Forskere utvist - fare for rikets sikkerhet

I går la Politiets sikkerhetstjeneste fram sin nyeste trusselvurdering der de eksplisitt advarer mot Kina og Russland. I slutten av januar ble en kinesisk statsborger, som var stipendiat ved Universitetet i Agder og en fast tilsatt professor på samme sted med europeisk statsborgerskap, utvist fra Norge.

Grunnen skal være at vindkraftforskningen de bedrev skal kunne brukes til militære formål, som utvikling av missiler. De skal dermed ha utgjort en fare for rikets sikkerhet, melder NRK Sørlandet.

Det finnes flere saker der stipendiater er blitt utvist fra universiteter og forskningsinstitusjoner, men det skal være første gang en fast ansatt professor er blitt utvist. Professoren det gjelder har vært ansatt ved Universitetet i Agder i minst to år, ifølge universitetsdirektøren.

Mistanke i sommer

Universitetet skal allerede sist sommer ha blitt oppsøkt av politiet og PST som informerte universitetsledelsen om at deres to ansatte var under mistanke. I januar kom beskjeden om at de var uønsket i landet og de hadde frist til 23.januar på å forlate Norge.

Ifølge NRK stiller universitetsledelsen seg uforstående til utvisningene. 

— Vi kan ikke gjøre noe annet enn å undersøke forskningen som er gjort hos oss. Vi har fått eksperter fra andre deler av verden til å gå gjennom dette. Vi ser ikke at dette kan anvendes militært, sier UiA-direktør Tor A. Aagedal. Ifølge NRK er han er overrasket og kan ikke se at det som er gjort gir grunnlag for utvisning. 

Til Khrono sier Aagedahl at han ikke er oppdatert på hva som nå skjer i saken, da universitetet som sådan ikke er formell part i saken. Men han bekrefter at både stipendiaten og professoren fortsatt er ansatt ved universitetet. 

— Stipendiaten er midlertidig ansatt og kontrakten hans går ut om en måned, han får selvfølgelig lønn ut den perioden. Professoren er fast ansatt hos oss og vi må prøve å finne en løsning her etterhvert, sier Aagedal til Khrono.

Professoren var veileder for stipendiaten i vindmøllekraft. Aagedal mener at alt de har gjort har skjedd i full åpenhet.

Professoren, som jobbet med matematiske utregninger, anses av mange som en stor kapasitet innen forskningsmiljøene. Han har blant annet holdt foredrag i USA. Der har også den kinesiske stipendiaten deltatt på konferanser.

Tilknytning til kinesisk universitet

— Det synes for meg at problemet er mennenes tilknytning til et universitet i Kina. Universitetet skal ha tett samarbeid med militæret i Kina, sier advokaten Nils Anders Grønås til NRK. Han representerer stipendiaten.

Verken Grønås eller advokat for professoren, Arild Humlen, har fått fullt innsyn i begrunnelsen for vedtaket om utvisning. Det er hemmelighetsstemplet informasjon. Begge de to utviste akademikerne nekter for beskyldningene.

— Vi vet ikke grunnlaget og kan derfor ikke protestere, men myndighetene mener dette er pågående aktivitet. Min klient forstår ikke hvorfor han er utvist, sier Grønås til nrk.no. Han vil nå sende en stevning til Oslo tingrett og be om innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene som er bakgrunn for utvisningen. Verken han, eller advokat Arild Humlen, kjenner hele bakgrunnen for utvisningsvedtaket.

PST advarer mot Kina og Russland

I PSTs siste trusselvurdering som ble lagt fram onsdag advares det spesielt mot Russland og Kina. Etter at PST-sjef Bennedichte Bjørnstad hadde presentert etatens åpne trusselvurdering, sa hun på NRK Dagsrevyen at de særlig advarte mot Kina og Russlands etterretningsvirksomhet i Norge, og at kunnskapen russisk og kinesisk etterretning tilegner seg i Norge kan brukes til blant annet sabotasjeaksjoner, utvikling av våpen og i verste fall forberedelser til krig.

