Se direkte
Beredskapskonferanse om spionasje: — Vi tar trusselen på alvor
Norske universiteter og høgskoler sitter på store mengder kunnskap og teknologi som fremmede stater er ute etter. Nå skal sektoren rustes med et felles forsvar mot ulovlig kunnskapsoverføring.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ettertrykkelig ropt varsko om at universiteter, høgskoler og kunnskapssektoren generelt er alt for naive i møte med etterretning og spionasje.
Nå settes dette på felles dagsorden.
Tirsdag klokken 12 arrangerer nemlig Beredskapsrådet, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, sin årlige konferanse om samfunnssikkerhet og beredskap for kunnskapssektoren.
Der er nettopp denne trusselen blant temaene på agendaen.
— Vi tar trusselen på alvor ved å gjennomføre denne konferansen, sier Beredskapsrådsleder Gøril Heitmann.
Over 260 er påmeldt, noe som er en rekordoppslutning for konferansen (som kan sees øverst i saken).
Deler hovedtrekk i ny veileder
For allerede i april 2020 utnevnte Beredskapsrådet, etter å ha fått signaler fra Kunnskapsdepartementet, et utvalg som fikk i mandat å se på hvordan sektoren kan få til en felles tilnærming og praksis når det gjelder kartlegging og håndtering av fagområder og kunnskap som omfattes av det såkalte eksportkontrollregelverket.
Frem til nå har det manglet en operasjonalisering av intensjonen og de generelle bestemmelsene i regelverket for kunnskapssektoren.
Men det skal det nedsatte utvalget, med fagansvarlig for informasjonssikkerhet ved NTNU, Randi Utstrand, i spissen, gjøre noe med.
De skal lage en veileder og et styringsdokument til Kunnskapsdepartementet, som skal forsøke å få på plass en felles praksis i sektoren.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
Hovedtrekkene i veilederen, som trolig deles med sektoren nærmere sommeren, skal presenteres under konferansen.
— Målet er å forhindre kunnskapsoverføring, det vil si deling av kunnskap, teknologi, utstyr og kunnskap om teknologi med fremmede stater som ikke lovlig har tilgang til denne, sier Heitmann.
Det gjeldende trusselbildet, som PST orienterte om i februar i fjor, tilsier nemlig at enkelte stater potensielt vil prøve å få tak i denne typen informasjon, gjennom nettverksoperasjoner eller ved å utnytte åpenheten i akademia hvor man tradisjonelt ønsker å dele kunnskap, understreker Heitmann.
Og det har jo allerede skjedd. Bare de siste par årene har PST blant annet siktet to NTNU-forskere for datainnbrudd og fengslet en DNV-GL-ansatt for å ha levert ut informasjon som kan skade landets sikkerhet.
— Institusjonene må være årvåkne og ha kontroll med hvem de deler informasjon med, og i hvilke tilfeller og for hvilke fagområder eksportkontrollregelverket treffer, sier Heitmann.
Skal fortelle om UiTs datainnbrudd
Analytiker i PST, Per Marius Frost-Nielsen, skal orientere om trusselbildet, hvilke verdier som skal beskyttes og mot hvem.
Utvalgsleder Utstrand skal som nevnt dele hovedtrekkene i veilederen som er på trappene, og med det prøve å svare på hvordan sektoren kan forhindre denne ulovlige kunnskapsoverføringen.
Det blir også paneldebatt om temaet.
IT-direktør ved UiT Norges arktiske universitet, Stig Ørsje, skal også fortelle om deres erfaringer etter at universitetet ble utsatt for et alvorlig datainnbrudd like før jul i fjor.
