Debatt ● Eirik Søvik

Norsk universitets­debatt kan lære frå California

Det var mange som var negative til at California State College-systemet skulle verte eit universitetssystem, men verda gjekk ikkje av skaftet etter omlegginga. Tvert imot har ein i California klart å syte for at ein driv både grunnforsking og anvend forsking av høg kvalitet, side om side.

Universitetsskilt og drivhus
Dømet California er eigentleg ganske illustrerande for den prosessen Noreg står midt i no, skriv prorektor ved Høgskulen i Volda.
Eirik Søvik
Prorektor Eirik Søvik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I eit innlegg i Khrono syner Bernt Hagtvet oss korleis Noreg kan lære frå California. Dømet California er eigentleg ganske illustrerande for den prosessen Noreg står midt i no. Her kan det vere konstruktivt å sjå korleis utdanningssystemet i California faktisk er bygd opp. 

California har eit tredelt offentlege høgare utdanningssystem, der ein har eit community college-system (CC), eit California State University-system (CSU) og eit University of California-system (UC). Tidvis beveger studentar seg mellom dei ulike systema.

Hovudbakgrunnen er at California i 1960 vedtok ein «Master plan» for høgare utdanning i staten som skulle ta omsyn til behovet for masseutdanning og den store veksten i folketal som dei stod framfor. Hovudpunkta i planen var ei arbeidsfordeling med tanke på kven som vart utdanna på dei ulike institusjonane: UC kunne berre ta inn dei elevane frå vidaregåande som hadde dei 12,5 prosent beste karakterane, CSU fekk høve til å ta inn dei 33 prosent beste, medan CC var opent for alle.

Då masterplanen starta, var ikkje CSU-systemet eit universitetssystem, men eit anna system: California State College-systemet. Institusjonane her var tradisjonelle profesjonsutdanningsinstitusjonar som i stort monn bidrog til at California fekk tilgang på ingeniørar, lærarar, sjukepleiarar, m.m. 

Det var inga glede å spore blant dei gamle UC-institusjonane som Berkeley og Los Angeles då ein såg at ein skulle ha på plass enda eit universitet i delstaten.

Eirik Søvik

Men som vi har sett ved høgskulane i Innlandet og på Vestlandet, så er det òg behov for forsking og utvikling på desse fagområda. Det var med bakgrunn i dette at også det som i dag er CSU-systemet, vart til eit universitetssystem.

Slik er det no eingong i denne verda, ting utviklar seg. 

Om ein ser tilbake til tida då masterplanen vart vedtatt, fanst ikkje det universitetet Hagtvet ser tilbake på som blant «de beste» — Irvine — det vart først etablert i 1965. Det var inga glede å spore blant dei gamle UC-institusjonane som Berkeley og Los Angeles då ein såg at ein skulle ha på plass enda eit universitet i delstaten. Det nye universitetet kom jo ikkje til å få same kvalitet som dei gamle, frykta dei, og det ville berre medføre ein reduksjon i finansieringa av dei gamle universiteta sine tilbod. 

Frå Noreg i 2024 kan denne tonen høyrast litt kjent ut. Men som Hagtvet sjølv vitnar om, så vart det ikkje slik. Berkeley er framleis ein framifrå institusjon, og ved Irvine kan ein ha ei oppleving av å vere på eit av dei beste universiteta i verda.

Det var mange som var negative til at California State College-systemet skulle verte eit universitetssystem, men verda gjekk ikkje av skaftet etter omlegginga. Tvert imot har ein i California klart å syte for at ein driv både grunnforsking og anvend forsking av høg kvalitet, side om side.

Tvert imot har ein i California klart å syte for at ein driv både grunnforsking og anvend forsking av høg kvalitet, side om side.

Eirik Søvik

Bakgrunnen for at den nylege universitetsdebatten har vorte ein rotete debatt, er ein mangel for forståing av kva eit universitet er og kan vere for noko. Mange set eit likskapsteikn mellom det universitet ein tok utdanninga si på, og kva som skal ligge i universitetsomgrepet. Det meiner eg er uheldig for debatten. 

Kjernen i eit universitet er samfunnet, det vil seie dei som driv med forsking og utdanning ved institusjonen, altså studentane og dei tilsette. Om dette samfunnet rommar allverdsens fag og profesjonar, eller om det er av ein smalare natur, er mindre viktig. Ta til dømes Karolinska Institutet, eit svensk universitet som berre har medisin som fagområde. Kvaliteten på forskinga der er ikkje ramma av at det «manglar» til dømes eit humanistisk fakultet.

Likeins er det fullt mogleg at samfunnet som no skal verte Universitetet i Innlandet, kan drive fram framifrå forsking innanfor sine område utan at dei skal verte ei litt dårleg utgåve av Universitetet i Oslo. Eg trur både Innlandet som region, Noreg som nasjon og profesjonskollegaer internasjonalt vil ha nytte av den forskinga og utviklinga som finn stad ved det som no vert Noregs ellevte universitet.

Eg ønsker Innlandet lukke til på ferda og ser med glede fram til at fleire universitet kjem etter.

høgskulen i volda debatt california usa meninger universitetsdebatt eirik søvik
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • To teltleirer pakker ned

    Elise Lystad

    Forrige uke pakket NTNU ned sin teltleir for Gaza, og nå gjør studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) det samme, melder studentavisene Under Dusken og Universitas.

    Forrige uke pakket studenter ved NTNU ned teltene sine etter at ledelsen hadde imøtekommet dem på tre av fire krav. Nestleder i Studenter for Palestina, Lise Behné Eie, sier gruppen vil endre strategi for å få gjennomslag for sitt siste krav.

    Teltleiren på Blindern campus ved UiO pakkes ned den 14. oktober, forteller pressekontakt Helena Natvig Safi til Universitas. Aktivistene vil bruke deres mobilisering og engasjement på nye måter.

  • Ny direktør i Studentinord

    Elise Lystad

    Studentinord har ansatt Morten Wold (37) som ny direktør for økonomi og forretningsstøtte fra 1. januar 2025, skriver Avisa Nordland.

    – Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med dyktige kollegaer, og samarbeide for Studentinords samfunnsoppdrag. God økonomistyring og kvalitet er noe jeg brenner for, og det å kunne bidra til at studentene får en trygg og god studietid er en viktig motivasjon for meg, sier Wold.

    Wold er utdannet siviløkonom og har bred erfaring i arbeidslivet innen regnskap og økonomi.

    – Morten er en kompetent og nysgjerrig lagspiller, og er sterkt motivert av vårt viktige samfunnsoppdrag. Vi gleder oss til å ønske ham velkommen til teamet.

  • Ny adm. direktør for Nordlandsforskning

    Elise Lystad

    André Wallann Larsen (47) er ansatt som ny administrerende direktør for Nordlandsforskning, skriver instituttet i en pressemelding.

    — Jeg gleder meg til å jobbe i en kunnskapsorganisasjon som arbeider med et bredt spekter av samfunnsspørsmål. For å møte fremtidens utfordringer trenger vi ny kunnskap, en tverrfaglig tilnærming og samarbeid med privat næringsliv og offentlig sektor, sier Larsen i pressemeldingen.

    Det ble kjent i februar i år at nåværende administrerende direktør Iselin Mastrander ville gå av ved årsskiftet. Larsen tiltrer 1. januar 2025.

    — Jeg er stolt og glad over at André Wallann Larsen har takket ja til stillingen. Larsen har omfattende erfaring med å lede kunnskapsmedarbeidere. Han fremstår som en strategisk, samlende og løsningsorientert toppleder, sier Hulda Gunnlaugsdottir, styreleder for Nordlandsforskning.

  • Moxnes: Norge må trekke forskningsmidler

    Elise Lystad

    Ifølge en ny rapport går EUs forskningsmidler til Israels krigføring. Bjørnar Moxnes mener Norge må trekke sitt bidrag, skriver Klassekampen.

    Tenketanken Transnational Institute skriver i en ny rapport at Israel er nest største mottaker av midler til sikkerhetsforskning utenfor EU, etter Norge.

    I rapporten hevdes det at EU under Gazakrigen skal ha gitt materiell støtte til Israel, fordi Horisont Europas forskningsmidler gir bidrag til Israels militærindustri.

    Bjørnar Moxnes (R) mener Norge må trekke bidraget sitt til fondet.

    — Bare i år, mens folkemordet mot palestinerne foregår, spytter Norge altså inn fem milliarder kroner til Horisont Europa, sier han til Klassekampen.

    I et skriftlig svar i Stortinget sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at forskningssamarbeidene har stor betydning for norsk og europeisk sikkerhet.

    «Jeg er trygg på at Norges deltakelse i dette EU-samarbeidet ikke er i strid med kravene som stilles til tredjeparter i folkemordkonvensjonen og folkeretten for øvrig», skriver Barth Eide.

  • Hoel åpnet storsatsning i nord

    Elise Lystad

    Oddmund Hoel deltok i åpningen av et nytt utdannings- og forskningsbygg på Nord universitet, skriver de på sin nettside.

    Torsdag var det storstilt feiring av nybygget Noatun, der Fakultet for akvakultur og biovitenskap holder til. 80 prosent av bygningsmassen er tiltenkt forskning og utdanning. Rektor Hanne Solheim Hansen kaller det Norges mest moderne laboratoriebygg.

    – Dette bygget vil være med på å forme landsdelen i fagfeltet blå næring, som er et prioritert forskningsfelt. Når vi i tillegg vet at Nord universitet dekker rundt 40 prosent av vår totale kystlinje, gir dette bygget universitetet et unikt utgangspunkt for å drive forskningsbasert undervisning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel.

    Bygget er 8.400 kvadratmeter stort, og inneholder blant annet to kjemilaboratorium og biologilaboratorium med kapasitet for opptil 50 studenter. Det er også dyrepleieklinikk, simuleringslab koplet til oppdrettsanlegg, og auditorium for undervisning.

    Fra venstre Nord universitets rektor Hanne Solheim Hansen, statsråd Oddmund Hoel og byggherredirektør Marius Tunstad i Statsbygg på åpningen av Noatun.

  • Penger til superdatamaskin

    Solveig Mikkelsen

    Sigma AS er tildelt om lag 200 millioner fra Forskningsrådets satsing på infrastruktur.

    To statsråder med blomster og penger til daglig leder.
    Oddmund Hoel og Karianne Tung besøkte denne uka Sigma2. Da hadde de med seg gode nyheter. Til venstre: Gunnar Bøe og Stein Inge Knarbakk.

    Pengene vil delfinansiere en ny nasjonal superdatamaskin. Den vil erstatte Norges kraftigste, Betzy, når den går ut av produksjon om vel to år, heter det i ei pressemelding fra selskapet.

    Samtidig understreker daglig leder Gunnar Bøe at 200 millioner er langt unna å dekke det reelle regnekraftbehovet til norske forskere framover.

    — 200 millioner er et steg i riktig retning, og nå håper vi på ytterligere finansiering, slik at vi kan møte det økende behovet for regnekraft fra norske forskere, sier Bøe i ei pressemelding.

    Sigma2 er ansvarlig for den nasjonale e-infrastrukturen for høykapasitetsberegninger og -datalagring i Norge. De samarbeider med fire universiteter.

  • Dobler antall studieplasser

    Elise Lystad

    Politihøgskolen får doblet antall studieplasser til studiet Mishandling i nære relasjoner, skriver Politiforum.

    — Vi har fått økte midler fra Politidirektoratet for å imøtekomme det store behovet for kompetanseheving i etaten, sier Rikke Krafft, fagansvarlig for studiet ved Politihøgskolen til magasinet.

    Det blir nå 48 studieplasser der det før var 24. Hvert semester får studiet rundt 200 søkere.

    — Det er veldig bra at vi kan gi flere politiansatte økt kompetanse på dette viktige fagfeltet. Saker som omhandler vold i nære relasjoner, og da inkluderer vi æressaker, er komplekse og krevende. Med bakgrunn i sakene vi har sett i år, er det et økende behov for mer kunnskap. Dessverre ser vi et økende antall saker, som omhandler mishandling i nære relasjoner, sier Krafft.

  • Endrer navn på fakultetet

    Elise Lystad

    Fra 1. oktober skifter Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet navn til Fakultet for naturvitenskap og teknologi, skriver Universitetet i Bergen i en pressemelding.

    — Navneendringen gjenspeiler fakultetets brede teknologiaktivitet, både innen forskning og utdanning, sier dekan Gunn Mangerud ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi i pressemeldingen.

    På engelsk er det nye navnet Faculty of Science and Technology. Fakultetet har hatt samme navn siden opprettelsen i 1946.

Powered by Labrador CMS