LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
økonomi
Må bruke opp 1,4 milliarder kroner før jul
Per andre tertial hadde universiteter og høgskoler totalt 5,78 milliarder på sparebøssa. 1,4 av disse bør brukes opp før jul for ikke å bli inndratt.
Publisert
Oppdatert
Fra 1. januar 2022 trådte nye avsetningsregler i verk for universiteter og høgskoler. De innebærer at de ved årsavslutning ikke kan ha mer enn fem prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på sparebøssa til bruk til såkalte andre formål.
De som har mer penger på bok, må binde disse opp i investeringsplaner som skal godkjennes av styret, hvis ikke kan pengene bli inndratt til statskassen.
17 av de 21 de statlige universitetene og høgskolene hadde per andre tertial for mye penger på bok. Til sammen utgjorde beløpene 1,4 milliarder kroner.
Totalt hadde de 5,78 milliarder på bok. Nær 3,28 milliarder kroner er knyttet til såkalte andre formål, mens resten er bundet opp i investeringsplaner.
Årsaken til at pengene hoper seg opp, er ulike former for utsatt aktivitet, blant annet forårsaket av et stramt arbeidsmarked som gir forsinkelser i ansettelser og at leveranser av utstyr tar lenger tid enn planlagt.
NTNU på topp
Etter 2. tertial 2022 hadde NTNU 1,3 milliarder på bok, hvorav 829 millioner var andre formål. Dette utgjorde 11,3 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, og er om lag slik NTNU lå an på samme tid i 2021.
— Vi har for store avsetninger, men vi må være forsiktige med å øke bindingene. Pådrar vi oss varige økte utgifter, kan det slå tilbake på oss når vi senere må spare inn, sa direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad på styremøtet ved NTNU i september.
Selv om NTNU har et press på seg for å få ned avsetningene, mante Haugstad til forsiktighet.
— Vi skal ikke bli beskyldt for å svi av penger for å svi av penger. Denne forsiktigheten er helt grunnleggende for universitetet, vi bygger opp avsetninger fordi det er en forsiktighetskultur, la Haugstad til.
Nord universitet: Vil ta penger fra fakulteter
Ifølge regnskapet for andre tertial som Nord universitet har innrapportert til DBH/NSD, hadde universitetet 14 prosent ubrukte midler på bok avsatt til såkalte andre formål. Totalt var dette 228,6 millioner kroner. For å komme under 5-prosentsgrensen må universitetet bruke opp 146,972 millioner kroner mer i siste tertial enn i de to foregående tertialene.
I styrepapirene til styremøtet 3. november skriver også universitetsledelsen at dersom fakultetene ved årsslutt har avsetninger over 5 prosent, vil disse bli trukket inn og omdisponert.
At avsetningen har økt tilskrives mindreforbruk på personal- og andre kostnader, samt forsinkelser og lavere aktivitet enn planlagt knyttet til strategiske satsinger. Deler av avsetningen skal dekke forventet reduksjon i uttelling fordi det uteksamineres færre fra lærerutdanningen i 2023.
Det heter også at det samlede behovet for investeringer er synliggjort i investeringsplanen, og er betydelig høyere enn avsetningene.
Det trekkes også fram at et stramt arbeidsmarked gjør at det tar lengre tid enn normalt med ansettelser i vitenskapelige stillinger. Universitetet opplever også usedvanlig lang tid på leveranser av utstyr.
Langt over i Molde
Høgskolen i Molde lå langt over 5-prosentsgrensen ved utgangen av 2. tertial og hadde avsetninger til andre formål på 22 prosent av bevilgningen. Dermed hadde høgskolen 53 millioner for mye på bok i forhold til kravet.
Avsetningsnivået var oppe som en egen sak på styremøtet ved høgskolen 2. november. Løsningen blir å omdirigere avsetninger og få dem inn i en styregodkjent investeringsplan.
Høgskolestyret vedtok i juni et revidert budsjett for 2022, der 25 millioner av avsetningene ble lagt inn i investeringsplanen. Her er det en rekke investeringsprosjekter på campus i Molde, blant annet utbedring av vrimlearealer og lokaler til studenthus.
Regner med å komme godt under
Universitetet i Agder lå også over 5-prosentsgrensen ved utgangen av 2. tertial. Da var avsetningene til andre formål 7 prosent av bevilgningen.
Ifølge ledelseskommentarene til regnskapet skyldes dette i hovedsak at årets bevilgning er periodisert, og korrigert for dette er den reelle avsetningen til andre formål 2 prosent av bevilgningen.
— Dette er det reelle bildet av universitetets avsetninger. Det er krevende for en stor virksomhet å planlegge for et avsetningsnivå på mellom 0 og 5 prosent underveis i året, da mange ikke gjør opp sitt mellomværende for årets slutt, heter det.
Universitetet regner med å komme godt under 5-prosentsgrensen ved utgangen av året. Avsetningene var totalt sett på 128,9 millioner kroner ved inngangen til 2022, mens prognosen for året er at det skal stå igjen 59,7 millioner.
Dette utgjør 3,6 prosent av bevilgningen før man justerer for avsetninger til investeringer, går det fram av tertialrapporten.
Endringslogg
11.oktober 2023, kl. 14.00: Avsetningene for Universitetet i Oslo til andre formål rettet. Det var ført inn feil tall i faktaboksen, men riktig prosent.
