Debatt finansiering

Urimelige, mer enn uforklarlige forskjeller i finansieringen

Det er nødvendig med en større gjennomgang av forvaltningsformene for bygg og infrastruktur i UH-sektoren, skriver Asbjørn Seim, som mener at man med det kan få rettet opp noe av skjevheten i finansieringssystemet.

Finansieringssystemet preges av historiske ulikheter som er utdaterte og hemmende for campusutvikling., skriver OsloMet-direktør Asbjørn Seim
Finansieringssystemet preges av historiske ulikheter som er utdaterte og hemmende for campusutvikling., skriver OsloMet-direktør Asbjørn Seim
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rektor på UiO Svein Stølen påstår i Khrono 16. juni at det er ingen uforklarlige forskjeller i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Det kan nok diskuteres i et system som i så stor grad bygger på gamle, historiske forskjeller. Men viktigere enn om forskjellene er forklarlige eller ikke, er hvor urimelig de slår ut mellom institusjonene.

Det pågår nå en viktig og interessant i debatt i sektoren, blant annet trukket opp av rektor Petter Aasen på USN. Det er mange forhold som bør rettes opp i finansieringen, men vi har spesielt merket oss uttalelsen fra Svein Stølen som gjelder bygg: «Stølen legger til at også på bygg er det forskjeller. Noen eier og noen leier. De som ikke eier ble kompensert for kostnadene.» Vi opplever derimot ingen likhet når det gjelder finansiering av bygg, eller at vi blir kompensert slik at det utlikner forskjellene.

Finansieringssystemet gir ikke like muligheter til aktørene i sektoren, men preges av historiske ulikheter som er utdaterte og hemmende for campusutvikling. Det er i sum konkurransevridende, særlig ettersom satsinger for å finansiere nye bygg og videreutvikling av bygg fra Stortinget og regjeringen ikke kommer alle statlige høyere utdanningsinstitusjoner til gode, kun de selvforvaltende.

Finansieringssystemet gir ikke like muligheter til aktørene i sektoren, men preges av historiske ulikheter som er utdaterte og hemmende for campusutvikling.

Asbjørn Seim, OsloMet

På OsloMet leier vi all vår bygningsmasse, hvorav 90 prosent fra private eiendomsaktører. Det er betydelig mer enn noen annen institusjon i sektoren. Vi har dermed ikke den fleksibilitet som selvforvaltning gir. Endringer i regulatoriske forhold (arealkrav) og endringer i markedsmessige forhold (leiepriser i sentrum av Oslo) har direkte innvirkning på våre budsjetter. Vi har ingen anledning til å korrigere tilstrekkelig for slike endringer gjennom justeringer i forvaltningen av egen eiendomsmasse, slik de som eier egne bygg har anledning til.

Dette forsterkes av at det per nå ikke gis noen statlig støtte til oppgradering av bygg leid i det private markedet. I tillegg har regjeringen signalisert innsparinger i størrelsesorden 15 % på statlige husleieutgifter i privatmarkedet. Dette er en situasjon som i stor grad påvirker institusjonenes handlingsrom.

Vi mener derfor det er nødvendig med en større gjennomgang av forvaltningsformene for bygg og infrastruktur i UH-sektoren med sikte på å skape likeverdighet, økt fleksibilitet og autonomi og dermed sikre bedre og likere vilkår for å kunne drive med utdanning, forskning og innovasjon av høy kvalitet. Da kan vi rette opp en av de mange skjevhetene i finansieringssystemet. Da blir finansieringen både mer rettferdig, men også enklere for blant annet Stølen å forklare.