Debatt

Universitetenes samfunnsansvar for nyutdannede kandidater

I dagens tøffe arbeidsmarked har mange nyutdannede kandidater problemer med å finne relevant jobb. Kan sektoren bidra i den nasjonale korona-dugnaden ved å bruke avsetningene til å engasjere nyutdannede kandidater?

Kan studentene som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, finne midlertidig ansettelse ved utdanningsinstitusjonene? Bildet er tatt ved semesterstart i Tromsø.
Kan studentene som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, finne midlertidig ansettelse ved utdanningsinstitusjonene? Bildet er tatt ved semesterstart i Tromsø.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Sitat fra bloggen til student Ingrid Anette Bakke, 1. juni 2020:

I det sekundet oppgava mi er ferdig forsvart og karakteren utdelt, så er jeg ikke student lenger. Da er jeg arbeidsledig og 100% jobbsøkende.

I 2019 var den 281 000 studenter i Norge, en økning på nesten 20 prosent siden 2010. I 2019 ble det uteksaminert 48 335 studenter.

Høsten 2019 sa høyere utdanningsminister Iselin Nybø: «Svært gode tider for dem med en mastergrad.» Hun uttalte seg om en rapport fra NIFU som viste at kun 2,4 prosent av dem som hadde avlagt mastergraden sin i 2016 var arbeidsledige.

Søkningen til studier våren var 2020 rekordhøy. Flere universitet meldte om høyeste søkertall til grunnstudier noensinne og historiske opptakstall. I revidert nasjonalbudsjett ble det vedtatt 5000 nye studieplasser. Flere av de som var ferdige med bachelor i vår, har valgt å studere videre til master i stedet for å søke jobb i et vanskelig arbeidsmarked.

Da koronaen kom vinteren 2019 begynte de som skulle avlegge eksamen våren 2020 å frykte for arbeidsledighet. Statistikken fra NAV og SSB er svært begrenset når det gjelder nyutdannede og gir i realiteten ingen informasjon.

Karrièresentrene ved universitetene har en sentral og viktig rolle med å gi veiledning og informasjon til de nyutdannede kandidatene. Karrièresentrene og karrièreveiledere var raskt ute og anbefalte nyutdannede kandidater å skrive en god CV, vær kreativ, ikke kresen, ikke forvent å få drømmejobben, vær villig til å flytte på deg et cetera. I slutten av august meldte flere av karrièresentrene ved universitetene om stor pågang fra nylig uteksaminerte kandidater som trenger bistand og støtte til jobbsøking og karrièreveiledning.

Har universitetene et samfunnsansvar for de ferdige kandidatene?’

UiT Norges arktiske universitet skriver på sine nettsider om samfunnsansvar: UiT har gått føre i utviklinga av den norske universitets- og høgskulesektoren og tar sitt samfunnsansvar på alvor.

Samfunnsansvaret til universitetene kan defineres som helheten av et økonomisk, miljømessig, sosialt- og etisk ansvar. For UiTs del innebærer det blant annet en forpliktelse å ta ansvar for å dekke Nord-Norges nåværende og fremtidige kompetansebehov. UiT har siden oppstarten i 1972 uteksaminert 53 910 kandidater. Bør samfunnsansvaret inkludere de ferdige kandidatene?

De siste årene har det vært skrevet mye om UH-sektorens store avsetninger. Ved utgangen av 2018 utgjorde samlet avsetninger fra Kunnskapsdepartementet nær 3,3 milliarder kroner av en bevilgning på 34,4 milliarder kroner. Høsten 2019 kom Riksrevisjonen med en meget kritisk rapport.

Departementet fulgte opp med et krast brev til styrene ved åtte universiteter og høgskoler hvor departementet krevde at de reduserte sine ubrukte midler betydelig allerede i 2018 og videre i 2019.

Ved UiT hadde det samlet seg opp 461,9 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2017, en økning på nesten 100 millioner kroner fra året før. Styret ved UiT tok grep og startet et målrettet arbeid med nedbygging av avsetningene. UiTs regnskap per 31.12.2019 viste en reduksjon fra 448 til 112 millioner kroner for dette regnskapsåret. Bruk av avsetninger var overveiende knyttet til ny-investeringer og forskuttering av fremtidige investeringsbehov.

Mantraet for sektoren er: Reduser andelen midlertidig ansatte i UH-sektoren. Utdanningsminister Iselin Nybø uttalte i november 2019: Fast ansettelse skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet og slik bør det selvsagt også være i universitets- og høyskolesektoren. Det er en ukultur å ansette folk midlertidig der man kunne ansatt fast.

Kan man engasjere nyutdannede kandidater midlertidige til å utføre disse arbeidsoppgavene som er både interessante og betydelige?

Kari Riddervold, seniorrådgiver ved UiT Norges arktiske universitet

Hvert år legges det fram statistikk over andelen midlertidige ansatte i UH-sektoren. Og når denne andelen går nedover så gleder man seg over den positive utviklingen. Men er denne utviklingen bare positiv?

Vi opplever et universitet med en ledelse som er meget strikt når det gjelder å ansette midlertidig. UiT har mange arbeidsoppgaver som ikke blir utført - fordi man ikke har kapasitet. Kan man engasjere nyutdannede kandidater midlertidige til å utføre disse arbeidsoppgavene som er både interessante og betydelige?

Universitetene har som samfunnsoppdrag å utdanne kandidater med kvalifisert og relevant kompetanse. På grunn av korona er arbeidsmarkedet blitt betydelig strammere. Kan universitetenes bidra til den nasjonale korona-dugnaden ved å bruke deler av avsetningene til å engasjere nyutdannede kandidatene til arbeidsoppgaver som må/bør gjøres? Slik at noen nyutdannede kandidater får relevant praksis? En investering i human-kapital, ikke bare i «harde» investeringer i fysisk infrastruktur? Universitetene har avsetninger de kan bruke, sektoren er en attraktiv arbeidsplass så det bør ikke være problematisk å rekruttere gode kandidater. Ett års allsidig og relevant jobberfaring styrker CV’en på en glimrende måte. Arbeidsoppgavene er der, pengene er der og kandidatene vil få meget verdifull erfaring og kompetanse. En virkelig VINN-VINN sak for alle involverte parter. Er det mulig og ikke si JA til dette forslaget?