Mot nye rekorder i 2021

I første halvår 2021 ble det avlagt 898 doktorgrader ved norske læresteder. Det er 51 flere enn samme periode året før, eller en økning på 6 prosent.

Det ble satt nye årsrekorder i antall doktorgrader både i 2018, 2019 og sist i 2020 med 1 634 nye doktorander. Doktorgradstallene for første halvår 2021 tyder på at økningen fortsetter, også i år, skriver Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i sin nye doktorgradsstatistikk.

Flere med utenlandsk statsborgerskap

De nye tallene fra Nifu viser at blant de nye doktorene våren 2021, var det 43 prosent utenlandske statsborgere.

Nifu trekker fram at andelen har økt i mange år, men siden rekordåret 2018 (42 prosent) har den vært stabil på omkring 40 prosent. Prosentandelen for første halvår 2021 viser igjen vekst.

les også

52 søkarar til stipendiat­stilling – ingen er norske

Andelen utenlandske statsborgere varierer også mye mellom fagområdene. Innen matematikk, naturvitenskap og teknologi var andelen utenlandske statsborgere henholdsvis 66 og 60 prosent første halvår 2021. Innen samfunnsvitenskap var kun 27 prosent av doktorene utenlandske statsborgere, og 29 prosent innen medisin og helsefag, skriver Nifu.

7 prosent på norsk

De aller fleste doktorgradsavhandlingene skrives på engelsk, og andelen norskspråklige avhandlinger blir stadig mindre.

Første halvår 2021 var tallet på norskspråklige avhandlinger 7 prosent, dette er ned fra ca 15 prosent, som var tallene på 1990- og 2000-tallet.

De avleverte avhandlingene som er skrevet på norsk leveres i hovedsak innen samfunnsvitenskap eller humaniora og kunstfag.

Like mange kvinner som menn

Siden 2012 har det vært jevn kjønnsbalanse blant de nye doktorene. Tallene viser likevel store variasjoner innenfor de ulike fagområdene, der noen har en relativt jevn kjønnsfordeling, mens andre har store ujevnheter.

Innen teknologi var kun 24 prosent av doktorene kvinner, mens kvinnene utgjorde hele 65 prosent av de nye doktorene innen medisin og helsefag.

Første doktorgrad i Volda

De store breddeuniversitetene står for de aller feste doktorgradene. Blant de som disputerte i første halvår 2021, avla 28 prosent sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo, 26 prosent ved NTNU og 15 prosent ved Universitetet i Bergen.

De siste årene har antall læresteder med egne doktorgradsprogram økt. Høgskulen i Volda hadde for eksempel sin første disputas på eget doktorgradsprogram første halvår 2021.

les også

Satte doktorgrads­­rekord trass i koronaåret

Ingen synlige koronakonsekvenser

Doktorandene bruker i gjennomsnitt 4,9 år fra de starter utdanningen til innlevering av avhandling (2013–2020).

Nifu viser til at den største gruppen blant de som avla sin doktorgrad første halvår 2021 startet ph.d.-utdanningen i 2015, 2016 eller 2017, og at tallene for første halvår 2021 ikke viser store endringer i gjennomføringstiden.

Så langt er det ingen synlige tegn på at koronapandemien har påvirket gjennomsnittlig gjennomføringstid, mener Nifu.

Nifu trekker samtidig fram at gjennomføringstiden er noe ulik mellom fagområdene. Innen samfunnsvitenskap og humaniora og kunstfag bruker doktorene lengst tid, henholdsvis 5,5 og 5,3 år, mens doktorandene innen- for teknologi er raskest, og bruker i snitt 4,5 år.

Kvinner bruker i gjennomsnitt noe lengre tid enn menn. Det gjelder innenfor alle fagområder.

les også

Dette øyeblikket gjør at Heidi Holmen skiller seg ut