lønnsoppgjøret

Rikslønnsnemnda: Unio og Akademikerne får beholde egen tariffavtale

Unio og Akademikerne vant fram med sine hovedkrav. Det blir ikke én felles hovedtariffavtale for alle, slik staten og LO ønsket. 

Rikslønnsnemnda 2024 Rikslønnsnemndas medlemmer inntar plassene. Fra venstre professor Bjørnar Borvik, leder for Unio stat Guro Lind, leder for Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli, leder for LO stat Egil André Aas og statens personaldirektør Gisle Nordheim. Jørgen Svarstad
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Onsdag kom avgjørelsene fra Rikslønnsnemnda om lønnsoppgjøret i staten. Unio og Akademikerne vant fram med sine hovedkrav, mens LO tapte.

FAKTA

Årets lønnsoppgjør

  • Det  har siden 2022  vært  fire hovedtariffavtaler i staten, to likelydende mellom hovedsammenslutningene Unio/Akademikerne og staten og to likelydende mellom LO/YS og staten. Avtaleområdet til Unio/Akademikerne er det største, med fagforeninger som Forskerforbundet, Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund, Tekna, Juristforbundet og Samfunnsviterne.
  • Den viktigste forskjellen er at i Unio/Akademikerne-avtalene fordeles lønnsveksten lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens i den andre har det vært store generelle tillegg. LO/YS-avtalen har også lønnstrinn og lønnsstiger, noe Akademikerne/Unio-avtalen ikke har. 
  • Tidligere var Unio på LO/YS-avtalen, men gikk over til Akademikernes avtale i 2022. 
  • I år krevde staten at alle skulle over på én felles/likelydende avtale. Dette ønsker også LO og YS.
  • Akademikerne og Unio gikk i vår til streik for å beholde sin avtale. Det endte med tvungen lønnsnemnd, blant annet på grunn av svekket helikopterberedskap i politiet, svekket grensekontroll og at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, ifølge staten, ikke ville klart å ivareta «kritiske oppgaver ved uønskede hendelser».
  • YS og LO sa ja til avtalen med staten, men LO sa senere nei i uravstemningen, og ba derfor om at tariffoppgjøret skal løses i frivillig nemnd (Rikslønnsnemnda). 
  • Rikslønnsnemndas kjennelser i de tre sakene kom 20. november. Den landet på at Akademikernes og Unios hovedtariffavtaler for perioden fram neste hovedoppgjør i 2026 skal lyde tilsvarende avtalene staten hadde med dem i foregående periode. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger er endret i tråd med årets oppgjør. I saken til LO Stat landet Rikslønnsnemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skal gjøres gjeldende til hovedoppgjøret om to år. Dette er den samme avtalen som LO Stat inngikk med staten under oppgjøret, men som ble forkastet av medlemmene i uravstemning 

Rikslønnsnemnda har bestemt at:

  • Akademikerne og Unio får beholde sine egne hovedtariffavtaler.
  • LO blir tvunget over på YS sin hovedtariffavtale med staten.

Dette er en seier for Unio og Akademikerne, som i vår gikk til streik for å beholde sine avtaler. Og det er et tap for LO, som i Rikslønnsnemnda krevde betydelige endringer i YS-avtalen for at de skulle bli en del av den. Dette vant LO ikke fram med.

Staten fikk ikke viljen sin om likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningen.

Slik er reaksjonene

— Dette er en klok beslutning av nemnda, og helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022, og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, uttaler Unio stats leder, Guro Elisabeth Lind i en pressemelding. 

 — Skuffende, men målet er fortsatt å få til en likelydende avtale i staten, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug i en pressemelding. 

 — Med to ulike tariffavtaler blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig, sier hun.

—  Vi har hatt en sterk tro på vår sak og er veldig glade for at nemnda gir oss medhold. Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede – og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

— For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

LO sa nei i uravstemningen

Rikslønnsnemnda fastslår imidlertid at det for Akademikerne og Unio skal forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,7 prosent av lønnsmassen, og ikke 2,9 prosent som de krevde.

YS var den eneste hovedsammenslutningen som klarte å bli enige med staten om en hovedtariffavtale. LO Stats forhandlere sa først ja til denne avtalen, men LO Stat sa nei i uravstemningen. NTL, som er LO Stats største fagforening, oppfordret sine medlemmer til å stemme nei. De protesterte mot at 75 prosent av lønnstilleggene i den nye avtalen skulle fordeles lokalt, og at lønnstrinnene ble fjernet. 

LO Stat gikk med på at tvisten skulle løses gjennom frivillig lønnsnemnd, altså behandling i Rikslønnsnemnda. 

Men nå blir altså LO tvunget over på avtalen som de opprinnelig sa nei til, der mesteparten av lønnsveksten fordeles lokalt. 

Utbetaling tidligst i februar

At lønnsoppgjøret endte i Rikslønnsnemnda, gjør at lønnsøkningen fra årets lønnsoppgjør blir kraftig forsinket. 

Fri fagbevegelse skriver at direktoratet DFØ opplyser at utbetalingen av de sentrale tilleggene først vil skje i februar 2025.

Nå som det sentrale oppgjøret er i havn, skal partene ved det enkelte universitet og den enkelte høgskole forhandle om den lokale fordelingen. 

lønnsoppgjør akademikerne nyheter rikslønnsnemnda unio
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS