Debatt nina Sandberg og Sunniva Whittaker

Universitetene og høyskolene har ikke 1,4 milliarder for mye

Dette står i grell kontrast til den virkeligheten store deler av sektoren nå opplever med innstramminger og fare for oppsigelser, mener innleggsforfatterne.

NTNU som landets største universitet har også mest penger på bok etter andre tertial, skrev Khrono 11. novmeber.
NTNU som landets største universitet har også mest penger på bok etter andre tertial, skrev Khrono 11. novmeber.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I artikkel fra Khrono 11. november hevdes det at universitetene og høyskolene har 1,4 milliarder for mye på bok og at disse må brukes opp før årsslutt. Slik artikkelen er presentert, gir den inntrykk av at universitetene og høyskolene lever i overflod. Dette står i grell kontrast til den virkeligheten store deler av sektoren nå opplever med innstramminger og fare for oppsigelser.

Tallene som Khrono benytter i artikkelen tar utgangspunkt i 2/3 av årsinntekten. Dersom man tar utgangspunkt i hele årsinntekten, som vil være det korrekte, vil estimatet ved årsslutt ligge på omkring 400 millioner kroner. Det vil si rundt regnet 1 milliard mindre enn tallet Khrono presenterte.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det som er korrekt i Khronos artikkel, er at universitetene og høyskolene opplever ulike former for utsatt aktivitet og store forsinkelser i leveranser. Dette har medført at penger som er disponert, enda ikke er utbetalt. Mye av dette er relatert til koronapandemien.

Det er fullt mulig å overføre bevilgninger til 2023 så lenge dette er bundet opp til planlagte investeringer, som bygg og infrastruktur, eller er innenfor fem prosent av budsjettet. Universitetene og høyskolene har stor bevissthet om å bruke midlene så nøkternt og effektivt som mulig, for å få mest mulig forskning og utdanning ut av dem og for å svare best mulig på det store og viktige samfunnsoppdraget som sektoren er satt til å løse. Forbruket av offentlige midler skal gjøres på forsvarlig vis.

I pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet, i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet, hevdes det at UH-sektoren har en realvekst på 0,3 prosent for 2023. Kompensasjonen som gis for pris- og lønnsvekst er lav sammenlignet med beregninger gjort av SSB. Blir prisveksten i Norge mer enn tre prosent, som regjeringen har lagt til grunn, har ikke sektoren en budsjettvekst, men en realnedgang. I tillegg kommer økte utgifter til energi, som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har beregnet utgjør minst 643 millioner kroner i 2022. Dette kommer på toppen av en rekke andre budsjettkutt, som treffer de ulike universitetene og høyskolene ulikt.

UHR er opptatt av at informasjonen som presenteres i media gir et korrekt bilde av den økonomiske situasjonen i sektoren. I en vanskelig økonomisk situasjon, som UH-sektoren allerede er preget av, er dette ekstra viktig.

Powered by Labrador CMS