Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Universitets­bonanza — et akademisk selvbedrag

For å møte utfordringene som preger norsk akademia, trenger vi en omvurdering av våre prioriteringer. Fremtiden krever ikke flere universiteter, men bedre institusjoner.

Portrett av Kenth-Arne Hansson
— Hvis vi fortsetter å prioritere kvantitet fremfor kvalitet, risikerer vi at våre universiteter blir tomme skall — institusjoner uten substans eller kraft til å bidra til kunnskapsøkonomien, skriver forfatteren.
Kenth-Arne Hansson
Tidligere ansatt ved Høgskolen i Innlandet Kenth-Arne Hansson
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 8. november trådte Norge inn i en ny fase av sin akademiske historie. Med sine beskjedne 5,5 millioner innbyggere har landet nå hele 11 universiteter. I en kronikk i Aftenposten signert NOKUTs Kristin Vinje blir vi bedt om å se på denne utviklingen som et naturlig fremskritt for høyere utdanning. Hun avviser bekymringen for at et økende antall universiteter vil svekke kvaliteten på forskning og utdanning. 

Men er dette virkelig et fremskritt? Eller befinner vi oss på kanten av en akademisk inflasjon — en situasjon der universitetsstatusen risikerer å bli en tom merkelapp uten reell substans?

Denne utviklingen vitner om en alvorlig forveksling mellom kvantitet og kvalitet. I stedet for å styrke norsk akademia risikerer vi å spre ressursene så tynt at vi svekker fundamentet for det som burde være en nasjonal kunnskapsmotor. Spørsmålet som bør stilles er ikke bare om flere universiteter kan skape et bedre utdanningssystem — men om et større antall virkelig betyr en akademisk heving, eller om det bare er et symptom på en sektor som mister sitt kompass.

En av de mest påfallende svakhetene i Vinjes kronikk er den implisitte antakelsen om at universitetsstatus automatisk garanterer høy kvalitet. Dette er en farlig forenkling som både er teoretisk svak og empirisk ubesvart Å drifte et universitet krever betydelige ressurser — økonomiske, intellektuelle og organisatoriske. 

Når vi åpner for et økt antall universiteter uten en klar plan for ressursfordeling, risikerer vi at den faglige og økonomiske kapasiteten blir strukket altfor tynt.

Selv om Norge er langt mindre enn mange av de landene vi ønsker å sammenligne oss med, oppfører vi oss som om vi har ressursene til å etablere en universitetsstruktur på nivå med langt større nasjoner. Mens sterke forskningsmiljøer stimulerer til innovasjon og internasjonal konkurransekraft, risikerer vi nå at små og isolerte universiteter blir regionale symbolprosjekter — små fyrtårn som knapt lyser utenfor sitt eget postnummer. 

Hva oppnår vi da, annet enn å føye oss inn i rekken av land som har utvannet verdien av akademiske titler?

(...) Vi risikerer en todeling: De etablerte universitetene vil fortsatt dominere den akademiske arenaen, mens de nye institusjonene forblir regionale aktører uten global innflytelse.

Kenth-Arne Hansson

Vinje påstår at det ikke er noen motsetning mellom økningen i antall universiteter og kvaliteten på norsk høyere utdanning, men dette argumentet faller sammen ved nærmere ettertanke. I sin kronikk hevder hun at institusjonene må oppfylle spesifikke krav for å oppnå universitetsstatus, men hun overser et avgjørende poeng: å møte minimumskravene er langt fra en garanti for faglig dybde eller institusjonell styrke. 

Universitetsstatus har, i denne konteksten, mistet mye av sin tyngde som et kvalitetsstempel og er i ferd med å bli en formalitet snarere enn et bevis på akademisk fortreffelighet.

Dette paradokset forsterkes når vi ser på de praktiske konsekvensene av økt konkurranse om de samme ressursene. Flere universiteter betyr flere aktører som kjemper om en begrenset pott med midler, toppforskere og talentfulle studenter. Resultatet blir at mens ressursene spres tynnere, vil de mest ettertraktede akademikerne og studentene naturlig søke seg til de mest prestisjefylte institusjonene, som har de største ressursene, det største renomméet og de mest attraktive nettverksmulighetene. 