Reaksjonene fra Russland og Kina lot ikke vente på seg. 

Kinas ambassade skriver, fortsatt ifølge NRK:

— Vi ble sjokkert av disse uansvarlige bemerkningene som viser en sterk kald krig-mentalitet. PSTs anklager mot Kina er helt ubegrunnet.

I strid med menneskerettigheter

Advokatene Grønås og Humlen mener de hemmelige vedtakene er i strid menneskerettighetsdomstolens avgjørelser.

— Standardene som norske myndigheter har lagt opp til, synes å være åpenbart på kollisjonskurs med minimumsstandardene som menneskerettighetsdomstolen har fastsatt i slike saker, sier Humlen til NRK.

Han mener det er behov for en rettslig avklaring i Norge for å se om norske myndigheter går for langt når de hemmeligholder informasjon i saken.

Sterke reaksjoner fra Kina

Kinesiske myndigheter reagerer sterkt og har protestert på utvisningen. Tirsdag i forrige uke troppet den politiske attacheen ved Kinas ambassade, Ma Qiang, opp i Utenriksdepartementet for å overlevere en protest, skriver det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua, ifølge NRK.

Kinesisk UD og Kinas ambassade i Norge er dypt bekymret over denne saken og mener utvisningen av den kinesiske stipendiaten var totalt grunnløs og urimelig, sa Ma til Xinhua etter besøket i UD.

Den kinesiske diplomaten gjorde det klart at Kina ser på utvisningen som en krenkelse av den kinesiske forskerens rettigheter og et brudd på den akademiske friheten.

— Det skader Norges rykte og oppfatningen av Norge i den akademiske verden. Det vil også få negative følger for det bilaterale forholdet mellom Kina og Norge, sier Ma.

Advarer forskning og utdanning

I den åpne trusselvurderingen fra PST  onsdag 4. februar opprettholder de advarslene mot norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, slik de har gjort de siste årene. 

«Også i årene fremover må norske norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner forvente å bli utsatt for forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring. Norske myndigheter skal sikre at oppholdstillatelse innvilges på korrekt grunnlag…. Grunnlaget for oppholdstillatelsen faller bort hvis fagområdet eller arbeidsforholdet endres under oppholdet. Norske utdanningsinstitusjoner er informert om forpliktelsene som ligger i internasjonale sanksjoner og tiltak. Forpliktelsene innebærer at utdanningsinstitusjoner på grunnlag av eksportkontrolloven skal vurdere hvorvidt kunnskapen de produserer kan ha flerbrukspotensiale», heter det i trusselvurderingen. 

I praksis betyr «flerbrukspotensiale» at selv om utenlandske ansatte utfører forskning på tilsynelatende «uskyldige» områder, kan det likevel være slik at kunnskapen de tilegner seg kan brukes til militære formål, som utvikling av våpen for eksempel. Dette gjelder særlig innenfor teknologiområdene. Og forskere og studenter fra land som ikke er alliert med Norge kan utgjøre en trussel for rikets sikkerhet, ifølge PST-vurderingene.

Tidligere utvisninger av iranske forskere

PST og norske myndigheter har lenge advart mot ulovlig kunnskapsoverføring til Iran. FN har vedtatt et våpenembargo, forbud mot salg av våpen,  mot Iran på grunn av frykt for at landet kan skaffe seg kunnskap til å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Andre såkalte «bekymringsland» er Nord-Korea, Syria og Afghanistan. Men Kina og Russland er ikke en del av FNs våpenembargo.  

Flere iranske forskere og stipendiater som har hatt tilhold ved NTNU i Trondheim har tidligere blitt utvist fra Norge på grunn av fare for teknologisk kunnskapsoverføring. Universitetsavisa har dekket disse utvisningene gjennom en rekke nyhetssaker og reportasjer det siste året og NTNU-ledelsen og rektor Gunnar Bovim har protestert mot utvisningene og anket utvisningsvedtakene.