Debatt ● svein tvedt johansen og kåre skallerud
Universiteter trenger strategier, ikke handlingsplaner
UiT-ledelsen inviterer til en strategi-debatt om hva universitet skal satse på, men strategier er ikke en liste over satsningsområder eller tiltak, men fortellinger.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
UiT Norges arktiske universitet har invitert ansatte med i en debatt om ny strategi fram mot 2030. Ledelsen ved UiT presiserer samtidig at UiT skal ha én strategi som skal oversettes i tiltak på fakultets- og instituttnivå. Universitetets strategi skal handle om overordnede satsninger mens fakultetene og instituttene får i oppdrag å oversette disse føringene i lokale handlingsplaner.
UiTs strategiprosess er representativ for strategiprosesser i universitetssektoren og skulle således vekke en bredere interesse.
Strategier er ikke en liste over satsningsområder, en strategi er en fortelling. Strategi handler ikke bare om hva, men like mye om hvordan. Gode strategier - likesom gode fortellinger - tydeliggjør sammenhenger mellom valg og aktiviteter.
De forteller oss ikke bare at vi skal styrke forskning, undervisning eller rekruttering, men hvordan god forskningsledelse, ved å styrke forskning, bidrar til å utvikle attraktive studieprogrammer og styrke rekruttering av vitenskapelige ansatte og studenter.
Gode fortellinger, i motsetning til lister eller handlingsplaner, gir forståelse. De hjelper oss i å identifisere kritiske innsatsfaktorer og flaskehalser med hensyn til forskning, utdanning og oppdragsvirksomhet, samt å prioritere innsats og ressurser.
UiT er en kompleks og sammensatt institusjon. En overordnet og altomfattende strategi blir lett en strategi om alt og ingenting. Men ledelsen ved UiT inviterer ikke til en diskusjon om selve strategiprosessen. Like fullt trenger vi en diskusjon om hvordan og hvor strategier utvikles.
Handelshøgskolen ved UiT, Institutt for vernepleie og Musikkonservatoriet forholder seg til vidt ulike interessenter og forventninger. En overordnet universitetsstrategi gir få holdepunkter for hvordan Handelshøgskolen ved UiT skal svare på forventningene fra lokalt nærings- og organisasjonsliv. Ledelsen ved universitetet ønsker seg samtidig et universitet som samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor.
Men bedrifter og andre partnere søker gjerne direkte samarbeid med fagmiljøer og ønsker seg samarbeidspartnere med myndighet til å forplikte ressurser på vegne av universitetet. Det taler også for å delegere ansvaret for strategiarbeidet nedover i organisasjonen.
UiT har som et breddeuniversitet, med stor faglig spennvidde og solide fagmiljø, alle forutsetninger for å møte store, tverrfaglige utfordringer som klima, migrasjon eller sosial bærekraft. Men faglig bredde og dybde er til liten hjelp, hvis universitetet ikke evner å mobilisere og koble kunnskap og kompetanse over fakultets- og instituttgrenser, og anvende den der den etterspørres, i forskning, undervisnings- og oppdragsvirksomhet.
Ledelsen inviterer til debatt, men en begrenset debatt, som utelater sentrale spørsmål knyttet til hvor og hvordan universiteter utvikler strategier (...)
Innleggsforfatterne
Erfaringene med samarbeid over institutt- og fakultetsgrenser tilsier at dette fortsatt er vanskelig. Det er ikke nok å ønske eller målfeste tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglighet må bygges inn i organisasjonsstrukturen. Det kan også innebære endringer i universitetets institutt- og fakultetsstruktur.
UiT er et flercampus-universitet med virksomhet over hele Nord-Norge. Det må også gjenspeile seg i UiTs strategi. En ny strategi må være tydelig på hvordan UiT i Harstad, Narvik og Alta skal bidra, ikke bare til å styrke sine regioner, men også universitetet som helhet.
Sterke, attraktive studiesteder forutsetter sterke fagmiljøer som evner å rekruttere unge, ambisiøse forskere og undervisere. Strategien må si noe om hvordan universitetet vil sikre og styrke fagmiljøer også utenfor Tromsø. Spesielt på mindre studiesteder vil det kreve en bevisst satsning på rekruttering, kompetanseheving og forskningsledelse. Det kan også fordre en klarere faglig arbeidsdeling mellom campuser.
Strategi skal være vanskelig. Spørsmål om hvordan er minst like viktige som spørsmål om hva vi skal satse på. Og vanskeligere å besvare. Men å begrense strategi til et spørsmål om satsningsområder, utelater de viktigste spørsmålene om hvordan universitetet fungerer og skaper resultater.
Ledelsens invitasjon til strategidebatt kan slik sett leses som en form for dobbeltkommunikasjon. Ledelsen inviterer til debatt, men en begrenset debatt, som utelater sentrale spørsmål knyttet til hvor og hvordan universiteter utvikler strategier og hvordan universitetet skal fungere på tvers av fakulteter og institutter.
En reell diskusjon av hvordan vi skal jobbe tverrfaglig eller hvordan universitetet skal bygge sterke fagmiljøer på UiTs campuser i og utenfor Tromsø, vil nødvendigvis også handle om fordeling av ressurser og myndighet.
Derfor vil slike diskusjoner også skape engasjement, temperatur og motstand. Men en fortelling uten konflikt eller engasjement er ikke en god eller engasjerende fortelling. Reelle strategiprosesser som går inn i hvordan og ikke bare hva, vil og bør være vanskelige fordi strategi er vanskelig. Det vil imidlertid også gi universitetet bedre og mer levedyktige strategier.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe