Norge går motsatt vei av Sverige: Kraftig nedgang i nye utenlandske studenter

Fra april til september 2019 fikk 2899 utenlandske studenter innvilget førstegangs oppholdstillatelse for å påbegynne helgradsutdanning i Norge, viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). I den tilsvarende perioden i 2020 er tallet 870, noe som utgjør en nedgang på 70 prosent.

Når det gjelder personer fra EU- og EØS-land er nedgangen enda kraftigere.

Her viser tall fra 2019 at antallet som registrerte seg med utdanning som formål i august og september 2019, var 3762. Årets tall for de to samme månedene er på fattige 520, og dermed er nedgangen per nå på hele 86 prosent.

— Vi vet at enkelte er tvilende til kvaliteten på utdanningen i Norge, ettersom den er gratis, sier styreleder i Universitets- og høgskolerådet og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, til Khrono.

• Les også: Til tross for covid-19: Flere internasjonale studenter til Sverige og Storbritannia

Endelige tall kommer senere i høst

Borgere fra land utenfor EU/EØS som ønsker å studere i Norge, må søke om oppholdstillatelse for studier, såkalt studietillatelse. EU/EØS-studenter som skal bo i Norge i mer enn tre måneder trenger ikke å søke om dette, men må registrere seg.

Når det gjelder hvor mange internasjonale studenter som befinner seg i Norge akkurat nå, er dette tall som ifølge Kunnskapsdepartementet (KD) først blir offentliggjort senere i høst.

Disse tallene er det nemlig institusjonene selv som rapporterer inn til Norsk Senter for Forskningsdata og database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Heller ikke Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) har oversikt over hvor mange utenlandske studenter som befinner seg i Norge akkurat nå, men tallene Khrono har fått fra UDI viser at det er all mulig grunn til å tro at det befinner seg langt færre utenlandske studenter i Norge nå enn det som var tilfelle for ett år siden.

— Det er en stor nedgang i antall førstegangsinnvilgede tillatelser som student og i antall EU/EØS-borgere som har registrert seg med utdanning som formål, skriver presserådgiver Oda Gilleberg i en e-post til Khrono.

Olsen: — Enkelte er tvilende til kvaliteten

Hovedårsaken til den kraftige nedgangen er selvsagt koronapandemien, men som Khrono meldte tidligere denne uken, kan land som Sverige og Storbritannia vise til et økende antall internasjonale studenter på universitetene sine i forhold til det som har vært tilfelle tidligere år.

Ifølge University World News har økningen av internasjonale studenter til Sverige vært på over 13 prosent, og ifølge The Guardian har britiske universiteter denne høsten hatt en økning på ni prosent i nye studenter på bachelornivå fra land utenfor Storbritannia og EU.

Styreleder i Universitets- og høgskolerådet, UiB-rektor Dag Rune Olsen, sier at han foreløpig ikke har noen god forklaring på hvorfor utviklingen er som den er, men at det som følge av koronapandemien selvsagt er en forventet nedgang i antall i utenlandske studenter.

— Samtidig ser vi jo tallene fra Sverige og Storbritannia. Et element som kan spille en rolle er at vi nok rekrutterer internasjonale studenter fra ulike segmenter, sier Olsen, før han tydeliggjør svaret sitt når Khrono ber ham om å utdype:

— Blant de som vanligvis velger å studere i Norge, er kanskje færre tilbøyelige for å reise akkurat nå. I Norge tar vi ikke skolepenger, og vi rekrutterer kanskje i større grad blant studenter som har svakere økonomiske forutsetninger til å investere i høyere utdanning enn det studenter som velger for eksempel britiske universiteter har. Under koronapandemien kan det være ekstra utfordrende for akkurat disse å reise utenlands, særlig med tanke på det økonomiske.

— Vi vet også at enkelte er tvilende til kvaliteten på utdanningen som er gratis. For denne gruppen vil det være mindre aktuelt å reise til Norge nå. Storbritannia opererer jo med skolepenger, og det samme gjør Sverige, i hvert fall for studenter som ikke kommer fra EU- og EØS-land.

les også

Internasjonale studenter strømmer til koronarammet Sverige

— Nå vet jo vi som er fra Norge at dette ikke er tilfelle, og at solid offentlig finansiering sørger for at kvaliteten på utdanningen er svært god, er Olsen snar med å legge til.

— En indirekte effekt

— Kan den kraftige nedgangen rett og slett skyldes at det er gratis å studere her?

— Vi vet ikke om er slik, og det må i tilfelle være en indirekte effekt, men det går an å spekulere i de baner, svarer Olsen, og fortsetter:

— En annen faktor er det generelle omdømmet. Kanskje trumfer omdømmet til de svenske og britiske universitetene omdømmet til de norske universitetene, for de som i disse tider er på jakt etter studier utenlands.

— Men dette vet vi lite om nå. Det blir bare spekulasjoner, men det er absolutt verdt å undersøke nærmere, understreker Olsen.

På spørsmål om hva han tenker om fremtiden og om han frykter at nedgangen i utenlandske studenter kan vedvare i årene som kommer, svarer Olsen at det er vanskelig å si noe om.

— Det som er sikkert er at hvis dette utvikler seg videre, så har vi en utfordring. Korona kommer vi til å håndtere med en vaksine før eller senere, men internasjonaliseringen kommer for alltid til å se annerledes ut. Da må vi finne nye og gode måter å tiltrekke oss utenlandske studenter på.

UiT: — Ekstra viktig

Sjef for Seksjon for internasjonalt samarbeid ved UiT – Norges arktiske universitet, Sigrid Ag, sier at de ved UiT er spente på hvilke signal som etter hvert vil komme fra regjeringen når det gjelder internasjonal studentmobilitet.

— Vi regner ikke med at det vil bli mindre søkelys på dette, sier Ag til Khrono.

Totalt, inkludert både helgrads- og utvekslingsstudenter, er antallet utenlandske studenter ved UiT redusert fra 1249 i fjor høst til 726 i høst.

— Ser vi fremover i tid blir det ekstra viktig at sektoren klarer å tilrettelegge for internasjonalisering på best mulig vis. Covid-19 har økt vårt fokus på digital undervisning, og utveksling vil kanskje i større grad bli en kombinasjon av fysiske opphold og digitale løsninger, sier Ag.