Debatt ● Ina Tandberg og Carl Christian Thodesen

Universitetets rolle i lokalsamfunnene

OsloMet ønsker å samarbeide med folkevalgte i bydeler, kommuner og fylker i både Oslo og på Romerike om hvordan høyere utdanning og forskningsbasert kunnskap i større grad kan bidra til samfunnsforbedringer.

Det betyr mye hva universitetene bidrar med, hvordan universitetene forstår samfunnet og dets utfordringer, og hvor universitetene er plassert, skriver kronikkforfatterne.
Ina Tandberg
Rektors stab Ina Tandberg
Carl Christian Thodesen
Prorektor for samarbeid og samfunnsforbedringer Carl Christian Thodesen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universiteter er grunnleggende og stabiliserende samfunnsinstitusjoner i de fleste samfunn. Selve institusjonen er om lag tusen år gammel, og det er lite som tyder på at samfunnets behov for utdanning og ny kunnskap blir mindre framover. Historien viser også at universiteter er organisasjoner med omstillingsevne som tilpasser seg samtidens forventninger og krav. 

Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner har bidratt til industrialisering, nasjonsbygging og oppbygging av velferdsstaten. I dag står samfunnet overfor andre utfordringer enn tidligere, og dette utfordrer universitetenes evne til omstilling også fremover. Derfor betyr det mye hva universitetene bidrar med, hvordan universitetene forstår samfunnet og dets utfordringer, og hvor universitetene er plassert.

Jordas oppvarming, demografiske endringer, urbanisering og migrasjon, og velferdssamfunnets bærekraft er globale utviklingstrekk. De globale endringene treffer våre lokalsamfunn, og har store konsekvenser for hvilke muligheter og utfordringer som vil oppstå og øke i omfang i årene som kommer. 

For både Oslo og Romerike innebærer disse utviklingstrekkene både befolkningsvekst og endring i befolkningens alder. Dette vil medføre et langt større press på offentlige tjenester, og øker betydningen av hvordan storbyregionen bidrar til det grønne skiftet. Eksemplene på hvordan dette konkret utspiller seg er mange. Det blir mange flere eldre om få år, og befolkningen er mer mangfoldig enn tidligere. Befolkningsveksten gir økt press på boligmarkedet, levekårsutfordringer rammer hardt i utsatte by- og tettstedsområder, behovet for og forventningene til helse- og omsorgstjenester øker, og sårbare barn og unge får mer sammensatte behov for ulike offentlige tjenester. 

Både kompetanse og kunnskap må være tilgjengelig der folk bor. Bare da vil det bidra tilstrekkelig til nødvendige samfunnsforbedringer.

Tandberg og Thodesen

Det er verken mulig eller bærekraftig å håndtere storbyens utfordringer gjennom å kun oppskalere dagens offentlige tjenester. Et viktig bidrag for universitetene i å løse disse utfordringene er å utdanne kandidater som har kompetanse samfunnet trenger og å utvikle ny kunnskap av høy kvalitet. Både kompetanse og kunnskap må være tilgjengelig der folk bor. Bare da vil det bidra tilstrekkelig til nødvendige samfunnsforbedringer.

Norge ligger omtrent på gjennomsnittet av OECD-land når det gjelder utdanningsnivå, og det er litt over en tredjedel av vår befolkning som har høyere utdanning. Siden midten av det forrige århundre har nye grupper tatt høyere utdanning. I dag er det likevel grupper som systematisk og over tid er underrepresentert i utdanningssystemet.

Oslo har i dag en befolkning på over 700 000, og det er framskrivninger som viser at Oslo må finne plass til 200 000 flere innbyggere i løpet av de neste 15 årene. Omtrent halve befolkningen over 16 år i Oslo har høyere utdanning. Det er høyest i landet. Oslo har dessuten nesten 80 000 av landets studenter ved sine universiteter og høyskoler. 

Likevel er det for stor variasjon i utdanningsnivå mellom de ulike bydelene, og også hvilke samfunnslag benytter seg av et godt utbygd, gratis og offentlig høyere utdanningstilbud. Mens det i bydelene på Vestre Aker og Sagene er omtrent 65% av den voksne befolkningen som har høyere utdanning, er det omtrent halvparten så mange i Østensjø og Søndre Nordstrand. Stovner har lavest utdanningsnivå med 26,3 %, og det er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Som universitet må vi arbeide annerledes for å treffe denne delen av befolkningen med vår forskning og vårt utdanningstilbud.

I bydelen Søndre Nordstrand har OsloMet etablert et tett samarbeid med bydelens kommunale etater. Sammen jobber vi systematisk med å sikre at våre utdanninger innen barnehage-, barnevern, helse og sosialutdanninger, journalistikk tilfredsstiller bydelens behov. Samtidig jobber vi også med rekruttering til de samme utdanningene. Det er viktig at bydelens egne innbyggere velger å ta utdanning innen de områdene bydelen trenger. Slik får vi profesjonsutøvere som ikke bare er utstyrt med det beste av kunnskap innen sine områder, men også har en kulturell bakgrunn som gjør lar dem forstå det samfunnet de betjener. Som universitet forsker vi også på og med bydelen. Forskningen gir viktig kunnskap levekår i bydelen og kan bidra til å utvikle bydelens velferdstjenester.

OsloMet ønsker å få til flere slike målrettede initiativer i andre utsatte bydeler i Oslo, og i noen av kommunene på Romerike. Dette utvider og konkretiserer hvordan storbyuniversitetet OsloMet bidrar til den lovfestede rettigheten om lik rett til utdanning.

Romerike er en del av Osloregionen, og har en befolkning som teller over 300 000 mennesker. Regionen vokser raskere enn Oslo, har stor tilflytting, høy sysselsettingsgrad og store næringer og arbeidslivsaktører innen logistikk, engroshandel og helse. 

Likevel er det slik at utdanningsnivået er forholdsvis lavt. For at regionen skal kunne utvikle seg videre må tilbudet av høyere utdanning bygges ut. Det er altså viktig for hele Romerike at vi styrker tilgangen på relevant kompetanse gjennom økt utdanningsnivå i befolkningen. OsloMet har sendt inn et forslag til Statsbudsjettet om 500 flere studieplasser på Romerike, og politisk ledelse i Romerikskommunene har sendt brev til Kunnskapsdepartementet som helhjertet støtter dette.

Etter høstens kommune- og fylkestingsvalg, er det mange nyvalgte politikere og ordførere. OsloMet vil bidra med kunnskap og utdanning som gir storbyregionen gode lokalsamfunn å leve i. Vi ønsker å samarbeide enda mer med folkevalgte i bydeler, kommuner og fylker i både Oslo og på Romerike om hvordan høyere utdanning og forskningsbasert kunnskap i større grad kan bidra til samfunnsforbedringer.

romerike oslomet debatt carl christian thodesen kunnskapspolitikk ina tandberg distriktspolitikk meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS