Debatt ● jan ove tangen
USN – et universitet eller polyteknisk høgskole?
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vektlegger teknologimangfold mens de humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøenes betydning marginaliseres, skriver professor Jan Ove Tangen.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) pågår nå en heftig debatt om grunnforskningens vilkår ved institusjonen. I dokumentene som ble sendt ut på høring i forkant av styrets behandling av saken, får man inntrykk av at grunnforskningen skal nedprioriteres, mens anvendt forskning skal vektlegges og gis bedre vilkår.
Flere av styremedlemmene mente at profileringen av USN som et «arbeidslivsuniversitet» hørtes latterlig ut.
Jan Ove Tangen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge
Professor Peter Fjågesund har fortjenstfullt og modig løftet denne diskusjonen ut i offentligheten gjennom to kronikker på Khrono. Den øverste ledelsen ved USN har imøtegått Fjågesunds første kronikk uten at Fjågesunds kritikk blir svekket. Jeg deler i all hovedsak Fjågesunds bekymringer og synspunkter. Jeg vil likevel utdype noen sider som for meg også er viktig.
At Fjågesund går til det relativt drastiske skritt å løfte drøftingen av interne strategier ut i offentligheten, er i seg selv et uttrykk for at noe er vesentlig galt i interne strategiprosesser. Samtidig avspeiler disse uenighetene en mer generell endring og utfordring i universitets- og høgskolesektoren, ikke bare i Norge, men i store deler av den vestlige verden. Det er altså mere på spill enn at USN ønsker å profilere seg som et «arbeidslivsuniversitet» med fokus anvendt forskning. Men det er en annen diskusjon.
Heldigvis er ikke Fjågesund alene med sine bekymringer ved USN, selv om han er den eneste som har valgt å være frittalende i offentligheten. Flere har via epost og andre kontaktformer delt sine frustrasjoner over strategidokumentenes utforming. De har også gitt uttrykk for en stigende følelse av å ikke bli hørt. Tematikken har blitt diskutert i enkelte forskergrupper og noen har kontaktet sine ansatte-representanter i styret.
Flere av de ansattes representanter var i styremøtet i desember veldig tydelige på at grunnforskning er basalt avgjørende for anvendt forskning. Fjågesunds første kronikk ble nevnt og kommentert med at det var et innlegg som ga gjenklang hos mange på universitetet. Prosessen ble kritisert for å være topptung, at mange hadde følt seg fremmedgjort, og at det var behov for en bedre kommunikasjon innover i organisasjonen.
Flere av styremedlemmene mente at profileringen av USN som et «arbeidslivsuniversitet» hørtes latterlig ut. Trykket ble etter hvert så stort at styret ba rektor Petter Aasen om å komme tilbake med et revidert utkast til strategiplanen i neste møte i februar. Enn så lenge lever grunnforskningen ved USN utrygt.
Mine personlige erfaringer fra nærmere 40 år ved denne institusjonen har fått meg til å konkludere at USN er blitt en polyteknisk høgskole og ikke et universitet. Det har fått konsekvenser for forholdet mellom anvendt forskning og grunnforskning. Jeg kom til tidligere Telemarks distriktshøgskole (TDH) som ung NAVF-stipendiat (Norges allmennvitenskapelige forskningsråd) i 1982. Min ambisjon var å jobbe i et akademisk universitetsliknende miljø. Og det fant jeg ved TDH.
Ulike akademiske diskusjoner utfoldet seg i gangene, i auditoriene og i allmøtene. De fagansatte hadde en formell og uformell rett til å påvirke institusjonens innhold og retning. Den ble benyttet. Tidlig etablering av demokratiske strukturer som Høgskoleråd og valgt rektor bidro til opprettholdelsen og utviklingen av akademiske prinsipper og tenkemåter.
Etter hvert ble TDH slått sammen med andre universitets- og høgskoleliknende institusjoner i Telemark til Høgskolen i Telemark i 1994 (HiT). Dernest ble HiT slått sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) til Høgskolen i Sørøst-Norge (2016) før Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ble akkreditert i 2018.
Ved hver sammenslåing ble institusjonen mer byråkratisert og effektivisert, og mindre akademisk og grunnforskningsorientert. Den dominerende teknisk-naturvitenskapelige delen av USN, som i første rekke kom fra tidligere HBV, men også HiT, vektla en profesjons- og arbeidslivsorientert retning ved USN. Det er da ikke underlig at anvendt forskning nå blir sett på som viktigst.
De humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljøenes betydning ble gradvis marginalisert. Uten å romantisere fortidens institusjoner og virksomhet, vil jeg likevel ut fra mine historiske erfaringer, hevde at USN blitt en polyteknisk høgskole og ikke et universitet. Institusjonen vektlegger et mangfold av teknologier (poly, techne), men ikke en ansvarlig sosial og kulturell helhet (universitas).
På bakgrunn av dagens globale utfordringer som bærekraft, økt kulturelt mangfold, forvitring av demokratier osv. må det være lov å spørre om anvendt forskning generelt og teknologisk forskning spesielt vil være i stand til å gi de svarene vi trenger for å løse de globale utfordringene vi står ovenfor. På mange måter er det nettopp anvendt og teknologisk forskning som brakt oss inn i denne kritiske situasjonen (selv om denne forskningen har bidratt til økt velstand for mange).
Derfor er det fristende i denne konteksten å sitere Einstein: «Vi kan ikke løse våre problemer med den samme tenkemåten vi brukte når vi skapte dem!»
Grunnforskning generelt, og humanistisk og samfunnsvitenskapelig forsking spesielt, er absolutt nødvendig for å avdekke grunnleggende forutsetninger for og konsekvenser av en framtidig omstilling av både akademiske institusjoner og nye, bærekraftige samfunn. Intet mindre!
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
