Riksrevisjonen er kritisk til håndtering av ubrukte midler

Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for universitets- og høgskolesektorens avsetninger av ubrukte budsjettmidler. I tillegg kommer ikke utviklingen i avsetningene fram på en samlet og entydig måte i Kunnskapsdepartementets rapportering til Stortinget.

Dette er kritikkverdig, slår Riksrevisjonen fast.

Se også: Riksrevisjonens rapport om ubrukte midler på universiteter og høgskoler fra oktober 2019

Nesten like mye knyttet til andre inntekter

I 2018 hadde universiteter og høgskoler 3,3 milliarder ubrukte budsjettkroner, målt av Kunnskapsdepartemenets budsjett. I tillegg har universiteter og høgskoler en nesten like stor avsetning knyttet til midler fra andre kilder enn departementet.

Les også: 6,7 ubrukte milliarder ved landets høgskoler og universiteter

Totalt hadde universiteter og høgskoler 5,5 milliarder kroner på bok ved utgangen av 2016. Dette har økt til 6,735 milliarder kroner ved utgangen av 2017, viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2018.

Foss: — Må gi Stortinget oversikt

Kunnskapsdepartementet har ikke fastsatt rammer for hvor store avsetninger som kan bygges opp, og ved utgangen av 2018 utgjorde avsetningene nær 3,3 milliarder kroner.

Året før, i 2017, var beløpet 3,8 milliarder. Universiteter og høgskoler klarte altså i løpet av 2018 å bruke opp mer av de ubrukte midlene enn årene før.

De ubrukte midlene regnet av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet tilsvarer nesten ti prosent av den årlige bevilgningen på 35 milliarder til universiteter og høgskoler over samme budsjett.

Universiteter og høgskoler har lov til å overføre budsjettmidler fra et år til et annet, men Riksrevisjonen mener at deres undersøkelse viser at det mangler rammer og planer for bruken av midlene.

— Til tross for dette fortsetter de årlige bevilgningene å øke. Nå bør Kunnskapsdepartementet gi Stortinget et samlet og entydig bilde av universitets- og høgskolesektorens økonomiske situasjon, påpeker Riksrevisor Per Kristian Foss i en pressemelding.

Les også:

• Universiteter og høgskoler har fått litt mer fart på pengebruken
• I Khrono juni 2014: UH-sektoren har 5 milliarder på bok

Nybø: — Ikke fastsatt eksakt grense

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, svarer på kritikken fra Riksrevisjonen med å påpeke at universiteter og høgskoler er nettobudsjetterte institusjoner. Dette betyr at de har større frihet til å beholde ubrukte midler (overskudd) enn det statlige virksomheter normalt har.

— Kunnskapsdepartementet har derfor ikke fastsatt noen eksakt grense for hvor høy andel ubrukte midler den enkelte institusjon kan ha. Hvis de ubrukte midlene utgjør mer enn ti prosent av bevilgningene fra departementet, krever vi normalt en detaljert forklaring på hva pengene skal brukes til, sier Nybø og legger til:

— Hvor mye ubrukte midler en institusjon har, varierer fra år til år. Fordelen med å ikke ha en eksakt grense for den enkelte institusjon er at de kan gjennomføre store investeringer og prosjekter over flere år på en mer effektiv måte.

Hun trekker også fram at en del universiteter og høgskoler har over tid hatt høye avsetninger. Det betyr at de ikke har anvendt hele den årlige bevilgningen de har fått.

— Derfor ba vi for et år siden de åtte institusjonene med høyest avsetninger om å rapportere hva slags planer de har for å bruke disse pengene. Dette har Khrono skrevet flere saker om tidligere, sier Nybø.

— Alle har levert konkrete planer

— Alle disse institusjonene har levert konkrete planer for hvordan de skal bruke pengene på prosjekter og tiltak. Det skal føre til at andelen ubrukte penger reduseres. Vi følger nøye med på utviklingen fordi dette er penger som skal komme samfunnet til gode i form av blant annet god utdanning og høy kvalitet på forskningen. Derfor har det vært viktig for meg å ta tak i dette, sier Nybø.

Hun legger også til:

— Stortinget blir informert om den samlede utviklingen i ubrukte midler for universiteter og høgskoler. I rapporteringen for 2020 vil Stortinget i tillegg også få en tabell som viser utviklingen i ubrukte midler for den enkelte institusjon.

Krast brev til åtte institusjoner høsten 2018

Kunnskapsdepartementet har gjennom flere år tatt opp situasjonen med universiteter og høgskoler. Høsten 2018 spisset de arbeidet sitt.

I et krast brev til styrene ved åtte universiteter og høgskoler krevde Kunnskapsdepartementet at de reduserte sine ubrukte midler betydelig allerede i 2018 og videre i 2019. Med andre ord at de må bruke mer av pengene som har hopet seg opp.

Alle disse åtte har ubrukte midler som utgjør mer enn ti prosent av bevilgningen.

Hvis de ikke fikk fart på pengebruken, truet departementet med at det kunne føre til kutt i framtidige bevilgninger.

Seinere samme høst, datert 30. november, sendte departementet et nytt brev der de ble bedt om å komme med informasjon om hvilke tiltak de setter i verk for å få ned beholdningen av ubrukte midler. De fikk frist til 11. januar 2019 med å levere en liste over tiltak som er påbegynt i 2018 og hvilke tiltak som er planlagt igangsatt i 2019 og senere.

De åtte som har fått brev er Universitetet i Agder, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Østfold, Norges handelshøyskole, Høgskolen i Molde, Høgskulen på Vestlandet, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.

Les også:

• Desember 2018: Milliarder på bok: Nybø skjerper tonen overfor de som har mest ubrukte midler
• Oktober 2018: Kan få budsjettkutt hvis de ikke får fart på pengebruken

Vil lage ny rapport om gjennomføring

Riksrevisjonen kommenterer også at virksomheter under Kunnskapsdepartementet i varierende grad etterlever statlige regnskapsstandarder (SRS).

Riksrevisjonen vil følge opp sin egen undersøkelse om studiegjennomføring i høyere utdanning. Undersøkelsen ble overlevert til Stortinget i mai 2015.

Det er fortsatt behov for å gjøre mer for å få flere studenter til å gjennomføre studiene på normert tid, skriver Riksrevisjonen.