Skriftlig spørsmål

Urolig for spionasje ved universitetene — etterspør handling fra regjeringen

«Hva vil statsråden gjøre for at utdanningsinstitusjonene er i stand til effektivt å ivareta nasjonal sikkerhet?» spør stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp).

Roy Steffensen (FrP) ser på den store søkningen til norske utdanningsinstitusjoner fra land som Kina, Russland og Iran med bekymring.
Roy Steffensen (FrP) ser på den store søkningen til norske utdanningsinstitusjoner fra land som Kina, Russland og Iran med bekymring.
Publisert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I 2020 siktet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) blant annet to NTNU-forskere for å ha gitt ureglementert informasjon til Iran.

De siktet også en mann som tidligere var tilknyttet en norsk forskningsinstitusjon for å ha delt statshemmeligheter med en russisk etterretningsoffiser.

Senest nyttårsaften skrev Dagens Næringsliv en lengre sak hvor PST hudfletter universitetene for å være naive når det gjelder etteretningsvirksomhet.

Nå ønsker stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) fokus på nettopp dette. Han har stilt forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) spørsmål og etterspør handling.

Bekymret statsråd?

«Norske høyere utdanningsinstitusjoner opplever stor søkning fra land som Kina, Russland og Iran. Etterretningsvirksomheten fra Russland, Kina og Iran utgjør den største trusselen, ifølge PST, kunne vi lese i Dagbladet august 2020. Er dette en situasjon som bekymrer statsråden, og hva vil statsråden gjøre for at utdanningsinstitusjonene er i stand til effektivt å ivareta nasjonal sikkerhet?» skriver Steffensen i sitt skriftlige spørsmål som ble sendt til statsråden onsdag.

Steffensen begrunner spørsmålet blant annet ved å vise til Hanne Blomberg, sjef for avdelingen med ansvar for kontraetteretning i PST, sine uttalelser til DN, hvor hun sier at iranere utgjør en egen kategori mistenkte forskere i norske akademiske institusjoner.

«Strømmen av iranske søkere til norske høyere utdannelsesinstitusjoner øker, samtidig som listen over forbudt kunnskap og maskiner som iranere ikke skal få tilgang til i Norge, blir lengre og lengre», skriver Steffensen.

Steffensen viser også til saken hvor en tysk forsker og en kinesisk doktorgradsstudent ved Universitetet i Agder (UiA) i 2015 ble utvist fra Norge, da myndighetene mente de utgjorde en fare for rikets sikkerhet.

Statsråd Asheim vil svare Steffensen innen seks virkedager.

Hver fjerde fra Kina eller Iran

I forbindelse med siktelsen mot de to NTNU-forskerne i januar i fjor, opplyste universitetet til Khrono at hver fjerde stipendiat ved NTNU kommer fra Iran eller Kina.

— Når én av fire stipendiater kommer fra Iran eller Kina, utgjør de en viktig rekrutteringsbase for NTNU. Er det problematisk å ha en rekrutteringsbase som er såpass basert på land som Kina og Iran?

— Vi forholder oss til gjeldende norsk sikkerhetspolitikk og samarbeider med relevante norske myndigheter ved behov. Av de søkerne vi får innenfor rammene av den, velger vi de beste. Når det gjelder Kina, så er det ikke et spørsmål om vi skal samarbeide eller ikke, men hvordan vi samarbeider. Kina er en viktig forskningsnasjon. Ellers vil vi nok se mer årvåkenhet for slike problemstillinger i tiden fremover, uavhengig av land. Nå handlet det om Iran, men det kan like gjerne gjelde ansatte fra Norge, dersom en mulig straffbar handling har funnet sted, svarte prorektor Bjarne Foss på spørsmålet i januar 2020.

I februar gjorde PST det klart at de ønsker sikkerhetsklarering av utenlandske forskere.

Powered by Labrador CMS