Jeg kunne sikkert nevnt bortimot samtlige universitetsfag, ja, til og med teknologiske fag.

— Alle har en eller annen inngang til kjønn. Da kan det ikke være slik at den kun er den lille håndfullen av kjønnsforskere som skal få uttale seg om dette. Det er heller ikke slik at det nødvendigvis er kjønnsforskerne som skal få definere hva kjønn er, fortsetter Nicolaysen.

Han er tydelig på at alle som har vært innom dette temaet på en eller annen måte må få delta i debatten.

— Og Klaus Mohn må ikke gå ut og kalle det ekstremt å være uenig, avslutter professoren.

Tuastad uenig

En som ikke er enig med Nicolaysen er tidligere styremedlem ved UiS, Svein Erik Tuastad, som mener kritikken mot Klaus Mohn er urettferdig. Som tidligere ansattrepresentant i styret, har han ikke alltid vært enig med rektor, vedgår statsviteren selv.

— Rent prinsipielt så mener jeg at innflytelsen til vitenskapelig ansatte kunne vært større, sier Tuastad, før han peiler seg inn på Kalvig-saken.

— I denne saken synes jeg måten Mohn blir angrepet på er urimelig

Tuastad mener det må være lov å si at temaet kjønn og identitet er ekstremt betent, og at også rektor må få lov til å ytre dette.

— Mohn ble direkte oppfordret til å kommentere dette, og det er jo faktisk ingen tvil om at dette gjelder en særlig polarisert og hard debatt. Når rektor da skal kommentere det, er det logisk at begge sider omtales som parter i den betente debatten. Han kan jo ikke gå inn å ta stilling for de ene mot de andre.

— Ellers tenker jeg at denne saken illustrerer hvor viktig det er at alle, også vi på UiS, må strekke seg langt for å bevare et godt ytringsklima. Jeg opplever ikke at det er tilfelle nå for tiden. Et godt ytringsklima handler ikke bare om å kunne uttale meninger. Det handler også om at man ikke må tolke alt i verste mening, men generelt forsøke å være rause også med de vi er uenige med, sier Tuastad.

Dette sier Mohn

Klaus Mohn avviser at han har refset Kalvig.

— Verken jeg eller andre i UiS-ledelsen har refset Kalvig for hennes meninger eller for at hun deltar i debatten. Det er selvsagt ikke ekstremt å være faglig uenig, svarer rektor Klaus Mohn i en e-post til Khrono.

— Jeg forstår at deltagelse i den harde debatten om kjønnsidentitet kan være en stor påkjenning, og er lei for at dette har ført til at hun nå sier opp stillingen som professor ved UiS.

Videre skriver Mohn at innlegget hans i Khrono i mars var hans svar på en direkte invitasjon fra Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen.

— De utfordret meg til å komme med innspill til hvordan vi kan få en forskningsdebatt der alle kan delta uten ytringsfrykt. Ytringsfrihet er en hjertesak for meg, og derfor ville jeg ikke skygge unna, skriver Mohn.

— Uten å gå inn i saksfeltet drøftet jeg utviklingen i debattklimaet. Min opplevelse er at debatten om kjønnsidentitet er preget av polariserte grupper med kompromissløse posisjoner, mens den store hopen kvier seg for å delta. Da går vi glipp av de ulike synspunktene fra en veldig stor og moderat majoritet. Ytringsrommet blir dermed mindre, og det er synd i en viktig samfunnsdebatt. Jeg har ikke deltatt i fagdebatten rundt kjønnsforskning, og det er ikke mitt felt. Men jeg er opptatt av ytringsklima, og derfor svarte jeg på innlegget i mars.