språkpolitikk

Utvalg vil ha norsk inn i engelske avhandlinger

Kun fem prosent av de engelske doktoravhandlingen ved Universitetet i Bergen har et norsk sammendrag. Nå vil språkpolitisk utvalg endre regelverket.

Endre Brunstad og Språkpolitisk utvalg ved Universitetet i Bergen håper på å se mer norsk i ph.d.-avhandlinger.
Publisert

«Alle ph.d.-avhandlinger skal ha et sammendrag både på norsk og engelsk.» står det i de språkpolitiske retningslinjene for Universitetet i Bergen (UiB), vedtatt av universitetsstyret. Samtidig har Språkpolitisk utvalg ved UiB funnet ut at kun fem prosent av de engelskspråklige ph.d.-avhandlingene har et sammendrag på norsk.

— De fleste avhandlingene er skrevet på engelsk, men vi ser at disse retningslinjene ikke blir praktisert. Tilbakemeldingene fra instituttene er at dette må inn i ph.d.-reglementet for at det skal bli fulgt, forklarer Endre Brunstad, leder av språkpolitisk utvalg ved UiB.

Uavhengig av statsborgerskap

Våren 2021 utførte utvalget en spørreundersøkelse blant instituttlederne ved UiB. Det var da de fikk tilbakemelding om at reglementet må endres. I august ba de universitetsstyret om å justere dette. Siden har det vært oppe i forskningsutvalget ved UiB før det skal etter planen skal opp på styremøte i starten av 2022.

— Noen vil nok spørre hva dette betyr for de utenlandske stipendiatene. For vår del så tenker vi at dette ikke er et spørsmål om statsborgerskap. Skal vi skille på det nivået blir det problematisk. Vi tenker heller at det er et krav til fagmiljøene om å hjelpe. Ifølge universitets- og høgskoleloven har UiB et ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk, sier Brunstad.

Vi tenker heller at det er et krav til fagmiljøene om å hjelpe.

Endre Brunstad, leder språkpolitisk utvalg ved UiB

Som Khrono har skrevet før, kom Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) med en rapport som viser at de fleste universitetene og høyskolene i landet har strategier for språk, men de blir ikke brukt.

— Språkpolitiske retningslinjer kan ikke leve for seg selv. Det må inn i andre retningslinjer og styringsstrategier. Det er mitt utgangspunkt for at vi kommer med forslag om det for UiB nå, sier Brunstad.

Ifølge statistikk fra NIFU ble det i 2020 avlagt 242 doktorgrader ved UiB. Første halvdel av 2021 viser statistikken at kun 7 prosent av 898 avhandlinger i hele Norge var skrevet på norsk.

Må lage nye ord

Forslaget til språkutvalget er nå på høring ved UiB. Det medisinske fakultet er blant dem som sier at de støtter forslaget til endring av regelverket. Fra det samfunnsvitenskapelige fakultetet har det kommet et innspill om at mange fagbegreper ikke har etablerte oversettelser til norsk.

— Da er dette ord som må lages av fagmiljøet. Det er slik fagspråk har utviklet seg, og slik det vil utvikle seg i fremtiden også, svarer Brunstad.

Konkret ønsker de at nåværende reglement med «fakultetene selv bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling» forblir, men at det også legges til «avhandlingen skal inneholde et sammendrag på engelsk og norsk.» Fra før av ligger det også inne et krav om at det skal lages en pressemelding om doktorgraden på norsk også.

— I prinsippet er det allerede vedtatt i retningslinjene, men for at det skal bli fulgt må det inn i andre dokumenter også, sier lederen for UiBs språkpolitiske utvalg.

Powered by Labrador CMS