Universitetet i Bergen ferdig med lokalt oppgjør. — Vi kan leve med det

Lokale forhandlinger pågår i disse dager ved universiteter og høgskoler over hele landet. Blant de første i løypa ligger Universitetet i Bergen (UiB), som nå melder at de har fullført sitt lønnsoppgjør for 2024.

Fristen for forhandling har vært senere enn vanlig fordi Rikslønnsnemnda først møttes i november. 

Det blir gitt gruppevise tillegg ved UiB, ingen individuelle krav er behandlet. Alle som er omfattet av oppgjøret, får minst 3,1 prosent lønnsøkning samlet sett. 

lønnsoppgjøret

Du får neppe lønnsøkningen før i mars. Advarer mot skattesmell

— Greit nok 

Jørgen Melve, hovedtillitsvalgt i NTL, sier at oppgjøret er «greit nok». 

— Det er ikke noe å juble for, men vi kan leve med det. Det er fint at vi er ferdige, sånn at folk nå i mars kan få betalt ut lønnen de skal ha fra mai i fjor. 

Kathrine Brosvik Thorsen, HR-direktør ved UiB, syns universitetet har kommet fram til gode løsninger sammen med organisasjonene. 

— Vi er fornøyde med at vi sammen med organisasjonene har kommet fram til gode løsninger lokalt innenfor den knappe tidsrammen som var gitt. Vi har sikret ansatte en rimelig lønnsutvikling, og har fått løftet alle til det som er satt som minste startlønn for de enkelte stillingene, skriver Thorsen i en SMS til Khrono. 

lønnsoppgjøret

Rikslønnsnemnda: Unio og Akademikerne får beholde egen tariffavtale

Hevet ansatte under minstelønn

Begge tariffområder har fått hevet en del ansatte som lå under minste startlønn for sine stillinger.

— Utover det så er prosentvise tillegg hovedvirkemiddelet i år. Våre medlemmer i NTL har fått et tillegg som minst er på 3,35 prosent etter sentralt og lokalt oppgjør, sier Melve.

UiB har brukt en pott på 80 millioner kroner i det lokale oppgjøret. Rundt 11,5 millioner kroner går til LO- og YS-medlemmer. 

— Det er 3971 ansatte som har fått noe i lokale forhandlinger. Det er kun én spesifikk gruppe på 12 ansatte som har fått kronetillegg i år, sier Melve.

I lønnsoppgjøret har man noe som kalles lønnsforhandlinger på særlige grunnlag, ofte referert til som 2.5.3. Det betyr at noen kan gå utenom det sentrale oppgjøret og forhandle om lønn på særskilte grunnlag. 

— Vi har alltid en viss grad av 2.5.3, men det var ikke høyere i fjor enn det vanligvis er. 140 av 5000 ansatte, inkludert vitenskapelige opprykk, har gått inn under denne regelen. Sammenlignet med resten av staten er nok forbruket vårt lavt, sier Melve.