Debatt ● Kamilla Aslaksen

Hvorfor gir Kalvig opp akademia? Svar til Brønnick og Tuastad

Brønnick og Tuastad finner «ingen eksempler på» forsøk på å refse ansatte, men kan de da ha lest Mohns tekst?

Førsteamanuensis Camilla Aslaksen fortalte hvordan debattmotstandere har kontaktet arbeidsgiver Høgskolen i Innlandet fordi de misliker meningene hennes.
Når Anne Kalvig nå har sagt opp stillingen sin er det akademiske ytringsfellesskapet en modig, myndig og sylskarp kvinnestemme fattigere, skriver Kamilla Aslaksen.
Kamilla Aslaksen
Førsteamanuensis i nordisk litteratur, Høgskolen i Innlandet Kamilla Aslaksen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I et ifølge dem selv forsøk på å korrigere «misforståelser», skriver Kolbjørn Kallesten Brønnick og Svein Tuastad et forsvar for Klaus Mohns fremferd mot tidligere UiS-ansatte Anne Kalvig. Jeg kjenner denne saken bedre enn de fleste, da jeg har vært Kalvigs medforfatter på en rekke artikler, og jeg vil her komme med en del oppklaringer.

8. mars svarte Kalvig og jeg på en bekymring fremsatt av Knut Olav Åmås og delt av Klaus Mohn i sosiale medier, om hvordan en hel generasjon i akademia, og særlig kvinner, nå ser ut til å forsvinne fra den offentlige debatten. Vi knyttet i vårt innlegg dette an til den vanskelige debatten om kjønn, som vi begge har stått i, og ba om innspill til hvordan akademikere kan bidra til en «faglig, fryktløs og kunnskapsbasert debatt om kjønn». At debatten om kjønn har låst seg, er det altså ingen som er uenig i. Spørsmålet er hvordan vi kan åpne den igjen.

I stedet for å holde seg til det som var temaet, som var vilkår for god akademisk debatt redaktørstyrte medier, valgte Mohn å svare med en 9000 tegn lang tekst om i hovedsak sosiale medier. Etter Mohns innlegg skrev jeg et svar til ham i Khrono, la meg sitere fra det:

«Dessverre bidrar rektor Klaus Mohns svar til å forsterke de bekymringene vi reiste. Mohn skriver om algoritmenes herjinger og om stempling, personangrep og sjikane i sosiale mediers rennesteiner. […] Vårt anliggende er akademisk ytringsfrihet, den som skal finne sted i redaktørstyrte medier og fora, og da ikke så mye vår egen eller rektorers frihet, men ytringsfriheten som verdi i seg selv. Uten meningsbrytning stagnerer akademia, i ethvert argument kan det være noe som ikke holder mål. Motargumenter kan hjelpe oss til å se det, og slik øke kunnskap og innsikt. Når Mohn, i stedet for å svare oss på modent vis, påstår at vi holder oss med gisler, begår personangrep og er «uhøvelege» og «usømelege», bidrar han til det motsatte av ytringsfrihet, nemlig ytringsfrykt og selvsensur.»

Mohn svarte dessverre aldri på innlegget mitt. I stedet publiserte Khrono et personangrep rettet mot Kalvig og meg, fra en annen akademiker, der det hevdes at vi ikke fortjener respekt som forskere, og der det framholdes at det er «forskningsetisk problematisk» å være uenig med sin egen rektor offentlig (sic). Kanskje bør slikt vrøvl overses, men teksten er så grovt defamatorisk, sjikanerende og full av usannheter og stråmenn at vi så oss nødt til å klage Khrono inn for PFU for brudd på Vær varsom plakaten. Der er klagen nå til behandling. Uaktet utfallet i PFU klarte redaktørstyrte Khrono med publiseringen å kjøre vårt forsøk på en kunnskapsbasert debatt om kjønn i grøfta.

