Undersøkte etisk handel ved fire universiteter. Dette fant de ut

Bananer, fruktkurver, kaffe, solceller og mengder av andre varer er problematiske når universiteter skal gjøre sine innkjøp. Skal de kjøpes inn i tråd med prinsipper for etisk handel, er det mye universitetene skal holde styr på og skygge unna. Varene bør ikke kobles til dårlige arbeidsvilkår, tvangsarbeid, forurensning og brudd på menneskerettigheter. 

Solceller

Hevder solceller ved UiB kan kobles til tvangsarbeid i Kina

Sjekket status for etisk handel

De siste tre månedene har Simon Burø Ågren og Amanda Olli Husum vært studentpraktikanter hos Etisk handel Norge. Bakgrunnen er at de tar en bachelor i utviklingsstudier ved OsloMet. 

— I forbindelse med praktikantoppholdet har vi undersøkt hvordan norske universiteter gjennomfører anskaffelser og hva de gjør i praksis for å ta hensyn til menneskerettigheter, miljø og klima i sine anskaffelser, forteller de. 

De understreker at de uttaler seg på vegne av seg selv og ikke på vegne av organisasjonen.

NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og NMBU er medlemmer av Etisk handel Norge. Medlemskapet gjør at de er forpliktet til å levere en årsrapport om arbeidet med aktsomhetsvurderinger og etisk handel. De universitetene som ikke er medlemmer, opererer ikke med den samme åpenheten. 

Husum og Ågren konsentrerte seg derfor om sistnevnte universiteteter for å få bedre innsikt i hvordan det står til der. De universitetene de så nærmere på, er OsloMet, Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Agder.

UiT Norges arktiske universitet er heller ikke medlem i Etisk handel Norge, men svarte ikke på henvendelsen deres. 

NMBU

Stanser kjøp av solceller av frykt for tvangsarbeid

— Mangelfull oppfølging

Spørsmålene studentene ønsket å få svar på, var: Har disse universitetene utarbeidet egne retningslinjer for å gjøre etiske innkjøp, og følger de opp kontraktene etter at de er inngått?

Praktikantoppholdet er nå overstått, og de to studentene kan vise til et 13-siders notat om hva de fant ut for de universitetene som ikke er medlemmer av Etisk handel Norge. 

— Vi fant ut at retningslinjene er på plass, men at det skorter på oppfølging av kontraktene. Det er ikke på grunn av manglende vilje, men det er mangel på ressurser og kunnskap til å følge opp i etterkant og sjekke at kravene blir overholdt og at brudd på menneskerettigheter faktisk ikke skjer, sier Amanda Olli Husum. 

Simon Burø Ågren sier at det handler om mer enn å gå gjennom ei sjekkliste. Universitetene bør følge opp, gå grundig til verks og få en veldig god oversikt over leverandørkjeden. 

— Det er så utbredt med menneskerettsbrudd i produksjonen av varer og tjenester at du kan ikke unngå det med mindre du foretar grundige undersøkelser, sier han.

Debatt ● 30 uib-ansatte

Det finnes etiske grenser for samarbeid på universitetene

Høyrisiko: Bananer og blomster

I rapporten skriver de to studentene at da de var i kontakt med universitetene for å spørre om hvordan de tar hensyn til menneskerettigheter ved innkjøp, var første svar alltid at de ikke er underlagt åpenhetsloven. Men de opplevde også at de ansatte var svært behjelpelige og åpne om hvordan de jobber. 

— Har dere eksempler på hvilke varer universitetene virkelig bør være på vakt mot?

— Det kan være enkle ting som kontorfrukt. Nesten alle fruktene i disse kurvene er knallrøde på høyrisikolista til DFØ. Bananer og tropisk frukt er merket rødt på høyrisikolista fordi de er produsert i land med høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Blomster kan være dyrket fram ved hjelp av kjemikalier som er brukt på plantasjene og er skadelige for arbeideren, sier Ågren. 

Min doktorgrad

Gjorde siste finpuss på avhandlingen: — Men det jeg ville var å skrike foran Stortinget om at krigen må stoppe

Solceller og tvangsarbeid

Khrono har tidligere omtalt solceller på universiteter som ble koblet til tvangsarbeid. NMBU undersøkte, og kom fram til at de ikke kunne garantere at produksjonen av deres solceller ikke hadde vært involvert i tvangsarbeid. Konklusjonen ble derfor at de ikke vil investere i flere solceller før forholdene i bransjen er blitt ryddige. 

— Det var forbilledlig at de ikke stoppet anskaffelsen med en gang, men prøvde å gå gjennom leverandørkjeden og få oversikt. Når de ikke var fornøyde, bestemte de seg for at dette kan vi ikke drive med. Det er det vi ønsker. Universitetene skal ikke slutte å anskaffe produkter, men de må ha en god oversikt, sier Husum. 

— Å bryte kontrakter ved menneskerettighetsbrudd er ikke alltid mulig. Det er sjelden at det går an. Man bør først gå i dialog og prøve å påvirke i den grad det er mulig. Hvis de ikke får det til, kan det være en mulighet for å stanse handelen, sier Ågren. 