De nye universitetene vil derfor slite med å tiltrekke seg de fagfolkene og studentene som virkelig kan bidra til å heve kvaliteten. I stedet for en diversifisert akademisk sektor risikerer vi å få en todeling: De etablerte universitetene vil fortsatt dominere den akademiske arenaen, mens de nye institusjonene forblir regionale aktører uten global innflytelse.

Fraværet av en klar nasjonal strategi for høyere utdanning forverrer ytterligere situasjonen. Når vi åpner dørene for flere universiteter, mangler vi en overordnet plan for hvordan ressursene skal fordeles og hvordan arbeidsdelingen mellom institusjonene skal organiseres. Vinjes påstand om at variasjon i størrelse og profil kan være en styrke, virker naiv uten en klar strategi for hvordan disse institusjonene skal samarbeide og utfylle hverandre.

Vi kan enten satse på kvalitet og bygge institusjoner som kan konkurrere med de beste, eller vi kan akseptere en utvikling som reduserer universitetsstatusen til en papirtittel.

Kenth-Arne Hansson

Skal alle universiteter oppfylle de samme kravene? Skal vi prioritere breddeuniversiteter eller tillate snevre, spesialiserte miljøer? Hva skal høyskolenes rolle være i fremtiden? Slike spørsmål forblir ubesvarte, og i mellomtiden vokser sektoren i bredden, men ikke nødvendigvis i kvalitet.

For å møte utfordringene som preger norsk akademia, trenger vi en omvurdering av våre prioriteringer. Fremtiden krever ikke flere universiteter, men bedre institusjoner. Dette innebærer å legge fra seg symbolpolitikken og satse på en strategi som styrker de institusjonene med potensial til å hevde seg internasjonalt. Vi må konsolidere ressursene og skape et sammenhengende akademisk økosystem som kan fungere som en bærebjelke for samfunnsutvikling og innovasjon. 

Å telle universiteter er meningsløst dersom de ikke har kvaliteten som trengs for å utgjøre en forskjell. Spørsmålet er ikke hvor mange universiteter Norge kan bære, men hvilken tyngde de eksisterende kan oppnå. Hvis vi fortsetter å prioritere kvantitet fremfor kvalitet, risikerer vi at våre universiteter blir tomme skall — institusjoner uten substans eller kraft til å bidra til kunnskapsøkonomien.

Norge står ved et veiskille. Vi kan enten satse på kvalitet og bygge institusjoner som kan konkurrere med de beste, eller vi kan akseptere en utvikling som reduserer universitetsstatusen til en papirtittel. Valget vi tar i dag vil avgjøre om norsk akademia forblir en motor for fremgang, eller forvitrer til irrelevans i den nasjonale og globale kunnskapsfronten.

kenth-arne hansson universitetsstatus debatt kvalitet universitetsdebatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Anne Borg er på plass på veggen

    Elise Lystad

    Et maleri av tidligere NTNU-rektor Anne Borg ble torsdag hengt opp i rektorgalleriet i Rådssalen i hovedbygningen på Gøshaugen.

    Avdukingen skjedde under en mottakelse fredag hvor NTNU ønsket å takke henne for innsatsen hennes som NTNU-rektor fra 2019 til 2023.

    Borg er den første kvinnelige rektoren fra NTNU som henger på veggen, skriver Universitetsavisa. Den eneste andre kvinnen på veggen er Eva Sivertsen som var rektor for Den allmennvitenskapelige høgskolen i Trondheim fra 1975 til 1981.

    Håkon Gullvåg er kunstneren bak portrettet av Borg. Rundt 70 gjester tok turen til Rådssalen for å delta på mottakelsen.

    Borg hadde vært rektor i fire år, og hadde snaut to år igjen av åremålet sitt, da hun måtte gå av for et års tid siden etter å ha refset to NTNU-forskere i et innlegg i Dagens Næringsliv.

    Borgs tette kontakt med Norsk Industri i forbindelse med leserinnlegget førte til en større diskusjon om både akademisk ytringsfrihet og institusjonelle avtaler mellom universitetet og næringslivet.

    Anne Borg og kunstneren Håkon Gullvåg foran portrettet som ble avduket i Rådssalen.

  • Ni nye meritterte utdannere ved UiO

    Elise Lystad

    – Å bli en merittert utdanner er ikke en pris, det er en anerkjennelse. Dere har et helhetsperspektiv på arbeidet, og involverer kolleger, studenter og administrasjonen i det dere gjør. Dette er superbra, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på nettsiden til Universitetet i Oslo (UiO).

    Meritterte utdannere ved UiO får en engangssum på 50.000 kroner til sitt fagmiljø, og retten til å sette av tid tilsvarende en utdanningstermin til å synliggjøre og styrke meritteringsordningen. I tillegg får de meritterte utdannere medlemskap i UiOs Pedagogiske Akademi så lenge de er ansatt ved UiO.

    Dette er UiO sine meritterte utdannere i 2024:

    • professor Birgitte Hagland, Det juridiske fakultet, Nordisk institutt for sjørett
    • professor og studiedekan Maria Astrup Hjort, Det juridiske fakultet
    • professors Tone Linn Wærstad, Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett
    • professor Elisabeth Staksrud, Det humanistiske fakultet, Institutt for medier og kommunikasjon
    • førstelektor Yngve Lindsjørn, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for informatikk
    • professor Jemima Garcia-Godos, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
    • førsteamanuensis Ole Andreas Kvamme, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
    • professor Ingvill Rasmussen, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for pedagogikk
    • professor Tove Pettersen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
    UiO sine nye meritterte utdannere i 2024 på årets Utdanningskomite 28. november.

  • Kristiania inngår samarbeid om videreutdanning

    Elise Lystad

    Høyskolen Kristiania skal tilby videreutdanning i IT for Brønnøysundregisterets ansatte.

    Kristiania har skreddersydd ni emner som til sammen blir 60 studiepoeng til de ansatte i registeret. Emnene skal gå på deltid over to år. Videreutdanningen skal gi registeransatte grunnkompetanse i IT-fag, skriver Brønnøysunds avis.

    — Vi i Brønnøysundregistrene er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Høyskolen Kristiania. Et av de viktigste områdene er å få løftet flere av våre ansatte på IT-kompetanse, dette er strategisk kompetanseutvikling i praksis, sier Marte Laugen, HR og kompetanserådgiver i Brønnøysundregistrene, i en pressemelding.

  • UiO kåret til årets Erasmus-institusjon

    Elise Lystad

    Prisen for årets Erasmus-institusjon i 2024 går til Universitetet i Oslo (UiO).

    — Vi er veldig glade for denne anerkjennelsen. Det har vært jobbet godt over mange år, på flere nivåer, og denne prisen er en honnør til alle de involverte enhetene, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning på UiO sin nettside.

    Direktorat for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) delte ut prisen for 11. gang, under Erasmusseminaret for høyere utdanning 2024 i Bodø. De trakk fram UiO sin rolle i den europeiske universitetsalliansen Circle U og nettverket The Guild under utdelingen.

    — Gjennom denne innsatsen har universitetet styrket rollen sin som en viktig strategisk aktør for europeisk samarbeid i utvikling av høyere utdanning, og er dermed en inspirasjon for andre, sier avdelingsleder Jon Gunnar Mølstre Simonsen i HK-dir.

    Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norske studenter kan dra på utveksling til EU-land gjennom ordningen.

  • Slutt for kuratorpraksis ved Universitetet i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    Styret ved Universitetet i Bergen la i dag ned studieprogramma Master i kuratorpraksis, Bachelor i geofysikk – vær, hav og klima og Master i manusutvikling for seriar.

    Fleire tilsette som underviser på masterstudiet i kuratorpraksis forlet styremøtet med tårer i augo etter at universitetsstyret samrøystes vedtok nedlegging.

    Prorektor Pinar Heggernes forsikra styret om at dei framleis ynskjer eit studietilbod i kuratorpraksis, men at studietilbodet må koma i ny form og at det nye programmet må tilferdsstilla krava til kvalitet for eit slikt program.

    Styret vedtok også å oppretta tre nye studieprogram. Desse har fått namna Double degree program in global change ecology, Integrert masterprogram i geofysikk – meteorologi og oseanografi og Master in global challenges for sustainability.

  • Ansatte flykter fra flunkende nytt bygg

    Solveig Mikkelsen

    For få enekontor og for mange i store felleskontor gjør at ansatte ved Institutt for sosialt arbeid på NTNU lar være å bruke lokalene i Helgasetr, skriver Universitetsavisa. De foretrekker heller å jobbe hjemmefra.

