lønnsoppgjøret

Rikslønnsnemnda: Unio og Akademikerne får beholde egen tariffavtale

Unio og Akademikerne vant fram med sine hovedkrav. Det blir ikke én felles hovedtariffavtale for alle, slik staten og LO ønsket. 

Rikslønnsnemnda 2024 Rikslønnsnemndas medlemmer inntar plassene. Fra venstre professor Bjørnar Borvik, leder for Unio stat Guro Lind, leder for Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli, leder for LO stat Egil André Aas og statens personaldirektør Gisle Nordheim. Jørgen Svarstad
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Onsdag kom avgjørelsene fra Rikslønnsnemnda om lønnsoppgjøret i staten. Unio og Akademikerne vant fram med sine hovedkrav, mens LO tapte.

FAKTA

Årets lønnsoppgjør

  • Det  har siden 2022  vært  fire hovedtariffavtaler i staten, to likelydende mellom hovedsammenslutningene Unio/Akademikerne og staten og to likelydende mellom LO/YS og staten. Avtaleområdet til Unio/Akademikerne er det største, med fagforeninger som Forskerforbundet, Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, Politiets Fellesforbund, Tekna, Juristforbundet og Samfunnsviterne.
  • Den viktigste forskjellen er at i Unio/Akademikerne-avtalene fordeles lønnsveksten lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens i den andre har det vært store generelle tillegg. LO/YS-avtalen har også lønnstrinn og lønnsstiger, noe Akademikerne/Unio-avtalen ikke har. 
  • Tidligere var Unio på LO/YS-avtalen, men gikk over til Akademikernes avtale i 2022. 
  • I år krevde staten at alle skulle over på én felles/likelydende avtale. Dette ønsker også LO og YS.
  • Akademikerne og Unio gikk i vår til streik for å beholde sin avtale. Det endte med tvungen lønnsnemnd, blant annet på grunn av svekket helikopterberedskap i politiet, svekket grensekontroll og at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, ifølge staten, ikke ville klart å ivareta «kritiske oppgaver ved uønskede hendelser».
  • YS og LO sa ja til avtalen med staten, men LO sa senere nei i uravstemningen, og ba derfor om at tariffoppgjøret skal løses i frivillig nemnd (Rikslønnsnemnda). 
  • Rikslønnsnemndas kjennelser i de tre sakene kom 20. november. Den landet på at Akademikernes og Unios hovedtariffavtaler for perioden fram neste hovedoppgjør i 2026 skal lyde tilsvarende avtalene staten hadde med dem i foregående periode. Størrelsen på avsetning til lokale forhandlinger er endret i tråd med årets oppgjør. I saken til LO Stat landet Rikslønnsnemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skal gjøres gjeldende til hovedoppgjøret om to år. Dette er den samme avtalen som LO Stat inngikk med staten under oppgjøret, men som ble forkastet av medlemmene i uravstemning 

Rikslønnsnemnda har bestemt at:

  • Akademikerne og Unio får beholde sine egne hovedtariffavtaler.
  • LO blir tvunget over på YS sin hovedtariffavtale med staten.

Dette er en seier for Unio og Akademikerne, som i vår gikk til streik for å beholde sine avtaler. Og det er et tap for LO, som i Rikslønnsnemnda krevde betydelige endringer i YS-avtalen for at de skulle bli en del av den. Dette vant LO ikke fram med.

Staten fikk ikke viljen sin om likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningen.

Slik er reaksjonene

— Dette er en klok beslutning av nemnda, og helt i tråd med Unios krav. Nå beholder vi vår egen tariffavtale som vi forhandlet fram med staten i 2022, og fortsetter arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, uttaler Unio stats leder, Guro Elisabeth Lind i en pressemelding. 

 — Skuffende, men målet er fortsatt å få til en likelydende avtale i staten, sier nestleder i LO Sissel Skoghaug i en pressemelding. 

 — Med to ulike tariffavtaler blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig, sier hun.

—  Vi har hatt en sterk tro på vår sak og er veldig glade for at nemnda gir oss medhold. Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede – og dermed sikre seg helt nødvendig kompetanse for å levere gode tjenester, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.

— For staten har dette hele tiden handlet om å sikre lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert. Selv om staten ikke fikk gjennomslag for én avtale i år, har vi fått flere viktige seiere, som jeg mener samlet legger til rette for at vi kan få én avtale gjennom forhandlinger mellom partene, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

LO sa nei i uravstemningen

Rikslønnsnemnda fastslår imidlertid at det for Akademikerne og Unio skal forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,7 prosent av lønnsmassen, og ikke 2,9 prosent som de krevde.

YS var den eneste hovedsammenslutningen som klarte å bli enige med staten om en hovedtariffavtale. LO Stats forhandlere sa først ja til denne avtalen, men LO Stat sa nei i uravstemningen. NTL, som er LO Stats største fagforening, oppfordret sine medlemmer til å stemme nei. De protesterte mot at 75 prosent av lønnstilleggene i den nye avtalen skulle fordeles lokalt, og at lønnstrinnene ble fjernet. 

LO Stat gikk med på at tvisten skulle løses gjennom frivillig lønnsnemnd, altså behandling i Rikslønnsnemnda. 

Men nå blir altså LO tvunget over på avtalen som de opprinnelig sa nei til, der mesteparten av lønnsveksten fordeles lokalt. 

Utbetaling tidligst i februar

At lønnsoppgjøret endte i Rikslønnsnemnda, gjør at lønnsøkningen fra årets lønnsoppgjør blir kraftig forsinket. 

Fri fagbevegelse skriver at direktoratet DFØ opplyser at utbetalingen av de sentrale tilleggene først vil skje i februar 2025.

Nå som det sentrale oppgjøret er i havn, skal partene ved det enkelte universitet og den enkelte høgskole forhandle om den lokale fordelingen. 

lønnsoppgjør akademikerne nyheter rikslønnsnemnda unio
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

  • Avgjørelser om lønnsoppgjøret kommer på onsdag

    Jørgen Svarstad

    På onsdag kommer endelig fasiten for årets lønnsoppgjør i staten. Da får vi blant annet får svar på hvor mange hovedtariffavtaler det skal være.

    Nemndas leder Liv Synnøve Taraldsrud opplyser til NRK at de tre avgjørelsene kommer på onsdag.

    .

    Hovedsammenslutningene Unio Stat og Akademikerne Stat streiket i vår fordi staten krevde likelydende hovedtariffavtaler for alle de fire hovedsammenslutningene. Unio og Akademikerne har i dag hver sin likelydende avtale med staten. Det har også YS og LO.

    YS var eneste hovedsammenslutning som ble enig med staten om en ny avtale i vår.

    Regjeringen grep inn i Unio og Akademikerne-streiken med tvungen lønnsnemnd. 13. november ble Unio og Akademikernes saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    Unio og Akademikerne krevde å få beholde sine avtaler. Staten krevde at Unio og Akademikerne skal ha samme avtale som YS.

    LO Stats forhandlere sa i vår først ja til YS-avtalen, men medlemmene sa nei i uravstemningen. LO Stat sa da ja til frivillig lønnsnemnd, og fredag ble saken behandlet i Rikslønnsnemnda.

    LO ønsker én hovedtariffavtale for alle fire hovedsammenslutningene, men krever en rekke endringer på YS-avtalen.

    Staten krevde det samme som den gjorde overfor Unio og Akademikerne, nemlig at LO Stat skal over på den nye YS-avtalen.

  • NTNU-student skal lede ny romfartsorganisasjon

    Joar Hystad

    NORSTEC (Norwegian Space Technology Collective) er navnet på en ny romfartsorganisasjon, som ifølge en pressemelding binder sammen fem norske universiteter i jakten på å styrke Norges posisjon i den globale romindustrien.

    Organisasjonen ble lansert under årets Spaceport Norway-konferanse, der det også ble offentliggjort at organisasjonens leder er Freider Fløan, som for tiden holder på med elektroingeniørstudiet ved NTNU.

    — Det å være leder for en organisasjon med så mye samlet engasjement, lidenskap og fremtidsoptimisme for Norge sin posisjon i romfart er en utrolig givende mulighet, sier Fløan i en kommentar til Adresseavisen, som har omtalt den nye organisasjonen.

    De fem høyere utdanningsinstitusjonene som er representert i organisasjonen er NTNU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Sørøst-Norge.

    Organisasjonen har så langt 400 medlemmer blant studenter fra seks ulike universiteter og høgskoler.

    — Målet vårt er å sikre Norges fremtid i den internasjonale romindustrien, sier Freider Fløan.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS