DEBATT ● Brønnick og Tuastad

Kritikken mot rektor Mohn i Kalvig-saken er urimelig

«Vi må kunne skille på å være kritisk til debattformen og enkeltpersoners meninger,» skriver Kolbjørn Kallesten Brønnick og Svein Tuastad. 

Kolbjørn Kallesten Brønnick (t.v.) og Svein Tuastad, tidligere styrerepresentanter for vitenskaplig tilsatte i UiS-styret, mener at to misforståelser er i ferd med å feste seg.
Kolbjørn Kallesten Brønnick
Tidligere styremedlem Kolbjørn Kallesten Brønnick
Svein Tuastad
Tidligere styremedlem Svein Tuastad
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det vakte oppsikt da Anne Kalvig nylig sa opp stillingen sin som professor i religionsvitenskap ved UiS. Påstander fra UiS-rektor Klaus Mohn i Khrono var blant grunnene til oppsigelsen, sa hun i et intervju i Stavanger Aftenblad. Intervjuet ble fulgt opp av andre media, i Khrono (24.08) og så i en lederartikkel av Magne Lærø i Dagens Perspektiv, samt i ulike spredninger av denne i sosiale medier.

Slik vi ser det, er to misforståelser i ferd med å feste seg. Den ene er at Mohn og UiS-ledelsen refser ansatte som fremmer kontroversielle meninger. Dette har ikke skjedd, slik vi vurderer det. Mohns innlegg i Khrono handlet om debattform i ordskiftet om kjønn og identitet og konsekvenser for ytringsrommet. Det er altså ikke slik at noen fra UiS sin ledelse har kritisert ansatte for å ytre det noen kunne oppfatte som kontroversielle meninger.

Den andre misforståelsen gjelder at Mohn og UiS har gjort en innholdsmessig vurdering av meninger. I debatten etter Kalvigs oppsigelse kan en få inntrykk av at Mohn og UiS har vurdert meninger om kjønn og identitet og utøvd meningssensur omkring antall kjønn og kjønnsidentitet. Dette finner vi ingen eksempler på.

I Khrono-innlegget skrev Mohn at diskusjonen om kjønn og identitet har en form som virker ekskluderende. Vi har fulgt med på denne debatten i lengre tid og synes Mohn treffer godt. Den saklige diskusjonen om kjønn, identitet og transpersoner stopper opp, og det ender ofte opp med polariserende formuleringer, stråmannsargumenter og tidvise personangrep. Det fremmer ikke en god akademisk debatt om kjønnsidentitet.

Å problematisere en debatt på grunn av for mange innslag av hets og manglende tillit mellom deltakerne, er ikke det samme som å kritisere enkeltpersoners prinsipielle standpunkter. Kjernespørsmålet når det gjelder Mohn og universitetsledelsens rolle er derfor: Bør en rektor og andre som setter ytringsfriheten høyt, kunne problematisere polarisering og en hetsende debattform? Er dette det samme som å kritisere meningene til de som aktivt deltar i den opphissede debatten?

Svaret på det siste må være nei. Vi må kunne skille mellom å være kritisk til debattformen og enkeltpersoners meninger. Et offentlig utvalg ledet av Anine Kierulf leverte 21. mars i fjor fra seg en utmerket rapport om akademisk ytringsfrihet (NOU 2022: 2). Mellom de viktige temaene som utvalget tok opp, var nettopp universitetsledelsens ansvar både når det gjelder å skape en god ytringskultur og samtidig verne om retten til å fremme skarpe, upopulære og kanskje av og til også tåpelige meninger. Som utvalget skriver: «Hvordan ledelsen kan bidra til mer formidling, god debattkultur, åpne debatter, og aksept for saklig, men skarp uenighet bør være gjenstand for vedvarende diskusjon».

Utvalget har laget et eget sett ytringsvett regler for, som utvalget sier det, alle som er opptatt av god ytringskultur. Dette er gode regler. Vi bør streve etter å følge dem, noen hver av oss.

  • Bruk ytrings- og informasjonsfriheten din, også utenfor fagfellesskapene.
  • Vær modig, saklig, ærlig og nøye med fakta.
  • Søk sannheten, støtt dem som formidler, og ønsk motstemmer velkommen.
  • Vær en åpen leser og lytter, en rimelig og raus kollega.
  • Tolk meningsmotstanderes argumenter på best mulig måte – for dem.
  • Ta ballen, ikke spilleren. Bruk flere argumenter, færre karakteristikker.
  • Det går an å være vennlig, selv om du er uenig.
  • Feil kan være viktige. Anerkjenn dem, hos deg selv og andre.
  • Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.
  • Presenter deg med omtanke, du er en ambassadør for akademia.

Slik vi forstår det, har Mohn forsøkt både å støtte retten til kontroversielle meninger samtidig som han forsøkte å dyrke fram en god debattkultur i tråd med Kierulfutvalgets rapport. Han bør fortsette med begge deler.

Viktig melding (30.08.23): Khrono har hatt problemer med kommentarfeltene under dette innlegget i dag, og vi er i kontakt med vår leverandør om saken. Kommentarfeltet skal være åpent, men kommentarer som ble lagt inn før midnatt må legges inn på nytt. Khrono modererer som vanlig kommentarfeltet i etterkant.

meninger kolbjørn kallesten brønnick klaus mohn debatt anne kalvig oppsigelse svein tuastad uis
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS