Først fikk de egne rektorer på nakken — nå fordømmes Sverige av europeiske universiteter

Det koker i svensk akademia etter at det i slutten av april ble kjent at regjeringen i Stockholm vil kutte mandatperioden for eksterne representanter i styrene ved universiteter og høgskoler fra tre år til 17 måneder.

Det snakkes nå om en kritikkstorm uten sidestykke de siste ukene.

37 rektorer ved svenske universiteter og høgskoler har samlet seg om et felles opprop der de skriver at «vedtaket kan kun tolkes som et mistillitsvotum til de sittende styrenes kompetanse og den gjeldende prosessen for å utnevne disse». De mener beslutningen på sikt kan utgjøre «en trussel mot høyere utdanningsinstitusjoners uavhengighet og dermed muligheten til å kritisk søke ny kunnskap», som følge av dette omtales det som «en trussel mot akademisk frihet».

Protestene stanser ikke der. Nå får svenskene solidaritetserklæringer fra universiteter i andre europeiske land.

Tirsdag offentliggjorde European University Association (EUA) en uttalelse der de «fordømmer» beslutningen fra den svenske regjeringen og ber om beskyttelse av institusjonelt autonomi. Nylig kom også universitetsalliansen The Guild, der Universitetet i Oslo er medlem, med støtte til rektorene i Sverige.

les også

Kutter i styreperioden ved universiteter og høgskoler

Ekstraordinær kritikkstorm

Som Khrono har skrevet om tidligere, begrunner regjeringen endringen med den sikkerhetspolitiske situasjonen og et ønske om å få inn personer med sikkerhetspolitisk kompetanse. Allerede i midten av april varslet utdanningsminister Mats Persson at sikkerhetspolitisk forståelse skulle spille en større rolle.

Ifølge Svenska Dagbladet ville han dessuten motvirke at «svensk patent forsvinner ut av landet».

— Tradisjonelt sett har universitetsstyrene vært dominert av tidligere politikere, og det er åpenbart at loven krever at vi også ser på andre typer kompetanse, sa Persson til avisa.

Ifølge Universitätsleraren har beslutningen utløst «en massiv, ja til og med ekstraordinær kritikkstorm». De viser også til tidligere utdanningsminister Anna Ekström, som i en melding på twitter skriver at hun i sine 40 år i høgskoleverden aldri har opplevd «en slik opprørthet og så hard kritikk».

Minister står på sitt, det gjør også kritikerne

På hjemmebane inviterte Persson kritikerne til møte i starten av mai.

— Statsråden forklarte at det nå er en ny sikkerhetspolitisk situasjon, blant annet på grunn av det kommende Nato-medlemsskapet, sa Erik Renström, rektor ved Lunds universitet, til Universitetsläraren etter møtet.

Han legger til at rektorene hadde sagt seg enig i den sikkerhetspolitiske situasjonen, men at de hadde «understreket at sikkerhetspolitikken ikke gjennomføres best i styrene ved høyere utdanningsinstitusjoner».

Avisa slår fast at Persson ikke viker, det gjør heller ikke rektorene. De holder fast på kritikken.

— Sektoren snakker med en sterk og enig stemme, det er en ekstraordinær enighet rundt dette, sier Renström.

Rektorene skriver dette i sitt felles opprop:

«Den sikkerhetspolitiske situasjonen er svært alvorlig og det er helt rett at universitetene må forholde seg til dette. Men det finnes bedre måter å sikre at universitetene, med styrene i spissen, har den kompetansen. Vår hovedkritikk er det prinsipielt problematiske med økt politisk kontroll over hvem som er betrodd til å sitte i styrene for høyere utdanningsinstitusjoner», skriver de 37 rektorene.

De mener også beslutningen er «ekstremt respektløs overfor de involverte i prosessen».

les også

Norge på bunnplass i økonomisk autonomi for universitetene

Kritikk fra universitetsallianse

Men Persson og resten av regjering møter som sagt ikke bare storm på hjemmebane.

— Europa må være et fyrtårn for akademisk frihet. Vi oppfordrer Sverige, som for tiden har formannskapet i EU, til å være er eksempel for resten av EU ved å styrke, i stedet for å undergrave, universitetenes systemer for ansvarlig selvregulering, i tråd med Bonn-erklæringen om akademisk frihet, heter det i en uttalelse fra Jan Palmowski, generalsekretær i universitetsalliansen The Guild.

I en uttalelse der de slutter seg til protestene mot den svenske regjeringen, minner alliansen både Sverige og andre EU-land om erklæringen om akademisk frihet, som ble lansert på en ministerkonferanse om Det europeiske forskningsområde (ERA) i oktober, der også Norge var til stede.

De mener regjeringen omgår en veletablert prosess for å sikre en god balanse mellom «regjeringens rett til å ha oversyn over offentlige universiteter og den institusjonelle autonomien og selvstyret som er nødvendig for å sikre akademisk frihet i kunnskapsjakten».

les også

Vil ha mer åpen publisering uten betaling for forfattere

— Grunn til stor bekymring

Tirsdag denne uka, samtidig som Persson var på plass i Brussel for et ministerrådsmøte, fulgte den europeiske universitetsorganisasjonen EUA opp med en uttalelse der den altså fordømmer den svenske beslutningen.

Det «skaper en bekymringsfull presedens» og representerer «utilbørlig innblanding» i styringen av universitetene, heter det i uttalelsen der de også advarer mot å endre på eksterne styremedlemmer «kun for å oppnå kortsiktige mål».

De viser også til en rapport om universitetsautonomien i 35 land, som ble offentliggjort tidligere i år, og skriver at den viser at «ad hoc-intervensjoner fra offentlige myndigheter, deriblant politisk innflytelse over utnevnelsen av eksterne styremedlemmer, kan undergrave institusjonell autonomi».

— Det er grunn til stor bekymring, spesielt for Sverige, skriver de og viser til at landet ble pekt i rapporten som et land med lav organisatorisk autonomi.

— En spent geopolitisk kontekst har ført til mer gransking av universitetenes internasjonale partnerskap, og utfordringene disse kan utgjøre for kunnskapssikkerhet. Selv om dette er legitime bekymringer, oppfordrer EUA beslutningstakere til å sikre at dialogen med universitetssektoren er bygd på åpenhet og tillit, heter det i uttalelsen, der de oppfordrer den svenske regjeringen til å snu.