Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell

Årets lønnsoppgjør i staten har tatt uvanlig lang tid, og fortsatt er det ikke avgjort hvor mye du får i lønnsøkning. 

Du skal uansett få etterbetalt lønnsøkningen, regnet fra mai eller juni, og det blir lett noen tusen kroner. Men de fleste får ikke pengene før tidligst i mars. 

Fordi to hovedsammenslutninger streiket, og LO stemte nei til forhandlingsresultatet, ble lønnsoppgjøret avgjort av Rikslønnsnemnda.

Den behandlet først sakene i november, og 20. november kom avgjørelsene. Først nå har de lokale lønnsforhandlingene på universiteter og høgskoler startet. 

Og siden mesteparten av lønnsmassen skal fordeles lokalt i år, er det disse forhandlingene som avgjør hvor mye ekstra du får på lønnsslippen.

For LO- og YS-medlemmer, blir lønnsøkningen regnet fra 1. mai, mens for medlemmer av Unio og Akademikerne skjer det fra juni. 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har satt 15. februar 2025 som frist for å komme i mål med de lokale lønnsforhandlingene.

— Mest realistisk er i april 

Khrono har gjort en rundspørring blant universiteter og høgskoler. Svarene viser at du ikke kan regne med utbetaling av de lokale tilleggene før i mars. Og et par sier at det mest realistiske er april (se faktaboks). 

— Mest realistisk er utbetaling i april. Klarer vi noe i mars, er det en bonus, sier HR- og HMS-direktør Arne Kristian Hestnes ved NTNU.

Ingen universiteter eller høgskoler sier de kommer i mål med lønnsforhandlingene i løpet av desember. 

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har tidligere uttalt at de sentrale tilleggene tidligst kan utbetales i februar. 

Det er kun medlemmer av fagforeninger i LO og YS som får sentrale tillegg, og dette utgjør en mindre del av pengesummen som skal fordeles. 

Den eneste institusjonen som melder at det har blitt enighet om en generell ramme, er Universitetet i Oslo. I Unio/Akademikerne-avtalen har de blitt enige om et generelt prosentvis tillegg på 2,1 prosent. I tillegg skal det i januar og februar gjennomføres individuelle forhandlinger om resten av potten. 

Søker om unntak

Ved OsloMet regner de heller ikke med å kunne betale ut de lokale tilleggene før i april.

— Vi forventer å være i mål med forhandlingene i begynnelsen av mars, og at oppgjøret blir utbetalt i april, sier HR-direktør Randi Stene.

Universitetet søker nemlig om å få unntak fra forhandlingsfristen den 15. februar. Stene begrunner dette med at de ønsker å gjøre en grundig jobb med de individuelle lønnskravene, og i minst mulig grad pålegge arbeid i juleferien.

Universitetet i Oslo sier også at det er deres håp at det skal utbetales senest på april-lønna.

lønn

Se hvem som tjener best i akademia: — Ganske lav lønn i Norge

Dette skjer nå 

Året har vært preget av krangling om hovedtariffavtalene. Unio og Akademikerne streiket for å få beholde sine egne, likelydende avtaler med staten, der all lønnsøkning fordeles lokalt. De fikk til slutt viljen sin hos Rikslønnsnemnda.

For de som er omfattet av Unio/Akademikerne-avtalen, som er fagforeninger som Forskerforbundet og Tekna, skjer dette nå:

På den enkelte utdanningsinstitusjon skal en pengesum, tilsvarende 2,7 prosent av den samlede lønna til de ansatte, fordeles mellom de ansatte. Hvordan denne fordelingen blir, om alle får et generelt tillegg, om enkelte grupper eller enkeltpersoner skal løftes, skal fagforeningene og arbeidsgiver bli enige om.

Advarer mot skattesmell 

I et tenkt eksempel kan fagforeningene og arbeidsgiver bli enige om å gi alle et generelt tillegg på to prosent.

Hvis du er en førsteamanuensis med årslønn på 750 000 kroner, gir det 1250 kroner mer i måneden før skatt. Du skal også få etterbetalt lønnsøkningen fra årets lønnsoppgjør, gjeldende fra juni 2024. Får førsteamanuensen dette i mars neste år, blir det 12.500 kroner ekstra denne måneden.

Hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren for Forskerforbundet ved OsloMet advarer mot skattesmell, og ber folk følge med. For den forsinkede utbetalingen gjør at du i 2025 trolig får lønnsøkning to ganger, etter to lønnsoppgjør.

— Det er nok en del av medlemmene som er litt engstelige for hva dette vil bety for beskatningen. Vi skal jo antakelig ha en runde til neste år. Jeg tenker at man bør være litt obs på dette. Hvis man får til et generelt tillegg i år, og så kommer det et nytt generelt tillegg neste år, kan man jo gå opp noen tusen.

— Så alle får noe 

Fagforeningslederen forteller at de har hatt to forberedende møter med ledelsen.

— Vi ser at vi må gi et generelt tillegg, så alle får noe, sier han.

— Hvor stort ser du for at dette kan være?

— Jeg vet ikke akkurat hva vi havner på, men kanskje et sted mellom halvparten og to tredjedeler, sier han.

— Og siden det er hovedoppgjør, vil vi ha muligheten til å justere litt. Vi har sagt at ønsker å prioritere de som har blitt liggende langt etter, eller de som det er lenge siden sist fikk noe. Vi ønsker at alle skal ha en lønnsutvikling over år, sier han.

lønnsoppgjøret

Rikslønnsnemnda: Unio og Akademikerne får beholde egen tariffavtale

LO/YS: Mesteparten fordeles lokalt 

Også for LO- og YS-medlemmer skal mesteparten av lønnsøkningen, 75 prosent, fordeles lokalt. Fagforeningene på den enkelte institusjon skal forhandle med arbeidsgiver om 2,15 prosent av lønnsmassen.

Ved UiT Norges arktiske universitet er de i gang med møter.

— Det er enighet om at årets forhandlinger i stor grad vil ha preg av generelle virkemidler, det vil si i mindre grad være basert på vurderinger på personnivå, sier organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.

Marit M. Dahle, som er hovedtillitsvalgt i lokallaget til LO-forbundet NTL (Norsk Tjenestemannslag), sier de jobber med et forslag til hvordan de mener potten skal fordeles, som skal sendes til arbeidsgiver 6. januar.

Foreløpig kan hun si:

— Vi har tatt hensyn til lavtlønn, likelønn og reallønnsvekst. Vi har jo alle ansattegrupper hos oss, fra høytlønnede professorer til lavtlønnede renholdere. Vi har sett på alle gruppene og vurdert lønnsutviklingen de siste årene og hvordan de ligger i forhold til de andre. Og så har vi laget et forslag for hvordan vi synes potten skal fordeles. Men det betyr at vi ikke fordeler helt på individnivå.

lønn

Han fikk ikke én krone i lønnsoppgjøret: — Føles som et svik fra fagforeningen

Derfor tar det lang tid 

En viktigs grunn til at det tar så lang tid før du får pengene, er at det gikk nesten fem måneder før oppgjørene ble behandlet av Rikslønnsnemnda. 

I juni ble det avgjort at lønnsoppgjørene gikk til Rikslønnsnemnda, men sakene kom ikke opp før i november. Og det er ikke fordi Rikslønnsnemnda har så mange saker. I 2024 har den kun behandlet én sak før statsoppgjøret i november. 

Hvorfor har det tatt så lang tid? 

Til Khrono forklarer leder for Rikslønnsnemnda Liv Synnøve Taraldsrud at de for det første må vente på lovvedtaket fra Stortinget. Dette kom 25. juni. 

Så snart lovvedtaket var på plass, tok de kontakt med partene og fant datoer for muntlig behandling i Rikslønnsnemnda. Det krevde at både partene og deres representanter hadde mulighet til å møte.

— Det er en større kabal som skal på plass, skriver hun. 

Til slutt må partene få tid til å utveksle skriftlige innlegg i to runder. De første innleggene kom i slutten av september, og i hele oktober var det utveksling av ytterligere innlegg.

 — Derfor var det bare tiden og veien til behandling av sakene 7. og 15. november, skriver hun. 

Endringslogg: 2. desember kl. 13:09: Faktaboks og brødtekst oppdatert med opplysninger om at på Universitetet i Oslo er Unio/Akademikerne-avtalen ferdigforhandlet om innretning (generelt tilligg på 2,1%) og har fastsatt møteplan.