For første gang blir en norsk forsker visepresident i ERC

— Det er en stor ære. Jobben er veldig omfattende og ikke helt enkel heller, så jeg har en viss ærefrykt, sier Eystein Jansen, som sitter på flyplassen i Brussel på vei til Bergen når Khrono kontakter ham.

Nå blir det en del slike turer framover. Det europeiske forskningsrådet har hovedkontor i Brussel. Fra 1. januar 2023 blir Jansen en av to nye visepresidenter i ERC. Den andre er den danske forskeren Jesper Svejstrup.

Klimaforsker Eystein Jansen kjenner Det europeiske forskningsrådet godt fra før. Han har vært medlem av ERCs vitenskapelige råd siden 2019 i tillegg til å være ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB).

— ERC er fantastisk veldrevet og er en dyktig organisasjon. Samarbeidet i Scientific Council er godt, skryter Jansen av organisasjonen han snart skal være med og lede.

I første omgang er det viktigst for ham å finne en god assistent. Som visepresident skal han være vitenskapelig leder for EUs satsing på grunnforskning innenfor naturvitenskap og teknologi. Og det som tar lengst tid, forteller han, er å finne gode kandidater i alle evalueringspanelene innenfor disse to fagfeltene.

— Svak forståelse for grunnforskning

— Hva vil du være spesielt opptatt av som visepresident?

— Den ene er å sikre stabilitet i ERC og det andre er å fremme eksempler fra organisasjonen på viktigheten av grunnforskning og banebrytende forskning for samfunnet. Dette er ikke verdsatt høyt nok i mange land, inkludert Norge.

Jansen sto som en av underskriverne av en kronikk i Klassekampen denne uka, der flere framtredende forskere ropte varsko om grunnforskningens kår. Han er kritisk til forskningskuttene som Regjeringa har satt i verk og mener det råder en manglende forståelse for grunnforskning.

— Det er klart at den forståelsen er for svak i det norske samfunnet. Det er for få utenom forskerne, som tar til orde for viktigheten av slik forskning.

Han mener ERC er et eksempel på hvor viktig grunnforskning er for å løse problemer, og at vi ikke kommer i mål uten denne.

— Akkurat det er for dårlig forstått i Norge. Det er for liten tiltro til at de ideene forskerne har, er de viktigste. Vi må slippe til forskerne og dra nytte av deres kreativitet.

ERC har foretatt en kartlegging, forteller han, som viser at mange prosjekter fra Det europeiske forskningsrådet bidrar direkte til å støtte tre av de viktigste politikkutfordringene: Grønn omstilling, digital omstilling og helsespørsmål.

— Det har skjedd uten politisk styring.

EU

Her er de «hemmelige» programutkastene for Horisont Europa

EU-rådet vil kutte i budsjettet

En annen viktig jobb for Eystein Jansen som visepresident blir å fremme Det europeiske forskningsrådets rolle i det neste rammeprogrammet som kommer etter dagens Horisont Europa.

ERC kan gi mange forskere stjerner i øynene. De deler ut ulike stipender med finansiering opptil fem år. Budsjettet er på over 16 milliarder euro i årene 2021-2027.

Starting Grant, Consolidator Grant og Advanced Grant er noen av stipendene. Slike stipender henger høyt og betyr mye for forskerne eller forskningsgruppene som får tildelt flere millioner kroner. Nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser har begge mottatt Advanced Grants fra ERC.

— Hva tenker du om framtida: Blir det trange kår for forskningen framover?

Det er muligheter for det. Hovedbudsjettet for ERC er lagt, men allerede nå er det diskusjon om nedkutting og omprioritering i neste års budsjett.

Jansen forteller at det foregår en dragkamp mellom Europaparlamentet og EUs finansministre. Førstnevnte vil opprettholde bevilgningen mens EU-rådet vil kutte. Det er ikke snakk om dramatiske kutt, men nok til at det blir færre prosjekter som kan finansieres, opplyser han.

— Europaparlamentet har vist seg å være en viktig støttespiller for forskning, og ikke minst for ERC.

forskningsøknader

Loddtrekning: — Vil skape misnøye blant forskerne

— Dytter fram unge forskere

— Nå blir du altså snart visepresident. Hvorfor har akkurat du kommet så høyt til topps?

— Det enkleste svaret er at det er tilfeldigheter. Jeg har vært involvert i internasjonal forskning og grunnforskning i lang tid. Som deltaker i FNs klimapanel har jeg hatt en internasjonal eksponering.

Andre momenter Jansen trekker fram er at han har ledet en norsk SFF (Senter for fremragende forskning) og leder av Bjerknes senter for klimaforskning. Nå var ERC ute etter en som har bakgrunn fra geovitenskap for å reflektere bredden. Derfor ble han foreslått og kaller det beskjedent nok flaks at han var på det stedet de etterspurte. Samtidig var to av visepresidentene ferdige med sine verv og nye måtte til.

— Det er en stor ære at kollegene mine i ERC har tro på at jeg kan gjøre en god jobb.

Forskningsfinansiering

Måtte søke EU for å få realisert prosjektet. — Forskningsrådet innbyr ikke til å tenke like stort

Til tross for nytt verv som visepresident i ERC blir Eystein Jansen boende i Bergen. Tillitsvervet vil ta en del tid, men er ikke en fulltidsjobb. Han får et honorar i forhold til antallet møter, men ikke lønn. I Bergen vil han fortsatt være ansatt ved Universitetet i Bergen.

— Det viktigste for meg som visepresident blir å sikre at evalueringene holder høy kvalitet.

— Får du tid til å være klimaforsker?

— Jo, litt, men ikke som prosjektleder, men slik har det vært de siste årene. Jeg er ingen ungdom lenger, deltar mest i prosjekter og dytter fram unge forskere som har bedre ideer enn jeg har. Jeg er med i en SFF og har spennende ting å gjøre, men vil ikke sitte i ledelsen.