Utsatt for drapstrusler og kjønnsdiskriminering fordi hun forsker på klima

— Klimasaken er en utrolig viktig sak, også for meg personlig. Jeg føler som klimaforsker at jeg bidrar med noe som er svært viktig. Medaljens bakside er at jeg får ganske mye hets, sier seniorforsker Helene Muri ved NTNU til Khrono.

I et debattmøte i regi av Khrono og NTNU torsdag fortalte hun, sammen med to andre forskere, hva det koster å presentere forskningsresultater og meninger som ikke alle liker. 

Oppskrift på selvmord

Etter mange år som klimaforsker har hun opplevd å få kraftige reaksjoner etter å ha uttalt seg i media: trusler, telefonoppringinger, ubehagelige henvendelser til familiemedlemmer og kvinnediskriminerende karakteristikker

— Jeg får kommentarer på alt fra at jeg er ei dum, stygg kjerring som burde overlate forskningen til menn, til drapstrusler og detaljert oppskrift på hvordan jeg bør ta livet mitt. Det er mye som er veldig ekstremt.

Til vanlig er Muri seniorforsker ved Program for industriell økologi ved NTNU. Hun var medforfatter av den sjette hovedrapporten til FNs klimapanel, hun har doktorgrad i atmosfærisk, oseanografisk og planetarisk fysikk fra Oxford University, og er utdannet meteorolog. 

— Faglig uenighet er helt i orden, og det er positivt å ha en saklig faglig debatt, men å oppleve hets er ikke greit. Det er belastende å måtte leve med at trusler kan komme etter at jeg har uttalt meg om klimaforskning, sier hun. 

akademisk ytringsfrihet

De formidler det kontroversielle: — En del av forskernes arbeid er å utfordre sannheten

Beskyldes for å spre gift

Direkte drapstrusler skjer heldigvis ikke så ofte, forteller klimaforskeren. De har blitt framført på ulike plattformer og via e-post. Noen av dem kommer fra folk som bor i andre verdensdeler. Da er det betryggende at det blir en dyr og vanskelig reise for dem hvis de skal iverksette truslene.

— Jeg får også ulike telefoner med ulike typer falske anklager. Jeg har for eksempel forsket en del på luftfart. I høst ringte flere folk og beskyldte meg for å ta fly for å spre gift og lage kondensstriper. 

«Chemtrails» er en teori om at kondensstriper fra fly inneholder farlige stoffer som bevisst blir sprøytet ut i lufta og som avtegner seg som striper på himmelen. 

— Hva gjør du når du får slike telefoner?

— Jeg prøver å forstå hvem det er som ringer, hvorfor, og å få til en dialog. Jeg merker fort om folk er åpen for dialog eller snakker til deg. Noen som ringer, er oppriktig bekymret. Da forklarer jeg at slike «chemtrails» ikke finnes og forklarer på en saklig måte hvordan det henger sammen.

— Men det har også vært oppringing fra noen falske nyhetssider på norsk, som har oppført seg passivt-aggressivt og truende på telefonen. Deretter har de gitt en uriktig beskrivelse av samtalen på falske nyhetssider. Det er særlig ubehagelig når de ringer på privaten. 

khrono helg

Naturen har krympa, seier Dag O. Hessen. Men på tur på ungdommens stiar møtte han noko han ikkje har møtt før

Ringte hver dag i en lang periode

Noen går enda et skritt lengre: De kontakter familiemedlemmer. 

— De har blitt oppringt og fortalt at nå har det rablet for meg og at de må ta en alvorsprat med meg. Det er ubehagelig for dem å få slike telefoner. 

Familien og hennes egen sikkerhet kommer først, understreker Helene Muri. Klimasaken kommer som nummer to. Hun har valgt eget yrke og valgt å snakke om faren ved klimaendringer, det har ikke familien. 

For å beskytte seg, har hun et hemmelig privatnummer og et sikkerhetssystem i huset. I tillegg har hun tatt noen runder med arbeidsgiver om ikke å dele ut det private nummeret verken på nettsider eller til folk som spør. 

— På den forrige arbeidsplassen min var det en mann som ringte kontorlinja hver eneste dag i en lang periode. Det ringte konstant til jeg svarte. 

Mannen som ringte som besatt, var pensjonist. Muri forteller at han ville diskutere fag, men var ikke villig til å lytte. Dessuten var det helt umulig å få rundet av samtalen. 

