Debatt ● Knut Vindenes, Nataliya Kornienko og Anna Starovoit

Universiteter i Ukraina bombes i hjel mens vi snakker

Nå må vi våkne og kjenne på nøden og desperasjonen som pågår akkurat nå — ved flere av universitetene i Ukraina. For støtte til ukrainsk akademia handler også om utrusting av bomberom så de kan overleve fra dag til dag.

Hjelpearbeid i praksis: — La oss stille opp for Ukraina helt praktisk, også innen høyere utdanning! Hver eneste dag teller, skriver Forent for Ukraina-styret.
Fra styret i Forent for Ukraina: Knut Vindenes (også medlem i UKRAINETT)
Nataliya Kornienko
Anna Starovoit
Publisert

Samarbeid mellom norsk og ukrainsk akademia handler både om akademisk innhold for å bygge fremtiden og om kritisk infrastruktur for å overleve neste dag.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Under tittelen «Norge må øke støtten til akademisk samarbeid med Ukraina» løfter UKRAINETTs styringsgruppe frem betydningen av høyere utdanning og forskning som avgjørende for Ukrainas videre utvikling i et innlegg 18. oktober. De har selvsagt helt rett. 

UKRAINETT undrer seg over at utdanning ikke har fått større plass i Nansen-programmet. For, som de påpeker: «Ved å investere i utdannings- og forskningssamarbeid kan Norge samtidig bidra til å styrke et selvstendig Ukraina som er bedre rustet for framtiden». Så er det viktig at alle forstår at behovene innen utdanning i Ukraina er både langsiktige og knyttet til gjenoppbygging og fremtid, og samtidig svært kortsiktige og bokstavelig talt livsviktige.

Vi i den nyetablerte og uavhengige foreningen Forent for Ukraina (forentforukraina.no) har et bredt nedslagsfelt inn mot sivilsamfunnet i Ukraina, blant annet inn mot nettopp høyere utdanning. For øyeblikket har vi to prosjekter i dette segmentet, og disse har helt ulik profil, ett i Poltava og ett i Lviv. 

Vi forklarer dem kort her, i håp om at leserne og deres nettverk forstår at det brenner og er strategisk viktige behov innen høyere utdanning i Ukraina. Vi håper også at noen kjenner på at de har ressurser og nettverk som de kan bidra med slik at vi raskt kan levere på dette, og at de tar kontakt via vår nettside.

Det prosjektet som er mest akutt og kritisk handler om Poltava University of Economics and Trade. Vi har mottatt formelt brev fra rektor der det beskrives hvordan bombingen rammer universitetet og at bomberommet må tas i bruk for omfattende undervisningsaktivitet. Derfor trenger de 118 laptops som kan være brukte, og litt multimedia og wifi-utstyr.

En av våre kontakter skildrer på en e-post dette i skrivende stund:

«Every day the Russian military aggression is intensifying. The air raid alert lasted 14 hours. This means that students and teachers have to stay in the shelter. It is very difficult.»

Rektor ved universitet skriver dette i sitt formelle brev der han beskriver situasjonen og behovet:

«The situation changed dramatically in 2024, when blackouts and threats of missile strikes began to last for many hours. But the worst thing is that the aggressor began ballistic missile strikes on educational institutions.»

Det andre prosjektet handler om Lviv National Academy of Arts, der Forent for Ukraina jobber med å skaffe donasjoner for en vevstol. For midt i en krig er kultur, i dette tilfellet tekstilkultur, kanskje noe av det viktigste for å bevare forstanden, holde galskapen og grusomhetene litt unna, og tviholde på håpet. Husk også at bakteppet er at mange mennesker fra øst i Ukraina har flyttet vestover og spesielt til Lviv. Mange ungdommer får nå sin utdannelse der, så hjelper du Lviv, så hjelper du egentlig hele Ukraina!

Mange ungdommer får nå sin utdannelse der, så hjelper du Lviv, så hjelper du egentlig hele Ukraina!

Vindenes, Kornienko og Starovoit

Vevstolen representerer faktisk et såkalt «kinderegg», altså tre gevinster: Med en hypermoderne vevstol løftes utdanningsnivået ved dette kunstakademiet til samme liga som andre universiteter og tekstilbransjen opererer i. Det er naturligvis viktig at utdanningsinstitusjonene i Ukraina er konkurransedyktige både akkurat nå og i fremtiden. 

Den andre fordelen er at adgang til en slik vevstol kan gjøre tekstildesignere i Ukraina i stand til å lage langt mer raffinerte tekstildesign som vil gagne både møbelproduksjon og tekstilkunst. 

Den tredje fordelen er mer omdiskutert, men vi løfter den likevel. For Lviv National Academy of Arts argumenterer for at en moderne vevstol kan gjøre nytte også innen kunstterapi, altså mental terapi. Fagmiljøet ved Universitetet i Bergen fakultet for kunst, musikk og design bestrider dette, og så gjenstår det å se hva som faktisk er mulig. 

Uansett vil en såkalt TC2 vevstol ha stor betydning for kunst- og designfeltet i hele Ukraina, gjennom at kunstakademiet i Lviv får tilgang til teknologien og utnytter den til fulle.

La oss stille opp for Ukraina helt praktisk, også innen høyere utdanning! Hver eneste dag teller!

støtte anna starovoit debatt knut vindenes krig i ukraina lviv meninger nataliya kornienko ukraina
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS