Vestlig akademisk kinasjokk når studentene blir hjemme

— Veldig mange av dem som har forlatt Kina for å studere i Europa og USA kommer fra godt bemidlede familier, pappa og mamma har betalt for dem. De er blitt en viktig inntektskilde for store universiteter i fremmede land.

Med disse ordene pirker forfatter og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik ved et spørsmål som hjemsøker blant annet vestlige universiteter stengt av Covid-19:

Hva skjer til høsten? Vil de kinesiske studentene komme tilbake? Universiteter i flere vestlige land frykter at Covid-19 skal stanse studentstrømmen fra Kina.

«Har nærmest gjort seg avhengige »

I takt med en voksende kinesisk middelklasse har det vært en voldsom vekst i kinesiske studenter som reiser ut for å studere i andre land. Financial Times viser til tall fra den Sydney-baserte tenketanken Centre for Independent Studies, ifølge disse doblet tallet seg til 869.000 på tiåret fram til 2017.

Tallene varierer fra ulike kilder, ifølge en oversikt fra Unesco er det 928.090 kinesiske studenter som nå studerer utenfor Kina.

Slike tall får universiteter i andre land til å skjelve.

— Flere universiteter har nærmest gjort seg avhengige av strømmen av kinesiske studenter som på semesterbasis betaler store summer, påpeker Færøvik overfor Khrono.

Forfatteren viser til at kinesiske studenter bor på hybel eller i leiligheter i land som USA, Australia, Storbritannia og Japan.

— Mange har et ganske stort forbruk, som tyder på en ganske god økonomi. Når flere reiser hjem på grunn av epidemien, og blir hjemme på ubestemt tid, får det stor betydning for de universitetene som har gjort seg mest avhengig av dem. Flere av disse universitetene er blant de mer renommerte i verden, sier Færøvik, som tidligere har kritisert Norge og norske universitetsmiljøer for naivitet i møte med Kina.

300.000 kinesiske studenter i USA

Landene over er ikke tilfeldig valgt, dette er de landene i verden med flest studenter fra Kina.

USA er på topp på Unescos liste med over 300.000 kinesiske studenter, deretter følger Australia med over 128.000 og Storbritannia med over 96.000.

Norge er ikke helt der. Da Diku la fram sin tilstandsrapport for høyere utdanning 2019 kunne de konstatere at det var nær 500 gradsstudenter fra Kina i Norge, flere enn fra noe annet land.

Blant dem som har satset tungt på samarbeid med kinesiske utdanningsinstitusjoner her til lands, er Universitetet i Bergen (UiB).

— Vi er samlet sett opptatt av våre internasjonale studenter. Vi har hatt samarbeid med kinesiske universiteter som vi vil videreføre, og de kinesiske studentene er viktig for oss, sier viserektor Oddrun Samdal ved UiB til Khrono.

Hun legger til:

Les også:

Kina-kjennere: Selvsensur og naivitet preger forholdet til Kina

— Det myndighetene jobber rundt nå er at folk skal kunne fullføre visumbehandlingen sin slik at det er klart i det øyeblikket det er mulig å reise.

Store økonomiske konsekvenser

For andre land handler det om langt mer, det har store økonomiske konsekvenser om kinesiske studenter uteblir til høsten.

I Storbritannia har universitetsorganisasjonen Universities UK anslått at et hundre prosents fall i internasjonale studenter ville ha gitt sektoren et inntektstap på 6,9 milliarder pund (rundt 90 milliarder kroner) for studieåret 2020-2021. I en annen analyse, fra London Economics, anslås det at universitetene neste akademiske år går mot et tap på 2,6 milliarder pund (nær 35 milliarder norske kroner). Det meste fra et fall i studenter, inkludert en nedgang i internasjonale studenter på 47 prosent.

Alt dette handler selvsagt ikke om kinesiske studenter. Britiske universiteter tiltrekker seg studenter fra hele verden, men et høyt antall kommer fra Kina. I Unescos oversikt er de over 96.000 kinesiske studentene blant i overkant av 435.000 internasjonale studenter i landet.

Det gikk derfor et gisp gjennom britiske universitetsganger da British Council nylig presenterte en måling blant flere tusen kinesiske studenter. 22 prosent av dem som har søkt seg til Storbritannia sier at de trolig eller svært trolig dropper planene, 39 prosent har ikke bestemt seg, bare litt over en av fire sier de trolig vil holde på planene.

Det er slike tall som får universiteter som har gjort seg avhengige av kinesiske studenter til å skjelve.

Koronarasisme mot asiatiske studenter

Situasjonen er ikke bedre for australske universiteter, tvert imot. Financial Times skriver at en av ti studenter ved de åtte fremste universitetene i landet er kinesiske. International Education Association of Australia advarte i februar mot et tap på flere milliarder australske dollar om kinesiske studenter blir fraværende første semester.

«Epidemien har blottlagt australske universiteters avhengighet av det kinesiske markedet», sier Salvatore Babones, førsteamanuensis ved University of Sydney, til Financial Times. Han skrev nylig en rapport om risikoen for å overavhengighet av kinesiske studenter.

Bare for hans eget universitet sikret de 500 millioner australske dollar i skolepenger, nesten en fjerdedel av inntektene.

Torbjørn Færøvik understreker at vi selvsagt ikke vet hvor lenge epidemien vil vare, og dermed ikke hvor store konsekvenser det får. Han viser samtidig til at det ikke skjer i et vakuum, det kan påvirkes av flere ting.

— Det skjer i en politisk setting hvor stadig flere blir skeptiske til Kina her i vesten og stadig flere kinesere blir skeptiske til vesten. Det kan hende at strømmen av kinesiske studenter til vestlige land vil avta også på grunn av økende gjensidig mistillit.

— Det har vært flere rapporter om «koronarasisme» som også rammer kinesiske studenter. Kan også det få betydning for hvor mange som reiser ut?

— Ja. Mange kinesiske studenter i for eksempel USA føler seg lite velkomne, det kommer av at koronaviruset har påvirket amerikanernes holdning til Kina.

Antikinesisk stemning i USA

Færøvik viser til en meningsmåling fra amerikanske Pew Research Center der 66 prosent av amerikanerne nå sier at de har et negativt syn på Kina.

— Det er en ganske markant oppgang fra forrige måling, det viser seg at stemningen i USA blir stadig mer antikinesisk. det er blitt pisket opp dels av Trump og handelskonflikten mellom Kina og USA, og en økende forestilling i USA om at Kina er en politisk, økonomisk og militær trussel mot amerikansk herredømme. Kinesiske studenter kommer mellom barken og veden, det er lett å la sinnet gå ut over dem og de føler seg mer utilpass. Det kan hende noen av dem ønsker å vende tilbake til Kina og fortsette studiene der.

Den britiske professoren Simon Marginson, som leder Centre for Global Higher Education ved University of Oxford, har spådd en intens konkurranse om internasjonale studenter etter koronakrisen. Kartet vil tegnes om med tanke på hvor folk forflytter seg, tror han. Marginson spår blant annet at «deler av øst-til-vest studentstrømmen» vil skifte til bevegelse innad i Øst-Asia og at «en del av denne endringen vil bli permanent».

Så hva tror Færøvik? Kan en se for seg at noe av studentstrømmen fra Kina til vestlige land erstattes av en studentstrøm innad i Asia?

— Ja, det kan hende, men også i Asia er det mye Kina-angst. Jeg har reist en god del i land som Vietnam, Kambodsja, Myanmar og Thailand, også der er det økende Kina-angst. Husk at det er et asymmetrisk forhold mellom Kina og andre land i Asia, Kina er så stort og de andre så små. Mens Kina reiser seg med rå kraft merker man mye misnøye og angst knyttet til Kinas vekst.

To av de landene flest kinesiske studenter reiser til er Sør-Korea og Japan. Færøvik sier man kan se for seg en vekst dit, men sier at det også i Japan er en økende frykt for Kina.

Stor kinesisk minoritet i Australia

Men tilbake til Australia, som sagt det landet som har flest kinesiske studenter etter USA. Hvorfor?

— Det har vært mye kontakt de senere årene mellom Kina og Australia, sier Færøvik og peker på Australia er et stort land.

— Det bor bare 25 millioner der, men det er et stort land som byr på enorme råvareressurser. Kina er et råvarefattig land, i Australia finner de mineraler, store kinesiske selskaper er inne i forbindelse med gruvevirksomheten og ser potensialet i Australia som leverandør av viktige råvarer. Forholdet er tett, men slik jeg oppfatter begynner Australia å få kalde føtter i forholdet til Kina.

Det er ikke et nytt forhold, forfatteren viser til at det fra gammelt av har vært en viss migrasjon fra Kina til Australia og at det bor en ganske stor kinesisk minoritet der. Denne beskriver han som et bindeledd når det gjelder å få studenter dit.

— Så har Australia ført en ganske liberal politikk med sikte på å motta kinesiske studenter dit, og de har søkt seg til australske universiteter i stort antall. Det har ikke vært uproblematisk, det har vært så mange at de har vakt irritasjon, hevder han.

Færøvik viser til boka «Silent invasion» av den australske professoren Clive Hamilton, som kom for et par år siden og handler om Kinas innflytelse i Australia. Han er ifølge Færøvik bekymret for kinesisk invasjon av blant annet kapital og studenter.

— Ifølge Hamilton har kinesiske studenter forsøkt å stanse diskusjoner ved universitetene om tema de ikke liker, det kan være Tibet, Dalai Lama, Amnesty, uigurene eller Taiwan. Sensitive tema kineserne vil eliminere fra debatten, der kinesiske studenter har opptrådt som spydspisser for kinesiske myndigheter og bidratt til å kvele debatten ved universitetene.

«Nøye med å føre stram politisk linje»

Han peker også på andre ting som kan påvirke hvor mange studenter som reiser ut.

— Vi ser også at kinesiske medier skriver at kinesiske studenter i utlandet blir utsatt for uheldig vestlig påvirkning på ulikt vis, at kommer hjem til Kina med tanker som ikke passer inn i det kinesiske samfunnet, sier han og fortsetter:

— Det er kommet formaninger fra høyeste hold i kommunistpartiet og fra universitetene om at man må ta det fenomenet alvorlig. Ved kinesiske universiteter er man veldig nøye med å føre stram politisk linje på universitetslivet og stenge ute uheldige tendenser. Dette kan også bidra til at færre reiser til utlandet.