— Det ble ganske slitsomt. 

Det europeiske forskningsråd

For første gang blir en norsk forsker visepresident i ERC

Menn blander inn kjønn

Slitsomt må det også ha vært å motta oppskrift på hvordan klimaforskeren bør ta livet sitt.

— Det var noen meldinger jeg fikk. Responsen var at jeg ikke var verdt lufta jeg pustet inn og derfor burde ta mitt eget liv. Da kom det ei oppskrift på hvordan jeg skulle gå fram. Det var svært ubehagelig.

— Melder du fra til politiet når du får trusler?

— Jeg vurderer fra sak til sak. Er det alvorlige trusler, så gjør jeg det, men kommer de langt unna fra en annen verdensdel, så gir det en form for trygghet. 

Kommentarfeltene holder hun seg stort sett unna. Men hun får en del lengre e-poster med trakasserende innhold. Blir hun kalt dum og styggkjerring, lar hun det være med det. 

— Hva tenker du om de personene som sender det ubehagelige og truende meldinger?

— Det er forskjellig. De som ringer meg på telefon, er som regel kvinner. Det er på en måte positivt at de vil ha en dialog og høre hva jeg har å si. De ønsker svar og er bekymret. De kommentarene som handler om kjønn, kommer alltid fra menn. Det kan for eksempel være pensjonerte menn som har jobbet i petroleumsindustrien.

Noen av kommentarene gjør henne sint. 

— De jeg blir mest irritert på, er de som går på kjønn. De mener at jeg ikke har peiling og bør overlate forskningen til menn. Disse blir jeg sint på. 

Klimaforskning

Klimaforskere oppfordrer kolleger til sivil ulydighet

Forskere lar være å formidle

— Hvorfor er det enkelte som er så rasende at de tyr til volds- og drapstrusler, tror du?

— Det er sikkert sosiologer og psykologer som kan svare bedre på det. Men man kan jo lure på hvorfor folk reagerer så sterkt. Klimasaken er blitt mer og mer polariserende, og det er lettere å akseptere at folk oppfører seg dårlig på sosiale medier og på internett. Godt takt og tone forsvinner fort i debatten og det går lett over til stygg ordbruk. Det er en del konspirasjonsteorier og trumpisme. Nivået har eskalert nedover.

Ikke alle forskere står i det, som Helene Muri. Ifølge en rapport som Institutt for samfunnsforskning la fram i 2021, lar nesten halvparten av forskerne være å formidle forskningsfunn i offentligheten. Forskerne frykter tabloide vinklinger i media, konflikt med kolleger, hets, trusler og offentlig kritikk i forbindelse med å ytre seg offentlig, het det i rapporten som Khrono omtalte. 

De som forsket på innvandring og kjønn oppga oftest at de begrenser formidlinga. Dette av frykt for tabloide medier, frykt for hets og trusler og fordi temaet er politisk kontroversielt. 

klima

Angrer ikke på at de gikk til aksjon mot «Skrik»

Lar seg ikke skremme til taushet

Samme år la instituttet fram en annen undersøkelse om hva det er som gjør at folk hisser seg opp i nettdebatter. Bare 1 til 2 prosent av befolkninga oppga at de selv driver med netthets. De som deltar i opphissende nettdebatter har en sterk opplevelse av at noe truer og at folk må bli klar over hva sannheten er, skrev forskning.no i sin omtale av rapporten. Motiver nettdebattantene ga var at de har en politisk og ideologisk agenda, de ønsker å opplyse og de taler for dem som ikke tør å ytre seg. 

Noen deltar i kommentarfelt fordi det er et underholdende tidsfordriv. 

I kjølvannet av torsdagens debatt om akademisk ytringsfrihet, er Helene Muri forberedt på at det kan komme ubehagelige reaksjoner, igjen. 

— Nesten hver eneste gang jeg deltar på noe, så får jeg negativ respons. Jeg stiller opp på mye, men ikke alt. Stiller jeg opp, vet jeg at de negative reaksjonene kommer. Da må jeg ha kapasitet til å takle dem, og det er ikke alltid jeg orker å stå i det. Men i sum så gjør de ikke at jeg tier stille. Klimakampen er så utrolig viktig og den må komme først. Om folk prøver å tie oss med trusler og hets, så skal de ikke lykkes.