Norden
Unge akademier med opprop mot nordisk forskningspolitikk
Uten forvarsel kuttet Sverige finansiering av utviklingsforskning. Det ble dråpen for nordiske akademier for yngre forskere. I et felles opprop uttrykker de bekymring for blant annet sterkere politisk styring.
— Det er drastisk, kuttet kom helt uten varsel.
Ordene kommer fra Marte C.W. Solheim, nestleder i Akademiet for Yngre Forskere og professor ved Universitetet i Stavanger.
Bakteppet er at den svenske regjeringen for snart to uker siden besluttet at Vetenskapsrådet, det svenske forskningsrådet, ikke lenger skal finansiere utviklingsforskning. Det kom uten varsler. Vetenskapsrådet varslet at også årets utlysning avbrytes, søknader som allerede er sendt inn vil ikke bli behandlet.
Det skjer etter at Vetenskapsrådet siden 2013 har gitt støtte til slik forskning, med midler fra bistandsbudsjettet.
«Respektløs» og «arrogant»
At finansieringen nå strupes har utløst harde reaksjoner.
— Det er en svært dårlig beslutning, som også er respektløs overfor alle forskere som har sendt inn søknader og de som deltar i Vetenskapsrådets forberedelsesprosesser. Avgjørelsen kom helt uten forvarsel, over hodet på oss, heter det i en uttalelse fra Hans Adolfsson, rektor ved Umeå Universitet.
Rektoren er ikke alene om å reagere. I Dagens Nyheter kalles beslutningen både «respektløs» og «arrogant». I Svenska Dagbladet skriver professor Mats Målqvist at «regjeringens stans i finansieringen av svensk utviklingsforskning er, sammen med andre nedskjæringer, et hardt slag mot kvaliteten på høyere utdanning i Sverige».
Bistands- og utenrikshandelsminister Johan Forsell avviser kritikken.
— To prosent av Vetenskapsrådets bevilgninger var øremerket til det formålet. Du ka fortsatt søke om penger fra de resterende 98 prosentene, sier han til Altinget.
En av fire bærebjelker
Nå kritiseres den svenske beslutningen også i et felles opprop fra unge akademier i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I tillegg til Akademiet for Yngre Forskere i Norge er det signert av Sveriges Unga Akademi, Det Unge Akademi i Danmark og finske Nuorten Tiedeakatemia.
Oppropet ble utløst av den svenske beslutningen, men kritikken fra de unge akademiene stanser ikke i Sverige, de retter også blikket mot de andre nordiske landene.
— Det som skjedde i Sverige var dråpen, i det vi ser på som en felles nordisk trend. Vi så at dette er en økt politisk styring av forskning vi også ser i de andre nordiske landene. Det handler om politiske bindinger som kan få konsekvenser for forskningen, men også om den akademiske friheten, sier Marte C. W. Solheim.
I den nordiske uttalelsen heter det at et fritt akademia er en av fire bærebjelker i et demokratisk samfunn, sammen med fri presse, et fritt rettsvesen og et fritt sivilsamfunn. Å støtte akademisk frihet, inkludert institusjonelt autonomi, burde derfor være i myndighetenes interesse, argumenterer de.
— Det er viktig å se på den akademiske friheten som en del av det demokratiske samfunnet, sier Solheim.
«I en tid preget med flere store utfordringer og kriser, både regionalt og internasjonalt, er forskningen en viktig aktør for å møte og løse disse utfordringene. Dette forutsetter sterk støtte fra våre regjeringer, ikke det motsatte», heter det fra unge akademiene.
Økt politisk styring
I tillegg til beslutningen om å kutte finansieringen av utviklingsforskning, viser de til en omstridt beslutning fra den svenske regjeringen om å kutte mandatperioden for eksterne representanter i styrene ved universiteter og høgskoler fra tre år til 17 måneder.
