Debatt ● Svein Stølen
Universitetet i Oslo må doble antall internasjonale studenter utenfor EU for å dekke inn regjeringens kutt
Kutt som følge av studieavgift for internasjonale studenter forsterker en langvarig økonomisk svekkelse av Universitetet i Oslo. I en tid hvor kunnskap er samfunnets viktigste kraft, er dette svært bekymringsfullt.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Trondheims nye ordfører var i Dagsnytt 18 den 29.11.23 bekymret for at det kommer langt færre internasjonale studenter til NTNU, og mener at studieavgiften innført for alle studenter utenfor EU/EØS er årsaken. Han ber om vurdering av nivået på skolepengene og om effektive støtteordninger.
Statsråd Sandra Borch forsvarer ordningen og argumenterer for at frafallet er størst innledningsvis, indikerer at studenttallet vil kunne økes, og gir institusjonenes ansvar for å gjøre seg attraktive for denne gruppen studenter. Statsråden argumenterer også for at stipendordning for 200 studenter er en god overgangsordning.
Dette er en sannhet med modifikasjoner. Ved Universitetet i Oslo trenger vi å doble antallet internasjonale studenter utenfor EU/EØS for å hente inn kuttet vi har fått i vårt budsjett.
Vi har i gjennomsnitt hatt 164 masterstudenter fra land utenfor EU/EØS i perioden 2018—2022. Med Kunnskapsdepartementets satser for studieplasser, tilsvarer dette en kostnad for staten på 18.4 millioner kroner. I tillegg kommer resultatbaserte inntekter som kan utgjøre 2/3 av studieplassinntektene.
Totalt inntekter uten frafall av studenter er dermed cirka 27 mill.
Kuttet i vårt budsjett er langt større. Kuttet for 2024 er på 40.4 millioner, mens det øker til et permanent kutt på 53.9 millioner fra 2025. Med andre ord: Vi trenger om lag 330 internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS for å hente inn kuttet; det dobbelte av det vi har i dag.
Da blir en nasjonal stipendordning på 200 studenter en svært dårlig overgangsordning.
Man kan si mye om innføringen av skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS, men vi mener det er helt urimelig at Universitetet i Oslo får et kutt i rammen langt utover hva antallet studenter i denne kategorien skulle tilsi. Vi tar det største kuttet i sektoren.
UiO har over år hatt den klart svakeste budsjettutviklingen i sektoren. Norges høyest rangerte universitet svekkes med dette. Det tror vi er en svak prioritering i en tid hvor kunnskap er samfunnet viktigste kraft.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024