    Bygningen ble åpnet i august i år. De få enekontorene gjør det svært vanskelig å ha konfidensielle samtaler med kolleger og studenter.

    For lite areal og dårlig luft, er også problemer ansatte sliter med. I tillegg blir ansatte forstyrret når de underviser fordi folk går forbi glassvegger.

    — Instituttets arbeidsmiljø står i fare for å smuldre opp, sier verneombud Alexander Gamst Page til avisa.

    Prosjektleder for Helgasetr i prosjektet med campussamling Terese Brekke sier de skal vurdere hvordan bruken av lokalene kan optimaliseres. Samtidig har de fått mange positive tilbakemeldinger fra ansatte og studenter.

    Helgasetr er også i hardt vær for hvordan bygget ser ut utvendig. Arkitekturopprøret har nominert Helgasetr til årets styggeste bygg.

    Helgasetr sett innenfra Bygget huser Institutt for sosialt arbeid ved NTNU
    Mye luft og mange glassvegger kjennetegner Helgasetr på NTNU. Nå etterlyser ansatte også flere enekontor.

  • Millionstøtte til psykologistudium på UiS

    Hege Larsen

    Universitetet i Stavanger (UiS) får et bidrag på 10 millioner kroner fra Ulla-Førrefondet til å starte opp profesjonsstudiet i psykologi. Dette kommer i tillegg til inntil 20 millioner kroner som Universitetsfondet i Rogaland ga tilsagn om i juni.

    Med støtten fra de to fondene er UiS halvveis til 60 millioner, som er nødvendig for å dekke oppstartskostnadene til det nye studiet, skriver UiS på sine nettsider.

    Bidragene forutsetter finansiering av selve studieplassene, som UiS håper skal komme på plass under budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett er ikke studieplassene inne, men både SV, Høyre, Venstre, Frp og Rødt har plassene inne i sine alternative budsjetter for 2025.

    Rektor Klaus Mohn sier at han er veldig takknemlig for bidraget fra de to fondene.

    — Dette vil hjelpe oss å få etablert et studium som vil møte samfunnets behov for psykologer, sier han.

    Styreleder Jonas Andersen Sayed i Ulla-Førrefondet sier at det er en forutsetning for deres bidrag at studieplassene blir finansiert.

    — Med dette tilskuddet gjør Ulla-Førrefondet det mulig å dekke deler av oppstartskostnadene for tilbudet, med en tydelig forutsetning at regjeringspartiene og SV prioriterer midler til selve studieplassene. Vi håper denne nyheten kan gi en ekstra push i innspurten av budsjettforhandlingene på Stortinget, sier han.

    Ulla-Førrefondet er eid av Rogaland fylkeskommune, Lyse og Sunnhordland Kraftlag, mens Universitetsfondet i Rogaland er eid av Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Haugesund kommune og Sola kommune.

    Rektor Klaus Mohn er takknemlig for støtte til oppstart av psykologistudiet og venter spent på om det kommer midler til studieplasser på statsbudsjettet for 2025.

  • NTNU feirer at det er ti år siden nobelprisen

    Solveig Mikkelsen

    Det er i år ti år siden Edvard Moser og May-Britt Moser ble tildelt nobelprisen i medisin eller fysiologi. 27. november slår NTNU på stortromma for å feire sine mest prominente forskere.

    Først ble det arrangert en konferanse for ungdom, der de blant annet kunne høre på et inspirasjonsforedrag med May-Britt Moser.

    Deretter var det duket for en forskerkonferanse, der blant annet følgende spørsmål blir stilt: «Er Norge på kollisjonskurs med Europa, som vil satse massivt på forskning og innovasjon?» Innledere her er blant annet nobelprisvinnerne og Nicola Spaldin, som blir beskrevet som en av verdens fremste materialforskere. De skal diskutere verdens utvikling.

    På kveldstid blir det konsert i Nidarosdomen. Det blir musikalske innslag av Trondheimsolistene, domkoret og John Pål Inderberg Trio. Her skal publikum tas med på en reise om rom, tid og minner, skriver NTNU i ei pressemelding.

    Edvard Moser og May-Britt Moser har gjort det stort også etter at de fikk nobelprisen. Her er det jubel i forbindelse med tildeling av senter for fremragende forskning i 2022.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS