universitetet i oslo

Utdatert profesjonskamp i en tid hvor samarbeid burde vært i fokus?

I forslaget om å avvikle det sykepleiefaglige miljøet velger Det medisinske fakultet å se bort fra 35 år med systematisk kompetansebygging, forskning og innovasjon i helsetjenesten, skriver innleggsforfatterne.

Det hele kan synes som en dårlig skjult profesjonskamp, skriver innleggsforfatterne om debatten rundt sykepleie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Illustrasjonsfoto.
Det hele kan synes som en dårlig skjult profesjonskamp, skriver innleggsforfatterne om debatten rundt sykepleie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Illustrasjonsfoto.

Det presiseres at innlegget representerer meningene til styret i Alumnus og ikke vår organisatoriske tilhørighet.

Samtidig som 2020 er utpekt av Verdens helseorganisasjon som sykepleiernes og jordmødrenes år, vurderer Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo å legge ned Avdeling for sykepleievitenskap - deres ene fagmiljø med rent sykepleiefaglig fokus. Dette fremkommer i en artikkel i Khrono 23. mars.

Ellers i samfunnet har den pågående koronapandemien tydelig vist viktigheten av høyt kvalifiserte og faglig dyktige sykepleiere i helsevesenet. I tillegg vet vi at kommunehelsetjenesten har utfordringer med altfor liten andel kvalifisert helsepersonell til å ta seg av pasienter med stadig mer sammensatte problemstillinger og kroniske lidelser. Det er derfor behov for å tenke nytt og organisere helsetjenesten på nye måter ved hjelp av nye roller, innovasjon og helseteknologi.

Et av målene til UiO er å styrke den faglige bredden gjennom tverrfaglig forskning og utdanning, og nasjonal helse- og sykehusplan påpeker viktigheten av å avdekke kunnskapshull for å løse de organisatoriske utfordringene i tjenesten. Avdeling for sykepleievitenskap har gjennom 35 år bidratt til systematisk kompetansebygging, forskning og innovasjon i helsetjenesten. I forslaget om å avvikle det sykepleiefaglige miljøet velger medisinsk fakultet å se bort fra betydningen av dette, noe vi stiller oss undrende til ettersom fakultetet da vanskelig kan ivareta sitt samfunnsansvar og mandat om å utvikle helsetjenester som kan ivareta pasientens beste også i fremtiden.

At det ikke skal være plass for dette utdanningsprogrammet i det tverrfaglige landskapet ved medisinsk fakultet nå som helsemyndighetene har sett betydningen av satsingen på en slik utdannelse, er uforståelig.

Styret i Alumnus Sykepleievitenskap, UiO

Avdeling for sykepleievitenskap har lenge vært klar over de utfordringene som venter i samfunnet og har sett behovet for å utvikle nye måter å organisere helsevesenet på. Avdelingen har vært en pionér innen utviklingen av den nye rollen som allmennsykepleier. Gjennom 9 år har de utdannet avansert geriatriske sykepleiere, og lagt til rette for forskning på denne nye rollen. Dette arbeidet ligger til grunn for at Helse- og omsorgsdepartementet nå har ytret et behov for utdanning av allmennsykepleiere.

Hovedbegrunnelsen for å etablere denne utdanningen er at sykepleietjenesten trenger mer kompetanse for å imøtekomme de stadig mer komplekse og omfattende behovene i befolkningen. Det er et skrikende behov for kompetente sykepleiere med handlingskompetanse, lederkompetanse og evne til kritisk refleksjon på alle nivåer i helsetjenesten.

At det ikke skal være plass for dette utdanningsprogrammet i det tverrfaglige landskapet ved medisinsk fakultet nå som helsemyndighetene har sett betydningen av satsingen på en slik utdannelse, er uforståelig. Det foreligger tilsynelatende ingen faglige begrunnelser for avgjørelsen, den bygger snarere på argumentet om å spare penger, slik instituttleder ved OsloMet, Marit Kirkevold poengterer i sitt innlegg i Khrono 24. mars.

Det hele kan synes som en dårlig skjult profesjonskamp. Over tid har fakultetet, slik Kirkevold beskriver, systematisk arbeidet for at Avdeling for sykepleievitenskap skulle ha så liten råderett over egen drift som mulig. Det er ingen hemmelighet at Legeforeningen har vært sterkt kritisk til etablering av den nye rollen som allmennsykepleier, og at det i gjentatte debattinnlegg i Dagens Medisin ble stilt spørsmål om hvorvidt denne rollen var et forsøk på å frata legene noen av deres funksjoner.

Dette stemmer naturligvis ikke. I et debattinnlegg i Dagens Medisin fra 15. august 2019 forklarer Kirkevold med flere at allmennsykepleiere skal «kvalifiseres til å identifisere og møte behovene til pasientene best mulig – og sikre at de får god oppfølging i nært samarbeid med pasienten selv, pårørende, fastlegen, annet helsepersonell, og andre ressurspersoner». Det er altså ivaretagelse av pasientens behov og tverrfaglig samarbeid som står sentralt.

Erfaringene fra prosjektet viser at sykepleiere med avansert kompetanse bidrar med særegne kunnskaper, ferdigheter og holdninger som øker studentenes læringsutbytte i praksis.

Styret i Alumnus Sykepleievitenskap, UiO

Avdeling for sykepleievitenskap har sett behovet for et økt tverrfaglig samarbeid i helsetjenestene. For å tilrettelegge for at de ulike profesjonene kjenner til hverandres kompetanse og får trening i tverrfaglig samarbeid har avdelingen deltatt i utprøvingen av «Sammen i Praksis (SamPraks)». Her har studenter fra seks ulike helsefaglige utdanninger ved UiO; avansert geriatrisk sykepleie, farmasi, klinisk ernæring, medisin, odontologi og psykologi hatt felles praksis ved helsehus i Oslo.

Erfaringene fra prosjektet viser at sykepleiere med avansert kompetanse bidrar med særegne kunnskaper, ferdigheter og holdninger som øker studentenes læringsutbytte i praksis. Til tross for behovet for et godt tverrfaglig samarbeid i helsetjenesten, der sykepleiere har en nøkkelrolle i ivaretagelse av pasienten, vurderer medisinsk fakultet å legge ned sitt sykepleiefaglige miljø. Vår innstendige oppfordring til medisinsk fakultet er heller å satse på samarbeidet mellom det medisinske og det sykepleiefaglige miljøet til beste for pasientene i fremtidens helsetjeneste. Utdatert profesjonskamp bør vike for samarbeid til pasientens beste.

Powered by Labrador CMS