Det utløste et opprop fra 37 rektorer ved svenske universiteter og høgskoler der det heter at «vedtaket kan kun tolkes som et mistillitsvotum til de sittende styrenes kompetanse og den gjeldende prosessen for å utnevne disse». Rektorene fikk også støtte fra andre deler av Europa, blant annet fra European University Association, som fordømte beslutningen.
Regjeringen begrunnet endringen med den sikkerhetspolitiske situasjonen og et ønske om å få inn personer med sikkerhetspolitisk kompetanse.
De unge akademiene mener de to beslutningene er «nok et eksempel på den økte politiske styringen som vi har sett i de nordiske landene de siste årene».
«I Sverige, begrunnes ofte beslutningene i nasjonale sikkerhetsgrunner eller krigen i Ukraina. Likevel forblir de spesifikke grunnene til beslutningen sjelden redegjort for. Disse beslutningene, uavhengig av motivasjon, legger begrensinger på den akademiske friheten», heter det i uttalelsen.
Norge: — Utfordrer autonomien
Hva angår Norge skriver de at regjeringen i løpet av kort tid har «redusert administrasjonen til Norges Forskningsråd og viktige finansieringskilder har blitt satt i spill», samt at det er «lagt frem forskrifter og en ny universitets- og høyskolelov som utfordrer autonomien til de norske universitetene og høgskolene».
De skriver videre at danske parlamentsmedlemmer har «truet den akademiske friheten» og viser konkret til striden rundt et vedtak i det danske Folketinget i juni 2021 om «overdreven aktivisme i visse forskningsmiljøer».
Om Finland skriver de at det har «vært en økt vektlegging av politiske hensyn, såkalt strategisk forskningsfinansiering, dette på bekostning av midlene til grunnforskningen til universitetet og forskningsmiljøene».
— Er økt politisk styring av universiteter og høgskoler en trussel nå?
— Jeg kan ha forståelse for at en politisk ønsker å styre litt med tanke på de midlene som går inn til universitetene, men når det er så uforutsigbart, som vi har sett eksempelvis måten det er gjort på i Sverige, der de helt uventet ikke vil gå videre med finansiering av utviklingsforskning, vekker det ikke tillit. Det virker lite gjennomtenkt også når det også står i motsetning til andre ting det svenske forskningsrådet har forpliktet seg til, som for eksempel FNs bærekraftsmål. Når det i tillegg er tiltak, som i Danmark som går på inngripen i den akademiske friheten, så er det ikke greit, sier Solheim i Akademiet for Yngre Forskere til Khrono.
Sier unge bærer den største byrden
I oppropet skriver de også at «unge forskere er de som bærer den største byrden over disse omfattende forskningspolitiske endringene».
— På hvilken måte rammes yngre forskere her?
— Vi vet allerede at få har lyst til å bli yngre forskere, sier Solheim og viser til Forskerforbundets medlemsundersøkelse, der en av tre sier at de ikke vil anbefale en karriere innen forskning og høyere utdanning for unge.
Blant postdoktorer sier bare en av fem at vil anbefale en forskerkarriere. I tillegg sier en av tre faste ansatte at de vurderer å slutte.
— Det blir vanskeligere å få midler og jeg tror ikke det gjør det mer attraktivt å gå inn i den karriereveien når man ser hvordan det plutselig blir kuttet i noe som egentlig var bevilget, sier Solheim med henvisning til det svenske kuttet.
Hun legger til at dette også var litt av grunnen til at Akademiet for Yngre Forskere protesterte mot at det ble gjort vanskeligere for unge forskere å få Fripro-midler tidligere i år.
— Vi så at det ville gå ut over yngre forskere i større grad enn de mer etablerte, sier hun og legger til:
— Et annet viktig element er dette med den akademiske friheten, der vi vet at det kan være vanskeligere for yngre forskere enn de mer etablerte å ytre seg, så kaster den siste tids utvikling et grimt lys.