Debatt ● Kenth-Arne Hansson

Universitets­bonanza — et akademisk selvbedrag

For å møte utfordringene som preger norsk akademia, trenger vi en omvurdering av våre prioriteringer. Fremtiden krever ikke flere universiteter, men bedre institusjoner.

Portrett av Kenth-Arne Hansson
— Hvis vi fortsetter å prioritere kvantitet fremfor kvalitet, risikerer vi at våre universiteter blir tomme skall — institusjoner uten substans eller kraft til å bidra til kunnskapsøkonomien, skriver forfatteren.
Kenth-Arne Hansson
Tidligere ansatt ved Høgskolen i Innlandet Kenth-Arne Hansson
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den 8. november trådte Norge inn i en ny fase av sin akademiske historie. Med sine beskjedne 5,5 millioner innbyggere har landet nå hele 11 universiteter. I en kronikk i Aftenposten signert NOKUTs Kristin Vinje blir vi bedt om å se på denne utviklingen som et naturlig fremskritt for høyere utdanning. Hun avviser bekymringen for at et økende antall universiteter vil svekke kvaliteten på forskning og utdanning. 

Men er dette virkelig et fremskritt? Eller befinner vi oss på kanten av en akademisk inflasjon — en situasjon der universitetsstatusen risikerer å bli en tom merkelapp uten reell substans?

Denne utviklingen vitner om en alvorlig forveksling mellom kvantitet og kvalitet. I stedet for å styrke norsk akademia risikerer vi å spre ressursene så tynt at vi svekker fundamentet for det som burde være en nasjonal kunnskapsmotor. Spørsmålet som bør stilles er ikke bare om flere universiteter kan skape et bedre utdanningssystem — men om et større antall virkelig betyr en akademisk heving, eller om det bare er et symptom på en sektor som mister sitt kompass.

En av de mest påfallende svakhetene i Vinjes kronikk er den implisitte antakelsen om at universitetsstatus automatisk garanterer høy kvalitet. Dette er en farlig forenkling som både er teoretisk svak og empirisk ubesvart Å drifte et universitet krever betydelige ressurser — økonomiske, intellektuelle og organisatoriske. 

Når vi åpner for et økt antall universiteter uten en klar plan for ressursfordeling, risikerer vi at den faglige og økonomiske kapasiteten blir strukket altfor tynt.

Selv om Norge er langt mindre enn mange av de landene vi ønsker å sammenligne oss med, oppfører vi oss som om vi har ressursene til å etablere en universitetsstruktur på nivå med langt større nasjoner. Mens sterke forskningsmiljøer stimulerer til innovasjon og internasjonal konkurransekraft, risikerer vi nå at små og isolerte universiteter blir regionale symbolprosjekter — små fyrtårn som knapt lyser utenfor sitt eget postnummer. 

Hva oppnår vi da, annet enn å føye oss inn i rekken av land som har utvannet verdien av akademiske titler?

(...) Vi risikerer en todeling: De etablerte universitetene vil fortsatt dominere den akademiske arenaen, mens de nye institusjonene forblir regionale aktører uten global innflytelse.

Kenth-Arne Hansson

Vinje påstår at det ikke er noen motsetning mellom økningen i antall universiteter og kvaliteten på norsk høyere utdanning, men dette argumentet faller sammen ved nærmere ettertanke. I sin kronikk hevder hun at institusjonene må oppfylle spesifikke krav for å oppnå universitetsstatus, men hun overser et avgjørende poeng: å møte minimumskravene er langt fra en garanti for faglig dybde eller institusjonell styrke. 

Universitetsstatus har, i denne konteksten, mistet mye av sin tyngde som et kvalitetsstempel og er i ferd med å bli en formalitet snarere enn et bevis på akademisk fortreffelighet.

Dette paradokset forsterkes når vi ser på de praktiske konsekvensene av økt konkurranse om de samme ressursene. Flere universiteter betyr flere aktører som kjemper om en begrenset pott med midler, toppforskere og talentfulle studenter. Resultatet blir at mens ressursene spres tynnere, vil de mest ettertraktede akademikerne og studentene naturlig søke seg til de mest prestisjefylte institusjonene, som har de største ressursene, det største renomméet og de mest attraktive nettverksmulighetene. 

De nye universitetene vil derfor slite med å tiltrekke seg de fagfolkene og studentene som virkelig kan bidra til å heve kvaliteten. I stedet for en diversifisert akademisk sektor risikerer vi å få en todeling: De etablerte universitetene vil fortsatt dominere den akademiske arenaen, mens de nye institusjonene forblir regionale aktører uten global innflytelse.

Fraværet av en klar nasjonal strategi for høyere utdanning forverrer ytterligere situasjonen. Når vi åpner dørene for flere universiteter, mangler vi en overordnet plan for hvordan ressursene skal fordeles og hvordan arbeidsdelingen mellom institusjonene skal organiseres. Vinjes påstand om at variasjon i størrelse og profil kan være en styrke, virker naiv uten en klar strategi for hvordan disse institusjonene skal samarbeide og utfylle hverandre.

Vi kan enten satse på kvalitet og bygge institusjoner som kan konkurrere med de beste, eller vi kan akseptere en utvikling som reduserer universitetsstatusen til en papirtittel.

Kenth-Arne Hansson

Skal alle universiteter oppfylle de samme kravene? Skal vi prioritere breddeuniversiteter eller tillate snevre, spesialiserte miljøer? Hva skal høyskolenes rolle være i fremtiden? Slike spørsmål forblir ubesvarte, og i mellomtiden vokser sektoren i bredden, men ikke nødvendigvis i kvalitet.

For å møte utfordringene som preger norsk akademia, trenger vi en omvurdering av våre prioriteringer. Fremtiden krever ikke flere universiteter, men bedre institusjoner. Dette innebærer å legge fra seg symbolpolitikken og satse på en strategi som styrker de institusjonene med potensial til å hevde seg internasjonalt. Vi må konsolidere ressursene og skape et sammenhengende akademisk økosystem som kan fungere som en bærebjelke for samfunnsutvikling og innovasjon. 

Å telle universiteter er meningsløst dersom de ikke har kvaliteten som trengs for å utgjøre en forskjell. Spørsmålet er ikke hvor mange universiteter Norge kan bære, men hvilken tyngde de eksisterende kan oppnå. Hvis vi fortsetter å prioritere kvantitet fremfor kvalitet, risikerer vi at våre universiteter blir tomme skall — institusjoner uten substans eller kraft til å bidra til kunnskapsøkonomien.

Norge står ved et veiskille. Vi kan enten satse på kvalitet og bygge institusjoner som kan konkurrere med de beste, eller vi kan akseptere en utvikling som reduserer universitetsstatusen til en papirtittel. Valget vi tar i dag vil avgjøre om norsk akademia forblir en motor for fremgang, eller forvitrer til irrelevans i den nasjonale og globale kunnskapsfronten.

kenth-arne hansson universitetsstatus debatt kvalitet universitetsdebatt meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS