Universitet og høgskoler taper over 600 mill. på pensjonskutt: — Dramatisk

— Vi var uforberedt på dette. Sammen med kutt til reiser og effektiviserings- og avbyråkratiseringskutt (ABE-kutt) er dette ganske dramatisk.

De sier Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

UHR har regnet ut at det som ifølge daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Henrik Asheim (H) skulle være et reint teknisk kutt på grunn av forventet lavere pensjonspremie, i realiteten påfører universitet og høgskoler et kutt på nærmere 615 millioner kroner.

Mandag den 8. november legger den nye regjeringen fram sin tilleggsproposisjon om statsbudsjettet, og mange er spente på hvor mye av kuttene til sektoren som blir opprettholdt.

Reduksjon på en milliard

Totalt sett er rammen til universitet og høgskoler redusert med over en milliard kroner i den gamle regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

At kuttet er et reelt kutt, har UHR nå påpekt i et brev til Finansdepartementet og Kunnnskapsdepartementet. I brevet heter det at kuttet «representerer en betydelig svekkelse av sektoren sine rammer».

Det samme kuttet var også tema da Universitets- og høgskolerådet var med på høringsrunde for statsbudjettet i Stortinget.

les også:

Tror det kan bli en krevende budsjettprosess i Bergen

Kan mangle 90 millioner

Omleggingen i pensjonsfinansieringen innebærer at universitets- og høgskolesektoren ikke lenger skal betale pensjonskostnader som en fast prosentsats av lønnsmassen, men betale for faktiske pensjonskostnader gjennom året. Dette er forventet å gi en lavere pensjonspremie i 2022.

— Det er vanlig å bruke det foregående året. Men i stedet er det nå lagt inn en tenkt sats for 2022, sier Whittaker.

Hun reagerer også på at beregningen omfatter hele lønnsmassen, altså også de 12,76 prosentene som er eksternfinansiert.

— Det er urimelig å telle med disse som ikke er finansiert over grunnbevigningen, sier Whittaker.

Universitetet i Bergen var de første som regnet ut konsekvensen av kuttet: UiB får et kutt i bevilgningen på 132 millioner kroner, men universitetes egne tall viser at besparelsen bare er 42 millioner.

— Dette får vi virkelig ikke til å gå opp, sa rektor Margareth Hagen da den avgåtte regjeringen presenterte sitt forslag til statsbudsjett.

Høgskolen i Innlandet har regnet ut at de kommer til å mangle 19 millioner kroner som kan knyttes til pensjonskuttet. I tillegg kommer ABE-kuttet.

— Jeg er for effektivisering. Men her er det mange kutt på en gang, sier Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet.

les også:

Ap: Høyere utdanning og forskning er budsjettaper

Må kutte i forskning og undervisning

I en pressemelding kaller høgskolen kuttet skjult.

– Det er krevende å forholde seg til en styring hvor millionkutt kan ligge skjult i budsjettdokumenter som på overflaten fremstilles som budsjettnøytrale. Vi kan håndtere mange endringer, men ikke når de fremstår som tilfeldige, sier Svenkerud der.

Til Khrono sier han kuttet vil få konsekvenser for både forskning og undervisning.

— Mange bekker små gjør en stor å. Dette vil få konsekvenser, slår Svenkerud fast.

— Hvordan skal dere kutte?

— Jeg er lite tilhenger av ostehøvelprinsippet. Den endelige budsjettfordelingen hos oss må vi komme tilbake til etter at statsbudsjettet er vedtatt. Jeg håper pensjonskuttet blir justert av den nye regjeringen, og jeg hadde også håpet at ABE-kuttet ble fjernet, sier Svenkerud.

les også:

21 statlige universiteter og høgskoler kan måtte betale penger tilbake til statskassa