DoKtorgrader

Mot nye rekorder i 2021

Tall for første halvår 2021 tyder på at det blir rekord i antall avlagte doktorgrader i år. Andelen med utenlandsk statsborgerskap er også i svak vekst.

De store breddeuniversitetene dominerer med tanke på avlagte doktorgrader. 28 prosent som disputerte våren 2021 gjorde det ved universitetet i Oslo.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I første halvår 2021 ble det avlagt 898 doktorgrader ved norske læresteder. Det er 51 flere enn samme periode året før, eller en økning på 6 prosent.

Doktorgrader 2020 - 1. halvår 2021 etter lærested

Institusjon Hele 2020 1.halvår 2020 1.halvår 2021
Universitetet i Oslo497264254
NTNU406202235
Universitetet i Bergen242134139
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet1176368
Universitetet i Stavanger743929
NMBU663042
Universitetet i Agder512727
OsloMet - storbyuniversitetet311423
Universitetet i Sørøst-Norge291817
Høgskolen i Innlandet25810
Nord universitet18713
Norges Handelshøyskole13115
Norges idrettshøgskole1165
VID vitenskapelige høgskole1036
Arkitektur- og designhøgskolen736
Handelshøyskolen BI746
Kunsthøgskolen i Oslo751
Norges musikkhøgskole722
Høgskolen i Molde632
Høgskulen på Vestlandet623
MF vitenskapelig høyskole424
Høgskulen i Volda--1
Totalt1 634847898

Kilde: Nifu, doktorgradsstatistikken

Det ble satt nye årsrekorder i antall doktorgrader både i 2018, 2019 og sist i 2020 med 1 634 nye doktorander. Doktorgradstallene for første halvår 2021 tyder på at økningen fortsetter, også i år, skriver Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i sin nye doktorgradsstatistikk.

Flere med utenlandsk statsborgerskap

De nye tallene fra Nifu viser at blant de nye doktorene våren 2021, var det 43 prosent utenlandske statsborgere.

Nifu trekker fram at andelen har økt i mange år, men siden rekordåret 2018 (42 prosent) har den vært stabil på omkring 40 prosent. Prosentandelen for første halvår 2021 viser igjen vekst.

Andelen utenlandske statsborgere varierer også mye mellom fagområdene. Innen matematikk, naturvitenskap og teknologi var andelen utenlandske statsborgere henholdsvis 66 og 60 prosent første halvår 2021. Innen samfunnsvitenskap var kun 27 prosent av doktorene utenlandske statsborgere, og 29 prosent innen medisin og helsefag, skriver Nifu.

7 prosent på norsk

De aller fleste doktorgradsavhandlingene skrives på engelsk, og andelen norskspråklige avhandlinger blir stadig mindre.

Første halvår 2021 var tallet på norskspråklige avhandlinger 7 prosent, dette er ned fra ca 15 prosent, som var tallene på 1990- og 2000-tallet.

De avleverte avhandlingene som er skrevet på norsk leveres i hovedsak innen samfunnsvitenskap eller humaniora og kunstfag.

Like mange kvinner som menn

Siden 2012 har det vært jevn kjønnsbalanse blant de nye doktorene. Tallene viser likevel store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, der noen har en relativt jevn kjønnsfordeling, mens andre har store ujevnheter.

Innen teknologi var kun 24 prosent av doktorene kvinner, mens kvinnene utgjorde hele 65 prosent av de nye doktorene innen medisin og helsefag.

Første doktorgrad i Volda

De store breddeuniversitetene står for de aller feste doktorgradene. Blant de som disputerte i første halvår 2021, avla 28 prosent sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo, 26 prosent ved NTNU og 15 prosent ved Universitetet i Bergen.

De siste årene har antall læresteder med egne doktorgradsprogram økt. Høgskulen i Volda hadde for eksempel sin første disputas på eget doktorgradsprogram første halvår 2021.

Ingen synlige koronakonsekvenser

Doktorandene bruker i gjennomsnitt 4,9 år fra de starter utdanningen til innlevering av avhandling (2013–2020).

Doktorgrader 1. halvår 2021 etter fagområde og antall doktorander

Fagområde Kvinner Menn Norske statsborgere Utenlandske statsborgere
Humaniora og kunstfag46334930
Samfunnsvitenskap1088213852
Matematikk og naturvitenskap7110961119
Teknologi361156091
Medisin og helsefag1789619579
Landbr.fag/veterinærmed.13111212
Totalt452446515383

Kilde: Nifu, doktorgradsstatistikken

Nifu viser til at den største gruppen blant de som avla sin doktorgrad første halvår 2021 startet ph.d.-utdanningen i 2015, 2016 eller 2017, og at tallene for første halvår 2021 ikke viser store endringer i gjennomføringstiden.

Så langt er det ingen synlige tegn på at koronapandemien har påvirket gjennomsnittlig gjennomføringstid, mener Nifu.

Nifu trekker samtidig fram at gjennomføringstiden er noe ulik mellom fagområdene. Innen samfunnsvitenskap og humaniora og kunstfag bruker doktorene lengst tid, henholdsvis 5,5 og 5,3 år, mens doktorandene innen- for teknologi er raskest, og bruker i snitt 4,5 år.

Kvinner bruker i gjennomsnitt noe lengre tid enn menn. Det gjelder innenfor alle fagområder.

Powered by Labrador CMS