Men tilbake til Mohn. Når Mohn ikke vil svare oss og oppklare selv, må vi andre faktisk snakke om hvorfor han valgte å avspore debatten om det akademiske ytringsklimaet og føre den over på sosiale medier og twitter-troll. La meg komme med et forslag: Kan det ha vært for derved å åpne opp for den «both-sides» retorikken som gjennomsyrer hans innlegg? Den som leser innlegget til Mohn nøye, vil se at det underveis skjer en snedig glidning, der leseren på et tidspunkt ikke lenger vet om han snakker om og til nett-troll, eller til kvinner i akademia. Men, som det står i en kommentar under Brønnick og Tuastads innlegg, gir teksten deres utelukkende mening om man forutsetter som premiss at Mohn ikke henviste til oss. Mohns innlegg er imidlertid direkte henvendt til oss fra første setning, og han kommer med en rekke karakteristikker av mennesker som oss, vi som ytrer at kjønn er virkelig og betyr noe og som ber om en åpen og saklig akademisk diskurs om kjønn. Mohn påstår at det er «ingen vaksne heime» hos oss, at vi kommer med «usaklege utfall og personkarakteristikkar» og «knallharde personretta åtak av alt som luktar av motstand», ja at vårt engasjement i debatten faktisk fører til at «ein tapar stemmer i ordskiftet». Brønnick og Tuastad finner «ingen eksempler på» forsøk på å refse ansatte, men kan de da ha lest Mohns tekst?

Jeg vet ikke hvilke erfaringer Brønnick og Tuastad har med å stå i debatt. Jeg har lang slik erfaring, og det har ikke minst Anne Kalvig. Ingen av oss har før opplevd noe i nærheten av hva det innebærer å stå i debatten om kjønnsidentitetsideologi, den nye kjønnstroen. Det som er sikkert, er at Kalvig aldri har drevet med personkarakteristikk av meningsmotstandere, som hun ellers har hatt nok av. Tvert imot har Kalvig i hele sitt voksne liv stått støtt, saklig og uredd i en rekke kontroversielle debatter, både som forsker og som politiker. Hun har fulgt alle de utmerkede rådene i Kierulf-utvalgets rapport, før utvalget utarbeidet dem. Om Mohn er uenig i dette, og mener karakteristikkene i sin egen tekst passer bedre, at Kalvig (og jeg) for eksempel kommer med «knallharde personretta åtak av alt som luktar av motstand», bør han dokumentere det.

Kalvig har også forklart til medier som har henvendt seg til henne, og på sin facebookside, at oppsigelsen har sammenheng med at hun er blitt framstilt som høyreekstrem og strukturell voldsutøver i kjønnsforskeres vitenskapelige publikasjoner; har opplevd at hennes klage til forskningsetisk råd ved UiS, på om det er redelig forskning å male henne som høyreekstrem, bli avvist; blitt gitt skylden og meldt til politiet for at kolleger som har fremstilt henne som høyreekstrem har et utfordrende arbeidsmiljø; samt vært utsatt for mobbing personsjikane i sosiale medier, av kollegaer. Alt dette vitner om et dysfunksjonelt arbeidsmiljø, som Kalvig har varslet om, og som i siste instans er Mohns ansvar. Det gjør hans offentlige irettesetting av Kalvig desto alvorligere.

Likevel, og det viktigste av alt, skriver Kalvig, er at hun ser at akademia ikke er interessert i selve argumentene hun (og jeg) framfører, noe denne debatten demonstrerer.

Det er på bakgrunn av alle disse forholdene at Kalvig ikke lenger vil være professor ved UiS og gir opp akademia. Dermed er det akademiske ytringsfellesskapet en modig, myndig og sylskarp kvinnestemme fattigere.

svein tuastad anne kalvig debatt kamilla aslaksen klaus mohn kolbjørn kallesten brønnick meninger oppsigelse universitetet i stavanger uis
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS