De blir kalt den mest kompetente student­gruppen i UiOs historie­

Idéen startet med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. 

Professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO), Atle Grønn, tok et oppgjør med seg selv og mente han hadde tiet for lenge om utviklingen i Russland. Han mente at det var utilgivelig at «sånne som ham» ikke hadde protestert mer da Russland annekterte Krym i 2014. 

Han kastet seg inn i samfunnsdebatten og bestemte seg for å gjøre noe konstruktivt. 

Resultatet ble Ukrainsk for slavister 1 og 2, der andre kull nettopp har levert inn siste eksamen. Emnene er på 10 studiepoeng og har tiltrukket seg en ganske eksklusiv gruppe studenter. 

Grønn vil gå så langt som å kalle det den mest kompetente studentgruppen universitetet har hatt. Noensinne. 

— Det høres kanskje blærete ut, men jeg synes ikke det er noe kontroversielt å si at det aldri har vært et så høyt nivå på studentene i et universitetsemne noen gang. I hvert fall ikke på et emne med en så stor studentmasse som vi har hatt. 

Atle grønn

Innser at han kanskje aldri kommer til å reise tilbake til Russland

— En form for støtte 

For Grønn er det andre året på rad han er med å undervise i emnene. Det første året gjorde han det mens han lærte seg språket selv. Med seg som undervisere har han ukrainske Nataliia Zhytova og Iryna Shuvalova, som er timelærer og forsker ved samme institutt som Grønn, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. 

Emnene har vist seg populære blant erfarne russisktalende nordmenn. For det hører med til historien at emnene i ukrainsk krever forkunnskap i et annet slavisk språk, som for eksempel russisk. Emnene har derfor tiltrukket seg svært kompetente studenter, som førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Oxford, Hanne Eckhoff (49). 

Hun forteller at ønsket om å lære seg ukrainsk oppsto i forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina. 

— For meg var det viktig å kunne lese og forstå ukrainsk, blant annet for å kunne lese ukrainske Twitter-meldinger og ikke bare russiske. Jeg ser også på det som en form for støtte. Du forstår ikke et land ordentlig før du har lært språket til et visst nivå, sier Eckhoff. 

Ble fristet av Grønn

For overlege Einar Sivertsen (57) ved Lovisenberg Diakonale Sykehus kom introduksjonen til russisk via det anerkjente språkkurset til Forsvaret. 

Også for ham var motivasjonen for å lære seg ukrainsk at det kunne være en slags støtte til Ukraina og en artig hobby å bedrive ved siden av jobben som ortoped. 

— Atle kom for å snakke med Kursantforeningen, en forening for oss som har gått Forsvarets russiskkurs, og sammen med en kompis bestemte jeg meg for å melde meg på. Det har ingenting med jobben min å gjøre, men jeg er engasjert og leser mye nyheter om Ukraina i avisene. Før jeg begynte på kurset kunne jeg veldig lite om Ukraina og ukrainsk kultur. 

På samme møte i Kursantforeningen var pensjonert diplomat Steinar Gil (81). Han har flere tiårs erfaring med russisk, blant annet som Ministerråd ved Ambassaden i Moskva fra 1996 til 1999 og som ambassadør i Baku (2002—2006) og i Vilnius (2006-2011), der han snakket mye russisk. Han har også tidligere være førsteamanuensis i russisk ved UiO.

Også for Gil ble utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina starten på ferden mot å lære seg ukrainsk. 

— Jeg ble veldig fokusert på å følge det som skjedde i Ukraina på den tiden. Samme året oversatte jeg en bok av Mikhail Zygar kalt Krig og straff, som handler om den århundrelange historien om russisk undertrykking og ukrainsk motstand. Da jeg hørte Atle snakke om kurset, bestemte jeg meg for at dette vil jeg gjøre, sier Gil. 

Finalist i Årets navn i akademia

Atle Grønn: — Krigen i Ukraina gjorde at jeg ble tvunget ut av komfort­sonen

— Den russiske skrekken

For et utrent øre kan ukrainsk og russisk høres nokså likt ut, og det er det til dels, men Gil støtte på enkelte utfordringer da han skulle lære seg språket. 

— Akkurat ordforrådet må jeg si var nokså vanskelig. Det er mange nye ord, og det ligner mer på polsk enn russisk. Heldigvis ligger grammatikken nærmere russisk. Jeg har hatt utbytte av å ha erfaring med både polsk og russisk, men det kan også være frustrerende med forskjellene. Og så er det hvor trykket i ordet skal ligge. Det er nokså forskjellig, og det hemmer deg når du skal snakke. Hvis du kan det russiske trykket, så vet du nesten med sikkerhet at det er feil.

— Men det kan også være riktig. Det er den russiske skrekken, skyter Eckhoff inn. 

I forrige uke leverte de sin eksamen i emnet, men det betyr ikke slutten for de tre «studentene». Eckhoff planlegger å bruke de tilegnede ukrainsk-kunnskapene til å forske. 

— Jeg har allerede søkt forskningsmidler og håper på å gjøre mer av det. 

For Sivertsen er et digitalt språkkurs det som frister mest. 

— Det er en bevegelse i Ukraina for å få de som har russisk som sitt morsmål til å snakke ukrainsk, og de tilbyr digitale språkkurs som er ganske bra. Jeg har tatt det første på A-nivå, og det er et som er på B2-nivå, som jeg har begynt på. 

For alle tre har deltagelsen vært en udelt positiv erfaring. Og Atle Grønn er full av lovord om studentgruppen han har hatt dette året. 

— Jeg er faktisk litt overrasket over nivået. Jeg trodde at det skulle bli bra, men jeg tror nivået på studentene har presset opp nivået på undervisningen også. Derfor har vi kommet lenger enn jeg hadde regnet med på forhånd. 

KRIGEN I UKRAINA

Ukrainsk forsker flyktet til Norge: — Jeg kan gjøre mer for Ukraina fra Norge