Universitetets rolle i lokalsamfunnene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universiteter er grunnleggende og stabiliserende samfunnsinstitusjoner i de fleste samfunn. Selve institusjonen er om lag tusen år gammel, og det er lite som tyder på at samfunnets behov for utdanning og ny kunnskap blir mindre framover. Historien viser også at universiteter er organisasjoner med omstillingsevne som tilpasser seg samtidens forventninger og krav. 

Norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner har bidratt til industrialisering, nasjonsbygging og oppbygging av velferdsstaten. I dag står samfunnet overfor andre utfordringer enn tidligere, og dette utfordrer universitetenes evne til omstilling også fremover. Derfor betyr det mye hva universitetene bidrar med, hvordan universitetene forstår samfunnet og dets utfordringer, og hvor universitetene er plassert.

Debatt ● Oddgeir Osland

Lik tilgang til høyere utdanning?

Jordas oppvarming, demografiske endringer, urbanisering og migrasjon, og velferdssamfunnets bærekraft er globale utviklingstrekk. De globale endringene treffer våre lokalsamfunn, og har store konsekvenser for hvilke muligheter og utfordringer som vil oppstå og øke i omfang i årene som kommer. 

For både Oslo og Romerike innebærer disse utviklingstrekkene både befolkningsvekst og endring i befolkningens alder. Dette vil medføre et langt større press på offentlige tjenester, og øker betydningen av hvordan storbyregionen bidrar til det grønne skiftet. Eksemplene på hvordan dette konkret utspiller seg er mange. Det blir mange flere eldre om få år, og befolkningen er mer mangfoldig enn tidligere. Befolkningsveksten gir økt press på boligmarkedet, levekårsutfordringer rammer hardt i utsatte by- og tettstedsområder, behovet for og forventningene til helse- og omsorgstjenester øker, og sårbare barn og unge får mer sammensatte behov for ulike offentlige tjenester. 

Det er verken mulig eller bærekraftig å håndtere storbyens utfordringer gjennom å kun oppskalere dagens offentlige tjenester. Et viktig bidrag for universitetene i å løse disse utfordringene er å utdanne kandidater som har kompetanse samfunnet trenger og å utvikle ny kunnskap av høy kvalitet. Både kompetanse og kunnskap må være tilgjengelig der folk bor. Bare da vil det bidra tilstrekkelig til nødvendige samfunnsforbedringer.

Norge ligger omtrent på gjennomsnittet av OECD-land når det gjelder utdanningsnivå, og det er litt over en tredjedel av vår befolkning som har høyere utdanning. Siden midten av det forrige århundre har nye grupper tatt høyere utdanning. I dag er det likevel grupper som systematisk og over tid er underrepresentert i utdanningssystemet.

Debatt ● svenn-erik mamelund

Professor mot alle odds?

Oslo har i dag en befolkning på over 700 000, og det er framskrivninger som viser at Oslo må finne plass til 200 000 flere innbyggere i løpet av de neste 15 årene. Omtrent halve befolkningen over 16 år i Oslo har høyere utdanning. Det er høyest i landet. Oslo har dessuten nesten 80 000 av landets studenter ved sine universiteter og høyskoler. 

Likevel er det for stor variasjon i utdanningsnivå mellom de ulike bydelene, og også hvilke samfunnslag benytter seg av et godt utbygd, gratis og offentlig høyere utdanningstilbud. Mens det i bydelene på Vestre Aker og Sagene er omtrent 65% av den voksne befolkningen som har høyere utdanning, er det omtrent halvparten så mange i Østensjø og Søndre Nordstrand. Stovner har lavest utdanningsnivå med 26,3 %, og det er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Som universitet må vi arbeide annerledes for å treffe denne delen av befolkningen med vår forskning og vårt utdanningstilbud.

mangfold

Sosial klasse: — Det kan ikke være slik at det bare er folk fra bemidla hjem som skal eie akademia

I bydelen Søndre Nordstrand har OsloMet etablert et tett samarbeid med bydelens kommunale etater. Sammen jobber vi systematisk med å sikre at våre utdanninger innen barnehage-, barnevern, helse og sosialutdanninger, journalistikk tilfredsstiller bydelens behov. Samtidig jobber vi også med rekruttering til de samme utdanningene. Det er viktig at bydelens egne innbyggere velger å ta utdanning innen de områdene bydelen trenger. Slik får vi profesjonsutøvere som ikke bare er utstyrt med det beste av kunnskap innen sine områder, men også har en kulturell bakgrunn som gjør lar dem forstå det samfunnet de betjener. Som universitet forsker vi også på og med bydelen. Forskningen gir viktig kunnskap levekår i bydelen og kan bidra til å utvikle bydelens velferdstjenester.

OsloMet ønsker å få til flere slike målrettede initiativer i andre utsatte bydeler i Oslo, og i noen av kommunene på Romerike. Dette utvider og konkretiserer hvordan storbyuniversitetet OsloMet bidrar til den lovfestede rettigheten om lik rett til utdanning.

Romerike er en del av Osloregionen, og har en befolkning som teller over 300 000 mennesker. Regionen vokser raskere enn Oslo, har stor tilflytting, høy sysselsettingsgrad og store næringer og arbeidslivsaktører innen logistikk, engroshandel og helse. 

oslomet

Har forhandlet fram avtale om flere nye år på Kjeller

Likevel er det slik at utdanningsnivået er forholdsvis lavt. For at regionen skal kunne utvikle seg videre må tilbudet av høyere utdanning bygges ut. Det er altså viktig for hele Romerike at vi styrker tilgangen på relevant kompetanse gjennom økt utdanningsnivå i befolkningen. OsloMet har sendt inn et forslag til Statsbudsjettet om 500 flere studieplasser på Romerike, og politisk ledelse i Romerikskommunene har sendt brev til Kunnskapsdepartementet som helhjertet støtter dette.

Etter høstens kommune- og fylkestingsvalg, er det mange nyvalgte politikere og ordførere. OsloMet vil bidra med kunnskap og utdanning som gir storbyregionen gode lokalsamfunn å leve i. Vi ønsker å samarbeide enda mer med folkevalgte i bydeler, kommuner og fylker i både Oslo og på Romerike om hvordan høyere utdanning og forskningsbasert kunnskap i større grad kan bidra til samfunnsforbedringer.

Debatt ● Oddgeir Osland

Regjeringa si blindsone. Og tre vegar ut av den.