De formidler det kontroversielle: — En del av forskernes arbeid er å utfordre sannheten

Klima og ME. Ulv og kjønn. Eller kjernekraft og havbunnsmineraler. Det er noen av temaene der temperaturen lett blir høgere enn i andre ordskifter.

— Jeg går ut og ytrer meg om ting jeg brenner for og som jeg tror er viktig. Fri meningsytring er noe av det viktigste ved et universitet, sier Egil Tjåland.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, og har lenge vært tilhenger av å utvinne mineraler fra havbunnen. Ikke ukontroversielt, selv om Stortinget sa ja til gruvedrift på havbunnen tidlig i januar. 

Det kan også nevnes at Tjåland i 2016 var på delegasjonsreise til Israel for å undersøke mulighetene for samarbeid — noe han fikk kritikk for.

— Det å få kritikk er bare sunt. Jeg mener at man må svare der det som påpekes er feil, og slik kan man forsvare sitt syn, sier Tjåland.

Mandag er han en av paneldeltakerne når Khrono i samarbeid med NTNU avslutter Khronos tiårsjubileum og inviterer til debattmøte om akademisk ytringsfrihet. Dette blir en rapport fra frontlinjene når støvet har lagt seg etter Anne Borgs feilskjær og ett år etter at to ytringsfrihetsutredninger ble lagt frem.

Debatten går live fra Dokkhuset i Trondheim, og er du ikke der fysisk, kan du se debatten på Khrono fra klokken 18.

Akademisk ytringsfrihet

Refset egne ansatte for å omtale konsulentrapport som bestillingsverk

— Skal si det man mener

Hva koster det å presentere forskningsresultat og meninger ikke alle liker?

Khrono har tidligere skrevet blant annet at forsker er forsker verst, og om debatter det kan være krevende å stå i.

I desember 2023 var det kjernekraft som var utgangspunktet da NTNU-rektor Anne Borg gikk av. Hun hadde kritisert to unge NTNU-forskere, som igjen hadde kritisert en debatt om nettopp kjernekraft.

«Det er ikke lenge siden kjernekraft var et skjellsord kun forbigått av atomvåpen og nazist. Jeg har selv holdt innlegg hvor folk smilte og lo forsiktig. Det gjør de ikke lengre. Debatten i Norge har kommet et godt stykke, men vi hadde nylig en rektor som gikk av pga. bieffekter av denne debatten. Jeg kjenner folk i flere norske universiteter og forskningsinstitusjoner som ikke tør si hva de mener verken på sosiale media, på jobb eller i leserinnlegg», skriver professor Jan Emblemsvåg i et innlegg i Khrono.

— Har du opplevd trolling eller ubehag?

— Ja, det har jeg. Det gjør ikke meg noe, men det er trist når det man diskuterer er viktig for landet. Jeg svarer saklig, de som driver med trolling prøver jeg å parkere på den måten, sier Emblemsvåg til Khrono.

Debatt ● jan. emblemsvåg

Hvorfor evner ikke Norge å ha en saklig debatt om kjernekraft?

Før han ble professor ved NTNU, var han i mange år leder i industrien. Da kunne han ikke snakke like åpent offentlig som han kan nå, sier han.

— Av kommersielle hensyn var det mer begrenset hva man kunne si. Men jeg mener at litt av samfunnsfunksjonen til en universitetsansatt er å si det man mener og å være uenig i det andre sier. Men det man sier skal være riktig etter beste evne, sier Emblemsvåg.

Han sier at tilbakemeldingene han får er varierte.

— Noen velger å bli sure. Men jeg kjenner blant annet mange som jobber med vindkraft, og vi har en god tone.

Men en ting reagerer Emblemsvåg på: At noen velger å bruke egen tittel i en debatt for å holde andre nede. Det kan komme til uttrykk enten ved at man bruker egen professortittel, eller at man bruker manglende doktorgrad eller doktorgrad innen feil fagfelt, for å karakterisere meningsmotstanderen.

— Å bruke tittel til å holde andre nede, er toskeskap, sier Emblemsvåg.

I innlegget skriver han at han og andre opplever at det brukes negativt ladede ord om dem som jobber med kjernekraft, som om de har verdimessig forkvaklede syn.

30.000 følgere

Egil Tjåland har 30.000 følgere på LinkedIn. Men trolling i sosiale media har han ikke opplevd, sier han. Han svarer på det meste, også de som er uenig med han.

— Det er nyttig for dem som følger med at det blir en debatt. Jeg tror også at når man selv er saklig, bli debatten sakligere.

— Er det tøffere å gå ut med kontroversielle synspunkt når du vet at meningsmotstanderne dine kan sitte på nabokontoret?

— Nei, det synes jeg ikke. Dersom man arbeider med ting som kan være kontroversielle, er de som er uenig rundt en i samfunnet, sier Tjåland.

Han mener at det å gå ut og ytre seg er en del av kontrakten mellom et universitet og samfunnet rundt.

— En del av forskernes arbeid er å utfordre sannheten. Det finnes ulike måter å gjøre dette på, noen skriver fagartikler. Men media kan også være en effektiv måte å få fram budskapet på.

Næringslivet

Flere tette bånd i NTNUs avtaler med næringslivet

Utsatt flere ganger

Debatten i Trondheim er planlagt flere ganger, første gang da Ola Borten Moe fremdeles var statsråd. Han takket den gang ja til å sitte i panelet. Nå stiller den nye-nye statsråden Oddmund L. Hoel sammen med konstituert NTNU-rektor Tor Grande, NHOs regiondirektør Guro Angell Gimse og Eirin Marie Skjøndal Bar, som er leder for Tekna ved NTNU.

I tillegg til Egil Tjåland skal klimaforsker Helene Østlie Muri og ulveforsker Hans Stenøien fortelle hva det koster å presentere forskningsresultater og meninger som ikke alle liker.

— Vi har mye å diskutere. En debatt om akademisk ytringsfrihet, konsekvensene av den og rammene rundt den er mer aktualisert enn noen gang. Ikke minst etter NTNU-rektor Anne Borgs avgang, sier Khrono-redaktør Tove Lie.

Jan Emblemsvåg har arbeidsstedet sitt i Ålesund og har ikke anledning til å reise til Trondheim denne kvelden.

— Hva er det som gjør at kjernekraft blir så kontroversielt?

— Alle som er fra om lag 40 år og eldre husker Tsjernobyl, sier Emblemsvåg.

Han synes ikke den ulykken er relevant i dagens debatt, og viser til et innlegg han skrev i Universitetsavisa i fjor. Der skrev han at Tsjernobyl-ulykken først og fremst er historien om menneskelige forhold som rådde under Sovjetunionen og ikke om reaktorteknologi som er relevant for dagens debatt.

Han utdyper:

— I Sovjetunionen var det vedtatt at kjernekraft ikke kunne feile, og ny lokal, partioppnevnt ledelse ved Tsjernobyl-anlegget ville se hvor lenge man kunne kjøre anlegget uten sikkerhetssystem. Det var heller ingen opplæring i hvordan man skulle håndtere en ulykke.

— Men det var nettopp kjernekraft som førte til at Anne Borg gikk av?

— Da jeg var leder i industrien hadde jeg sinte formenn på kontoret, og noen av dem var så sinte at de slo i bordet. Likevel landet vi sakene uten å bli personlige. Jeg stusser over hvorfor denne saken tok sånn av. De kunne satt seg ned og diskutert.