Debatt ● Nodland, Orseth, Sandåker og Sjåfjell

Forskningsbaserte innkjøps­kontrakter kan bidra til bærekraft

— Ikke gode nok rutiner

De fire universitetene de undersøkte gjør mye bra, konkluderer studentene i rapporten, men det skorter altså på praktisk oppfølging. Dette forklarer Ågren og Husum med at de mangler ressurser, kompetanse og gode systemer for hvilke kontrakter som skal følges opp. 

«Når universitetet har retningslinjer som sier at menneskerettigheter skal fremmes, men dette kun blir praktisert gjennom et punkt i en kontrakt og ikke blir fulgt opp utover dette, da er ikke rutinene tilstrekkelige. Når universitetene foretar en risikovurdering i forkant av en anskaffelse, men ikke gjør noe for å følge opp hvorvidt risikoen er en realitet, ja da er ikke rutinene gode nok», skriver de i notatet.

Kan bli innskjerping

Daglig leder Heidi Furustøl i Etisk handel Norge opplyser at universitetene er underlagt loven om offentlige anskaffelser. Nå har anskaffelsesutvalget foreslått en innskjerping overfor offentlige oppdragsgivere for å motvirke menneskerettighetsbrudd i høyrisikoanskaffelser. 

Furustøl påpeker at utvalget ikke er tydelig på at kravet om at de skal ha offentlige rutiner om samfunnshensyn, også må gjelde for menneskerettigheter. 

Hun forteller at studentenes kartlegging er i tråd med hva Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) peker på i sin modenhetsundersøkelse fra 2022 for innkjøps-Norge. Undersøkelsen viser at mange har retningslinjer på plass, men har mye å gå på når det gjelder oppfølging av kontrakter.

NTNU

Klagenemda: NTNU har brutt reglene for offentlige anskaffelser

— Vi kan bli bedre

OsloMet er ett av de universitetene studentene har med i sin kartlegging, og der de mener oppfølging av kontrakter ikke er god nok. 

— På OsloMet pågår det allerede en internrevisjon for å kartlegge modenhet relatert til etisk handel. Det ble igangsatt nå i mars fordi vi ser på dette som viktig, og på grunn av antagelser om at vi kan bli bedre, svarer Gunn-Sølvi Arveschoug, seksjonssjef for innkjøp, i en e-post. 

— I hvor stor grad undersøker dere faktiske forhold nedover i leverandørkjeden?

— Noen av de største avtalene vi har med risiko for brudd på menneskerettigheter er det Statens Innkjøpssenter eller Sikt som har inngått, og ansvaret for oppfølging ligger hos dem. Vi er i liten grad involvert i arbeidet med disse avtalene. Både SI og Sikt har store fagmiljø som skal ivareta mange interesser, inkludert bærekraft. Revisjonen som pågår nå vil avdekke om det er forhold relatert til de avtalene som OsloMet inngår selv, der vi burde ha brukt mer ressurser på dette.

Arveschoug sier at OsloMet er svært opptatt av bærekraftige anskaffelser, og at de prøver å sette så hensiktsmessige krav som mulig. Hun viser til at universitetet er medlem av Nettverk for miljømerket innkjøp, og det har vært mer fokus på miljø enn sosiale forhold. 

— Men vi følger regelverket, bygger kompetanse og utvikler oss etter beste evne. Vi har relativt god rutine på å følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. 

Hvorfor de ikke er med i Etisk handel Norge, begrunner de med at det alltid er en løpende prioritering hva de skal bruke tid og ressurser på. De mener organisasjonen er viktig og har ikke bevisst valgt bort å delta. 

Jobbreise

Tok jobbreisen på sykkel gjennom Europa i sommer

Ønsker mer åpenhet

Nå er Simon Burø Ågren og Amanda Olli Husum tilbake på OsloMet og skal fullføre siste semesteret på bachelor. Praktikantoppholdet har vært spennende. De har lært mye om åpenhetsloven og hvor viktig det er å prioritere etisk handel, forteller de. 

— En av hovedgrunnene til at vi valgte å jobbe med dette, er at vi ønsker at universitetene skal være mer åpne om risikoene ved egen drift for mennesker, klima og miljø. Dette føler vi skaper troverdighet og stolthet for studentene, noe som er viktig for universiteter som fremmer bærekraft. Aktsomhetsvurderinger er viktige, og det kan de alle tjene på å foreta. 

Etisk handel Norge har et samarbeid med utviklingsstudier ved OsloMet. Hvert år kan studenter derfra jobbe i organisasjonen i 12 uker som praktikanter. Daglig leder Heidi Furustøl er fornøyd med den jobben studentene Husum og Ågren har gjort under oppholdet hos dem. 

— Det har vært fint og lærerikt å ha dem her. Dette er flinke og lærevillige studenter som har sans for metode, og som har jobbet systematisk med denne kartlegginga. Samtidig er det veldig fint for dem å prøve seg i arbeidslivet og få arbeidstrening — og vi får framtidige jobbkandidater.