student

De blir kalt den mest kompetente student­gruppen i UiOs historie­

Blant studentene som har lært ukrainsk ved Universitetet i Oslo det siste året, finner vi en førsteamanuensis ved Universitetet i Oxford, en tidligere ambassadør og en overlege.

Tidligere ambassadør Steinar Gil (fra v.), førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Oxford, Hanne Eckhoff og ortoped Einar Sivertsen har dette året studert ukrainsk. Her sammen med initiativtager til kurset og professor i russisk, Atle Grønn.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert Sist oppdatert

Idéen startet med den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. 

Professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO), Atle Grønn, tok et oppgjør med seg selv og mente han hadde tiet for lenge om utviklingen i Russland. Han mente at det var utilgivelig at «sånne som ham» ikke hadde protestert mer da Russland annekterte Krym i 2014. 

Han kastet seg inn i samfunnsdebatten og bestemte seg for å gjøre noe konstruktivt. 

Resultatet ble Ukrainsk for slavister 1 og 2, der andre kull nettopp har levert inn siste eksamen. Emnene er på 10 studiepoeng og har tiltrukket seg en ganske eksklusiv gruppe studenter. 

Grønn vil gå så langt som å kalle det den mest kompetente studentgruppen universitetet har hatt. Noensinne. 

— Det høres kanskje blærete ut, men jeg synes ikke det er noe kontroversielt å si at det aldri har vært et så høyt nivå på studentene i et universitetsemne noen gang. I hvert fall ikke på et emne med en så stor studentmasse som vi har hatt. 

— En form for støtte 

For Grønn er det andre året på rad han er med å undervise i emnene. Det første året gjorde han det mens han lærte seg språket selv. Med seg som undervisere har han ukrainske Nataliia Zhytova og Iryna Shuvalova, som er timelærer og forsker ved samme institutt som Grønn, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. 

Emnene har vist seg populære blant erfarne russisktalende nordmenn. For det hører med til historien at emnene i ukrainsk krever forkunnskap i et annet slavisk språk, som for eksempel russisk. Emnene har derfor tiltrukket seg svært kompetente studenter, som førsteamanuensis i russisk ved Universitetet i Oxford, Hanne Eckhoff (49). 

Hun forteller at ønsket om å lære seg ukrainsk oppsto i forbindelse med den russiske invasjonen av Ukraina. 

— For meg var det viktig å kunne lese og forstå ukrainsk, blant annet for å kunne lese ukrainske Twitter-meldinger og ikke bare russiske. Jeg ser også på det som en form for støtte. Du forstår ikke et land ordentlig før du har lært språket til et visst nivå, sier Eckhoff. 

Professor Atle Grønn forventet mye av årets kull, men han mener de har overgått hans forventninger.

Ble fristet av Grønn

For overlege Einar Sivertsen (57) ved Lovisenberg Diakonale Sykehus kom introduksjonen til russisk via det anerkjente språkkurset til Forsvaret. 

Også for ham var motivasjonen for å lære seg ukrainsk at det kunne være en slags støtte til Ukraina og en artig hobby å bedrive ved siden av jobben som ortoped. 

— Atle kom for å snakke med Kursantforeningen, en forening for oss som har gått Forsvarets russiskkurs, og sammen med en kompis bestemte jeg meg for å melde meg på. Det har ingenting med jobben min å gjøre, men jeg er engasjert og leser mye nyheter om Ukraina i avisene. Før jeg begynte på kurset kunne jeg veldig lite om Ukraina og ukrainsk kultur. 

På samme møte i Kursantforeningen var pensjonert diplomat Steinar Gil (81). Han har flere tiårs erfaring med russisk, blant annet som Ministerråd ved Ambassaden i Moskva fra 1996 til 1999 og som ambassadør i Baku (2002—2006) og i Vilnius (2006-2011), der han snakket mye russisk. Han har også tidligere være førsteamanuensis i russisk ved UiO.

Også for Gil ble utbruddet av krigen mellom Russland og Ukraina starten på ferden mot å lære seg ukrainsk. 

— Jeg ble veldig fokusert på å følge det som skjedde i Ukraina på den tiden. Samme året oversatte jeg en bok av Mikhail Zygar kalt Krig og straff, som handler om den århundrelange historien om russisk undertrykking og ukrainsk motstand. Da jeg hørte Atle snakke om kurset, bestemte jeg meg for at dette vil jeg gjøre, sier Gil. 

— Den russiske skrekken

For et utrent øre kan ukrainsk og russisk høres nokså likt ut, og det er det til dels, men Gil støtte på enkelte utfordringer da han skulle lære seg språket. 

— Akkurat ordforrådet må jeg si var nokså vanskelig. Det er mange nye ord, og det ligner mer på polsk enn russisk. Heldigvis ligger grammatikken nærmere russisk. Jeg har hatt utbytte av å ha erfaring med både polsk og russisk, men det kan også være frustrerende med forskjellene. Og så er det hvor trykket i ordet skal ligge. Det er nokså forskjellig, og det hemmer deg når du skal snakke. Hvis du kan det russiske trykket, så vet du nesten med sikkerhet at det er feil.

— Men det kan også være riktig. Det er den russiske skrekken, skyter Eckhoff inn. 

I forrige uke leverte de sin eksamen i emnet, men det betyr ikke slutten for de tre «studentene». Eckhoff planlegger å bruke de tilegnede ukrainsk-kunnskapene til å forske. 

— Jeg har allerede søkt forskningsmidler og håper på å gjøre mer av det. 

For Sivertsen er et digitalt språkkurs det som frister mest. 

— Det er en bevegelse i Ukraina for å få de som har russisk som sitt morsmål til å snakke ukrainsk, og de tilbyr digitale språkkurs som er ganske bra. Jeg har tatt det første på A-nivå, og det er et som er på B2-nivå, som jeg har begynt på. 

For alle tre har deltagelsen vært en udelt positiv erfaring. Og Atle Grønn er full av lovord om studentgruppen han har hatt dette året. 

— Jeg er faktisk litt overrasket over nivået. Jeg trodde at det skulle bli bra, men jeg tror nivået på studentene har presset opp nivået på undervisningen også. Derfor har vi kommet lenger enn jeg hadde regnet med på forhånd. 

russisk invasjon atle grønn ukrainsk språkstudie universitetet i oslo ukraina nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS