etisk handel

Undersøkte etisk handel ved fire universiteter. Dette fant de ut

Studentpraktikantene Amanda Olli Husum og Simon Burø Ågren sjekket om fire universiteter gjør en god nok jobb for å sikre etisk handel. — De er for dårlige til å følge opp kontraktene etter at de er inngått, konkluderer de.

Portrett av Amanda Holli Husum og Simon Burø Ågren foran en plakat hvor det står etisk handel norge.
Amanda Olli Husum og Simon Burø Ågren har de tre siste månedene hatt et praktikantopphold hos Etisk handel Norge.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

Bananer, fruktkurver, kaffe, solceller og mengder av andre varer er problematiske når universiteter skal gjøre sine innkjøp. Skal de kjøpes inn i tråd med prinsipper for etisk handel, er det mye universitetene skal holde styr på og skygge unna. Varene bør ikke kobles til dårlige arbeidsvilkår, tvangsarbeid, forurensning og brudd på menneskerettigheter. 

Sjekket status for etisk handel

De siste tre månedene har Simon Burø Ågren og Amanda Olli Husum vært studentpraktikanter hos Etisk handel Norge. Bakgrunnen er at de tar en bachelor i utviklingsstudier ved OsloMet. 

FAKTA

Etisk handel ved universitetene

  • Etisk handel går ut på at man ved innkjøp tar hensyn til etiske prinsipper fra produksjon til forbruk. 
  • Retningslinjer for etisk handel baserer seg på internasjonalt anerkjente konvensjoner, som dekker forhold som blant annet: Tvangsarbeid/slavearbeid, barnearbeid, diskriminering, helse, miljø og sikkerhet, lønn, arbeidstid, ansettelsesforhold, miljø og korrupsjon. 
  • Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjonen. Den ble stiftet i 2000 av Virke, Kirkens Nødhjelp, LO og Coop Norge. 
  • NTNU, UiO, UiB, UiS og NMBU er medlemmer av Etisk handel Norge og har forpliktet seg til å levere en årsrapport om hvordan de arbeider for å oppnå etisk handel. 
  • OsloMet, Nord universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og UiT Norges arktiske universitet er ikke medlemmer av Etisk handel Norge.

— I forbindelse med praktikantoppholdet har vi undersøkt hvordan norske universiteter gjennomfører anskaffelser og hva de gjør i praksis for å ta hensyn til menneskerettigheter, miljø og klima i sine anskaffelser, forteller de. 

De understreker at de uttaler seg på vegne av seg selv og ikke på vegne av organisasjonen.

NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og NMBU er medlemmer av Etisk handel Norge. Medlemskapet gjør at de er forpliktet til å levere en årsrapport om arbeidet med aktsomhetsvurderinger og etisk handel. De universitetene som ikke er medlemmer, opererer ikke med den samme åpenheten. 

Husum og Ågren konsentrerte seg derfor om sistnevnte universiteteter for å få bedre innsikt i hvordan det står til der. De universitetene de så nærmere på, er OsloMet, Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Agder.

UiT Norges arktiske universitet er heller ikke medlem i Etisk handel Norge, men svarte ikke på henvendelsen deres. 

— Mangelfull oppfølging

Spørsmålene studentene ønsket å få svar på, var: Har disse universitetene utarbeidet egne retningslinjer for å gjøre etiske innkjøp, og følger de opp kontraktene etter at de er inngått?

Praktikantoppholdet er nå overstått, og de to studentene kan vise til et 13-siders notat om hva de fant ut for de universitetene som ikke er medlemmer av Etisk handel Norge. 

— Vi fant ut at retningslinjene er på plass, men at det skorter på oppfølging av kontraktene. Det er ikke på grunn av manglende vilje, men det er mangel på ressurser og kunnskap til å følge opp i etterkant og sjekke at kravene blir overholdt og at brudd på menneskerettigheter faktisk ikke skjer, sier Amanda Olli Husum. 

Simon Burø Ågren sier at det handler om mer enn å gå gjennom ei sjekkliste. Universitetene bør følge opp, gå grundig til verks og få en veldig god oversikt over leverandørkjeden. 

— Det er så utbredt med menneskerettsbrudd i produksjonen av varer og tjenester at du kan ikke unngå det med mindre du foretar grundige undersøkelser, sier han.

Høyrisiko: Bananer og blomster

I rapporten skriver de to studentene at da de var i kontakt med universitetene for å spørre om hvordan de tar hensyn til menneskerettigheter ved innkjøp, var første svar alltid at de ikke er underlagt åpenhetsloven. Men de opplevde også at de ansatte var svært behjelpelige og åpne om hvordan de jobber. 

— Har dere eksempler på hvilke varer universitetene virkelig bør være på vakt mot?

— Det kan være enkle ting som kontorfrukt. Nesten alle fruktene i disse kurvene er knallrøde på høyrisikolista til DFØ. Bananer og tropisk frukt er merket rødt på høyrisikolista fordi de er produsert i land med høy risiko for brudd på menneskerettigheter. Blomster kan være dyrket fram ved hjelp av kjemikalier som er brukt på plantasjene og er skadelige for arbeideren, sier Ågren. 

Solceller og tvangsarbeid

Khrono har tidligere omtalt solceller på universiteter som ble koblet til tvangsarbeid. NMBU undersøkte, og kom fram til at de ikke kunne garantere at produksjonen av deres solceller ikke hadde vært involvert i tvangsarbeid. Konklusjonen ble derfor at de ikke vil investere i flere solceller før forholdene i bransjen er blitt ryddige. 

— Det var forbilledlig at de ikke stoppet anskaffelsen med en gang, men prøvde å gå gjennom leverandørkjeden og få oversikt. Når de ikke var fornøyde, bestemte de seg for at dette kan vi ikke drive med. Det er det vi ønsker. Universitetene skal ikke slutte å anskaffe produkter, men de må ha en god oversikt, sier Husum. 

— Å bryte kontrakter ved menneskerettighetsbrudd er ikke alltid mulig. Det er sjelden at det går an. Man bør først gå i dialog og prøve å påvirke i den grad det er mulig. Hvis de ikke får det til, kan det være en mulighet for å stanse handelen, sier Ågren. 

— Ikke gode nok rutiner

De fire universitetene de undersøkte gjør mye bra, konkluderer studentene i rapporten, men det skorter altså på praktisk oppfølging. Dette forklarer Ågren og Husum med at de mangler ressurser, kompetanse og gode systemer for hvilke kontrakter som skal følges opp. 

«Når universitetet har retningslinjer som sier at menneskerettigheter skal fremmes, men dette kun blir praktisert gjennom et punkt i en kontrakt og ikke blir fulgt opp utover dette, da er ikke rutinene tilstrekkelige. Når universitetene foretar en risikovurdering i forkant av en anskaffelse, men ikke gjør noe for å følge opp hvorvidt risikoen er en realitet, ja da er ikke rutinene gode nok», skriver de i notatet.

Kan bli innskjerping

Daglig leder Heidi Furustøl i Etisk handel Norge opplyser at universitetene er underlagt loven om offentlige anskaffelser. Nå har anskaffelsesutvalget foreslått en innskjerping overfor offentlige oppdragsgivere for å motvirke menneskerettighetsbrudd i høyrisikoanskaffelser. 

Furustøl påpeker at utvalget ikke er tydelig på at kravet om at de skal ha offentlige rutiner om samfunnshensyn, også må gjelde for menneskerettigheter. 

Portrett av Heidi Furustøl
Heidi Furustøl er daglig leder i Etisk handel Norge.

Hun forteller at studentenes kartlegging er i tråd med hva Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) peker på i sin modenhetsundersøkelse fra 2022 for innkjøps-Norge. Undersøkelsen viser at mange har retningslinjer på plass, men har mye å gå på når det gjelder oppfølging av kontrakter.

— Vi kan bli bedre

OsloMet er ett av de universitetene studentene har med i sin kartlegging, og der de mener oppfølging av kontrakter ikke er god nok. 

— På OsloMet pågår det allerede en internrevisjon for å kartlegge modenhet relatert til etisk handel. Det ble igangsatt nå i mars fordi vi ser på dette som viktig, og på grunn av antagelser om at vi kan bli bedre, svarer Gunn-Sølvi Arveschoug, seksjonssjef for innkjøp, i en e-post. 

— I hvor stor grad undersøker dere faktiske forhold nedover i leverandørkjeden?

— Noen av de største avtalene vi har med risiko for brudd på menneskerettigheter er det Statens Innkjøpssenter eller Sikt som har inngått, og ansvaret for oppfølging ligger hos dem. Vi er i liten grad involvert i arbeidet med disse avtalene. Både SI og Sikt har store fagmiljø som skal ivareta mange interesser, inkludert bærekraft. Revisjonen som pågår nå vil avdekke om det er forhold relatert til de avtalene som OsloMet inngår selv, der vi burde ha brukt mer ressurser på dette.

Arveschoug sier at OsloMet er svært opptatt av bærekraftige anskaffelser, og at de prøver å sette så hensiktsmessige krav som mulig. Hun viser til at universitetet er medlem av Nettverk for miljømerket innkjøp, og det har vært mer fokus på miljø enn sosiale forhold. 

— Men vi følger regelverket, bygger kompetanse og utvikler oss etter beste evne. Vi har relativt god rutine på å følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. 

Hvorfor de ikke er med i Etisk handel Norge, begrunner de med at det alltid er en løpende prioritering hva de skal bruke tid og ressurser på. De mener organisasjonen er viktig og har ikke bevisst valgt bort å delta. 

Ønsker mer åpenhet

Nå er Simon Burø Ågren og Amanda Olli Husum tilbake på OsloMet og skal fullføre siste semesteret på bachelor. Praktikantoppholdet har vært spennende. De har lært mye om åpenhetsloven og hvor viktig det er å prioritere etisk handel, forteller de. 

— En av hovedgrunnene til at vi valgte å jobbe med dette, er at vi ønsker at universitetene skal være mer åpne om risikoene ved egen drift for mennesker, klima og miljø. Dette føler vi skaper troverdighet og stolthet for studentene, noe som er viktig for universiteter som fremmer bærekraft. Aktsomhetsvurderinger er viktige, og det kan de alle tjene på å foreta. 

Etisk handel Norge har et samarbeid med utviklingsstudier ved OsloMet. Hvert år kan studenter derfra jobbe i organisasjonen i 12 uker som praktikanter. Daglig leder Heidi Furustøl er fornøyd med den jobben studentene Husum og Ågren har gjort under oppholdet hos dem. 

— Det har vært fint og lærerikt å ha dem her. Dette er flinke og lærevillige studenter som har sans for metode, og som har jobbet systematisk med denne kartlegginga. Samtidig er det veldig fint for dem å prøve seg i arbeidslivet og få arbeidstrening — og vi får framtidige jobbkandidater. 

oslomet etisk handel tvangsarbeid solcellepanel offentlige anskaffelser nyheter menneskerettigheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS