Universitetene er overrasket over høye søkertall fra utlandet

8 av 10 universiteter opplever til dels stor vekst i søkertallene fra internasjonale studenter for studier med oppstart høsten 2021.

— Vi har fått oppsiktsvekkende stor økning av internasjonale søkere til masterstudier, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

Hun legger til:

— Vi vet ikke sikkert hva denne økningen skyldes, men man kan jo tenke seg at universiteter uten skolepenger kan være attraktive i et globalt presset arbeidsmarked. Jeg er glad for å kunne si at NTNU vil ta imot like mange internasjonale masterstudenter høsten 2021 som vi vanligvis gjør, gitt at de nasjonale retningslinjene åpner for innreise, sier Reitan.

9326 utenlandske søkere vil ta en mastergrad ved NTNU til høsten. Det er en økning på hele 38 prosent siden i fjor.

Og NTNU er ikke alene om vekst.

Mange flere enn NTNU

Flere andre universiteter og høgskoler melder om svært gode søkertall fra utlandet, mange er overrasket og kan ikke helt forklare veksten.

Universitetet i Stavanger (UiS) satte flere rekorder i årets opptak. Også internasjonalt. De har 4115 primærsøkere til 301 studieplasser i det rekordstore internasjonale opptaket ved UiS, en økning med 7,6 prosent sammenlignet med i fjor.

For de internasjonale søkerne er det oppgang i de fleste utdanningene med nesten 14 primærsøkere per studieplass. Det er Data Science som er mest populær med 422 primærsøkere og sammen har de tre datautdanningene rekordsøknad med over 24 primærsøkere per studieplass, skriver universitetet i en pressemelding.

Uforutsigbare innreisemuligheter

Universitetene er glade for de gode søkertallene, men koronapandemien preger fortsatt både verden og Norge, og det gjør planleggingsabeidet særdeles uforutsigbar.

Seksjonsleder for Internasjonal seksjon ved NTNU, Anja Linge Valberg, forteller at de jobber tett med kommunen for å få bedre oversikt over hvor mange studenter de kan ta i mot.

Kraftig nedgang 2020

Utenlandsstudenter vraker Norge: Skylder på manglende skolepenger

— Det er mye som er uforutsigbart hva gjelder innreisemuligheter for internasjonale studenter. Per i dag er grensene stengt, men vi jobber ut ifra et scenario om gradvis åpning av innreisemuligheter for høsten og at alle innreisende studenter skal avvikle karantene ved ankomst. Dette har vi løpende dialog med Trondheim kommune om, og også med de andre universitetene som jobber med samme problemstillinger, sier Valberg.

— Vil dere måtte begrense hvilke land og områder dere tar i mot studenter fra?

— Vi er bundet av våre utvekslingsavtaler hva gjelder antall studenter vi tar imot. Vi har diskutert om vi eventuelt bør redusere noe på antallet innreisende studenter dersom det skulle vise seg nødvendig – men en eventuell reduksjon av antall vil på grunn av våre utvekslingsavtaler ikke kunne gjøres på måter som får betydelig effekt, svarer Valberg.

— Ingen overraskelse for oss

Amine Fquihi er leder for International Students Union Norway. Han forteller til Khrono at de gode søkertallene er velkommen, men ikke særlig overraskende for dem.

— Vi er igrunnen ikke overrasket over den økte søknadsmassen av studenter til Norge. Mye av årsaken kan tilskrives kvaliteten på utdanningen som gis her i landet. Som tidligere nevnt er mange offentlige universiteter allerede høyt rangert på verdensbasis, sier Fquihi.

Han trekker fram stabilitet og prinsipiell fri utdanning som et lokkende middel for utenlandske studenter.

— Det faktum at vi også har prinsippet om fri utdanning her kombinert med et av verdens mest politisk stabile land, har nok også en innvirkning.

Rekordvekst flere steder

Ved Universitetet i Agder kan de fortelle at de har litt over 2000 internasjonale søkere, til ordinære bachelor- og masterstudier som blir undervist på engelsk.

«stabil» håndtering

Internasjonale studenter strømmer til koronarammet Sverige

Det er dobbelt så mange som i fjor, forteller uia.no i en nyhetssak.

Universitetet i Sørøst-Norge skriver til Khrono i en epost at de som «alle andre» opplever stor søkning til de internasjonale masterne. Fra 2020 til 2021 har søkningen økt fra 2159 til 3468 søkere, en økning på 60 prosent.

Ingvild Marheim Larsen er viserektor for utdanning ved USN. Hun trekker fram at USN opplever en stor økning i antall internasjonale søkere til masterutdanningene, altså masterutdanningene som undervises på engelsk.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Det er viktig at norske studenter inngår i et læringsmiljø som også omfatter internasjonale studenter. Samtidig er det viktig at studenter fra hele verden kommer til Norge for å ta med seg kunnskapen og erfaringer fra norsk arbeids- og samfunnsliv hjem til sine respektive land. Internasjonaliseringen innen høyere utdanning og forskning bringer verden fremover, understreker Larsen.

160 prosent vekst ved OsloMet

Også OsloMet har svært høye søkertall fra internasjonale studenter.

Universitetets kommunikasjonsavdeling forteller til Khrono at også hos dem har det vært en økning i internasjonale søkere til de engelskspråklige masterprogrammene.

Det gjelder studiene International Social Welfare and Health Policy, International Education and Development og Applied Computer and Information Technology, forteller

Les også fra 2020

Vestlig akademisk kinasjokk når studentene blir hjemme

De forteller også at tallene viser at mens de hadde 1454 søkere til disse programmene i fjor er årets tall 4134, en vekst på 161 prosent.

Også NMBU melder om en vekst i søkertallene. Fra 1906 søkere i 2020 til 2211 i 2021.

Vekst også lengst nord

Ved UiT Norges arktiske universitet forteller de at de har er to typer opptak av internasjonale studenter. UiT har et trettitalls engelskspråklige masterprogram og to bachelorprogram der de mottar søkere fra hele verden med søknadsfrist 1. desember for opptak påfølgende august.

— Sammenliknet med fjoråret er det en økning på åtte prosent, fra 4157 søkere til 4491 søkere. Dette er tall på søkere utenfor Norden som har senere søknadsfrist. Dette fordi nordiske søkere også kan tas opp til norskspråklige studieprogram.

I tillegg kommer opptak av utvekslingsstudenter fra UiTs partnere. Disse kommer for ett eller to semestre.

— Hvis vi sammenlikner med 2019, er tallet omtrent det samme i 2021, 470 nominasjoner. Når innreisende utvekslingsstudenter avslutter sitt studieopphold ved UiT, vil deres avlagte studiepoeng hos oss overføres til deres vitnemål som utstedes av våre internasjonale partnere, forklarer UiT.

Færre fra utenfor Europa

Universitetet i Oslo kan fortelle at de har flere søkere fra europeiske land, samtidig som de ser at de har en liten nedgang i søkere fra land utenfor Europa.

Årets tall for opptak til masterprogrammene ved UiO er EU-søkere: 1079 opp fra 948 i fjor. For gruppen med studenter i særlig grad fra land utenfor Europa (selvfinansierende internasjonale studenter) har UiO en liten nedgang, fra 5112 i fjor til 4887 i år.

Gro Bjørnerud Mo er prorektor for utdanning ved UiO.

— Vi har selvsagt vært spent på tallene, og ser virkelig fram til å kunne ta imot internasjonale studenter igjen, sier hun og legger til:

— Vi opplever en økning i antall studenter fra Europa. Denne gruppen har økt jevnt de siste årene. Dette betyr mye for UiO og lover godt for samarbeidet vi har med seks andre forskningsintensive universiteter i CircleU-alliansen.

Samtidig bemerker Mo at UiO opplever en liten nedgang i antall søkere fra utenfor Europa.

— Den lille nedgangen i årets opptak, kan skyldes at vi har innført et strengere engelskkrav som vi informerte søkerne om på forhånd. Potensielle søkere i dette opptaket kan også ha være berørt av pandemien i eget hjemland, slik at de ikke har fått søkt.

Glad for vekst i Bergen

Ved Universitetet i Bergen (UiB) har de hatt en økning i søkere fra 2020 til 2021 på 19,5 prosent fra 2512 internasjonale søkere i 2020, til 3001 i 2021.

— Vi er veldig glade for at det er nesten 20 prosent økning i antall internasjonale studenter som ønsker å studere ved Universitetet i Bergen, sier viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

Hun legger til:

— Det kan være flere grunner til at tallet øker, men det mest nærliggende er jo å knytte det til at vi ser en ende på koronapandemien, og at stadig flere vaksineres både her i Norge, men også i andre deler av verden. Det øker muligheten for mobilitet, og gjør det enklere å søke seg til studier i andre land.

(Red anm.: Søknadsfristen for de de fleste studietilbud ved de ulike universitetene er i desember året før. Noen har delt frist, søkere fra utenfra EU/EØS i desember, og frist 1. mars for EU/EØS-søkere, NTNU har det slik. Det betyr at mange av studentene som ville begynne i 2020 søkte i desember 2019, altså før eller rett før pandemien var et kjent fenomen. Norge stengte ned 12. mars 2020).