Økning blant nyutdannede sivilingeniører som har vært arbeidsledige

Mandag ble resultater fra Spesialkandidatundersøkelsen 2019 publisert. I undersøkelsen har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sett på arbeidsmarkedssituasjonen til masterstudenter to-tre år etter de ble uteksaminert i 2016.

• Les hele rapporten her.

Overordnet er situasjonen veldig bra, slår rapporten fast. Vinteren 2019 er i gjennomsnitt bare 2,4 prosent arbeidsledige. Det skiller seg veldig fra situasjonen slik den var i norsk arbeidsliv da masterstudentene ble uteksaminert i 2016.

Gruppen som har opplevd arbeidsledighet i løpet av de siste tre årene, topper personer utdannet innenfor teknologi (ingeniørfag) og naturvitenskap. Det samme gjelder samfunnsvitere og jurister. Nesten 51 prosent av studenter med master i natur- og realfag har opplevd minst én periode med arbeidsledighet i perioden.

• Les også: Stor og økende ledighet blant ikt-kandidater

— Skapte ikke store vansker på sikt

En gruppe som møtte særlig vansker i starten av arbeidslivet, var sivilingeniører. Det viste også NIFUs kandidatundersøkelser et halvt år etter eksamen i 2015 og 2017. Våren 2019 oppgir 42 prosent av sivilingeniører fra 2016-kullet at de har opplevd arbeidsledighet i løpet av de to-tre første årene etter uteksaminering — en økning fra cirka 31 prosent i tilsvarende undersøkelse i 2017, og fra 17 prosent i liknende undersøkelse to–tre år etter eksamen i 2015.

— Først vil jeg poengtere at undersøkelsen viser at veldig få er arbeidsledige. Det gjelder også sivilingeniører. Vi finner at bare 2,5 prosent av sivilingeniørene er arbeidsledige to–tre år etter eksamen. Det er interessant med tanke på det vanskelige arbeidsmarkedet masterstudentene gikk ut i. Det viser at for de aller fleste skapte ikke det store vansker på sikt, sier forsker Liv Anne Støren, som er hovedansvarlig for NIFU-rapporten.

• Les også: NHH-studenter mest fornøyde med studiene relevans

Forskjell på mannlige og kvinnelige sivilingeniører

Et annet spørsmål Støren har sett på, er andelen av sivilingeniørene som er overutdannet for sin nåværende jobb. Her viser undersøkelsen at sivilingeniører som har vært arbeidsledige i en periode, har større risiko for å være mer eller mindre overutdannet for jobben sin enn sivilingeniører som ikke har opplevd arbeidsledighet. Også for andre mastere øker risikoen for å være overutdannet om en har opplevd arbeidsledighet, men ikke i samme grad.

Tidligere arbeidsledighet synes å bety særlig mye for sivilingeniører. Undersøkelsen viser at ingen kvinnelige sivilingeniører uteksaminert i 2016 oppgir å være arbeidsledige, undersysselsatt (ufrivillig deltidsarbeid) eller i ufrivillig irrelevant arbeid (utdanningen er uten betydning for jobben) to–tre år etter eksamen, det vil si vinteren 2019.

Les også:

Trege med å fornye undervisningen

— En mulig forklaring på at ingen kvinnelige sivilingeniører er mistilpasset på noen av disse tre måtene, kan være fordi en del arbeidsgivere ønsker å øke kvinneandelen på arbeidsplasser som tradisjonelt har vært mannsdominert. En annen hypotetisk forklaring kan være at arbeidsgivere forventer at kvinner er mer arbeidsomme og utholdende fordi de gjennom utdanningsløpet har bedre karakterer, og at dette spesielt vil gjelde for kvinner som har valgt utradisjonelt? spør Støren, og legger til at det er tredje undersøkelse på rad at NIFU finner at kvinnelige sivilingeniører har en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn mannlige sivilingeniører.

— 2016-årgangen var spesiell

— Det vi ser er et etterslep etter oljekrisa for dette kullet. 2016-årgangen var spesiell, fordi kandidatene kom ut i et arbeidsmarked som var vanskelig. For mange i dette kullet var det derfor vanskeligere å komme seg raskt ut i jobb, enn det vi ser med for eksempel 2019-årgangen. Krisen i oljesektoren kan også være med å forklare at blant de i 2016-kullet som har vært ledige, er det en del som har jobber de er overkvalifiserte for. I det vanskelige arbeidsmarkedet som var, måtte en del kandidater ta jobber de var overkvalifiserte for, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Randeberg sier at det er ingen overraskelse at ledighetstallene for unge sivilingeniører er lav.

— Det ser vi også i våre egne ledighetstall. Bedriftene sier selv at de trenger flere høyt utdannede teknologer. Dette kom blant annet fram i NHOs Kompetansebarometer som ble lagt fram nylig, der teknologer var blant de mest etterspurte arbeidstakerne, sier hun.

At ingen kvinner er mistilpasset i arbeidsmarkedet forklarer hun slik:

— En rekke sivilingeniørkvinner, blant annet innen IT, er svært ettertraktet. Det handler om at det historisk, og for noen fag fortsatt, har vært utdannet langt færre jenter enn gutter. Når arbeidsgivere da ønsker mer mangfold blant ansatte, samt at mange av jentene er helt eksellente kandidater, så blir det rift om dem, sier Randeberg.

— Vanskelig å konkurrere

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) deltok på fremleggelsen av rapporten.

— Arbeidsmarkedsituasjonen som har vært annerledes for akkurat denne gruppen studenter, sammenlignet med dem som kom før og etter. Vi opplevde en dypp i oljeprisen som påvirket arbeidsmarkedet, særlig på Sør- og Vestlandet. Folk som har jobbet lenge i oljen, mistet jobben og da er det klart at det er vanskelig å være nyutdannet og konkurrere med folk med lang erfaring, sier Nybø.