Tok jobbreisen på sykkel gjennom Europa i sommer

— Jeg er veldig glad i å sykle, sier Victor Renza, som er vel hjemme igjen i Oslo etter en måned på tur i ulike europeiske land.

Som doktorgradsstudent ved Handelshøyskolen BI reiser han mye gjennom jobben. Før sommeren kjente han at han var lei av fly og flyplasser med alt det kan føre med seg av kaos og dyre billetter. Han kjøpte seg en gravelsykkel, en sykkel som er godt egnet til landeveissykling. Målet var først å sykle fra Oslo til Nederland og deretter videre til Italia.

Underveis fikk han seg én skikkelig nedtur, men Renza er glad for at han valgte sykkelen som framkomstmiddel og har fått blod på tann.

— Det var veldig spennende og skikkelig gøy, oppsummerer han i ettertid.

Khrono skrev tidligere i sommer om Unni Eikeseth og Annette Lykknes ved NTNU, som tok toget fra Trondheim til Portugal i jobbsammenheng. Victor Renza valgte altså å sykle da han skulle sørover i Europa. 

Jobbreise

Brukte fire dager på tog gjennom Europa for å komme på et møte

Syklet i en måned

Motivasjonen for å ta pedalene fatt var for Victor Renza først og fremst gleden over å sykle, men også et ønske om et roligere liv.

— Jeg hadde lyst til å vise at vi kan endre måten vi reiser på. Akademikere pleier å reise så mye. Jeg er fascinert av filosofien om å reise og leve saktere og at dette igjen kan være bra for klimaet. På sykkelen er det dessuten god tid til å reflektere.

Renza sier han forstår at et valg om å sykle rundt i Europa slik han gjorde, ikke er så enkelt for alle. Akademikere har en fleksibel jobb og kan velge å jobbe når de vil, så lenge det ikke er undervisning. Underveis på turen deltok han på noen digitale møter på toget, ellers leste og skrev han og forberedte en presentasjon til konferansene på kveldstid når han hadde pause fra syklinga.

Turen startet fra Oslo 18. juni. Renza syklet ikke hele veien, han reiste også med tog og ferje. Nøyaktig en måned seinere var han hjemme igjen. Da hadde han syklet 150 mil.

Sykkelturen var en kombinasjon av jobb og ferie, der arbeidsgiveren dekket jobbrelaterte reiseutgifter. Renza roser Handelshøyskolen BI for å gi ham solid støtte for valg av framkomstmiddel.

— Litt crazy 

Victor Renza syklet først til Larvik og tok ferja over til Hirtshals. Derfra gikk turen til Ålestrup og havnebyen Kolding. I Flensburg i Tyskland tok han toget til Emsholm, syklet videre til Bremerhaven og Papenburg og passerte grensa til Nederland. Der kom han først til Zwolle og så til Amsterdam, der sommerkurset ble avholdt.

Renza og sykkelen reiste videre med tog til Brussel i Belgia. Neste stoppen ble Oudenaarde før doktorgradsstudentene syklet inn til en ny by og et nytt land: Roubaix i Frankrike.

Videre til Lille støtte han på problemer. Han ønsket å ta bussen til Toulon, men den kom ikke. Renza sov på busstasjonene hele natta i håp om at den dukket opp, men det gjorde den ikke. Han vendte tilbake til Belgia, satte fra seg sykkelen der og tok toget til Paris, der han fikk deltatt på en konferanse. 

— Det var litt crazy.

Staten vil skifte reisebyrå: «Absolutt krav å kunne bestille togbillett»

 — En nedtur

I Paris kapitulerte han. Han rakk ikke fram uten å ta et fly.

— Jeg tok derfor fly fra Paris til Cagliari i Sardinia fram og tilbake. Det var trist, jeg hadde ikke lyst til å ta fly, det var en nedtur.

Deretter var det å ta turen hjemover igjen. 18. juli kom han altså syklende tilbake til Oslo. På Twitter skrev han: «So many learnings and good moments.»

 — Hva har du lært av å sykle så langt?

— Det var litt utfordrende å ta det som det kommer. Jeg valgte å ta reisen dag for dag. Jeg visste ikke hvor jeg skulle sove hver natt. Jeg bare bestemte meg for hvor jeg skal sove samme dag eller natta før jeg startet å sykle. Jeg hadde ikke noe telt med meg og brukte Airbnb. I hovedsak var det Airbnb som valgte ruta. Hvis det var et sted som ikke var så dyrt, så syklet jeg dit hvis det ikke var så langt unna.

— Hva var de fine øyeblikkene underveis?

— Det var veldig kjekt å treffe så mange vennlige folk. Da jeg strevde med å komme meg til Toulon, hjalp de meg mye. De passet på sykkelen min og alt jeg hadde med meg. Den natta etter at jeg sov på gata i Lille, inviterte de meg til middag og øl. De var veldig fine folk. Det var også skikkelig kult å se at mange folk var så interessert i hvem jeg er, hvorfor jeg valgte å sykle. Kanskje blir flere inspirert til å gjøre det samme?

Victor Renza understreker at han ikke har noe mål om å være en rollemodell. Men han setter pris på at flere han kjenner nå tenker at de skal sykle mer og over litt lengre strekninger.

 Sliten i hodet

— Ble du ikke sliten av å reise slik i en måned?

— Jeg ble sliten i hodet. Det er vanskelig å ha en filosofi om å leve og reise saktere når vi har en slik ekstrem kapitalisme, der alt må være raskt og unnagjort umiddelbart. Tid betyr penger, og jeg hater å si det, man må være produktive. Vi er ikke maskiner, vi er ikke roboter. Vi må lære å roe litt ned. Kanskje er det en måte å hjelpe klimaet på? Finne nye modeller for økonomi, ikke gjøre så mye, men gjøre det bedre hvis vi roer ned litt mer.

For Renza har det vært en utvikling det siste året, der han har begynt å tenke slike tanker.

— I stedet for å tenke hva det neste blir som jeg må gjøre i framtida og bla, bla, bla. Alt dette presset påvirker folks psykiske helse, og som utlendinger har vi et ekstra press på oss til å vise at vi har kompetanse, det får oss til å jobbe stadig mer.

Han understreker at der han jobber, ved Institutt for kommunikasjon og kultur, er det en god balanse mellom jobb og privatliv. Men generelt mener han at dagens arbeidskultur er tøff for mange. 

For Victor Renza har reisen og sykkelen hjulpet ham å leve saktere.

— Kroppen min var helt fin hele turen. Jeg følte meg skikkelig sterk. Men de første tre dagene var litt vanskelige, for det er så mye vind i Danmark. Akkurat det var et helvete, men deretter ble kroppen min vant til å sykle hver dag. Og nå når jeg er tilbake i Norge, må jeg bare fortsette å sykle.

Ny reiseavtale i staten: Beste tilbydar på tog blei vinnaren

Ny tur til Italia? Kanskje...

Siste dagen på sykkel gjorde han en feil. Han var giret på å komme seg hjem og skulle sykle 10 mil til Oslo. Han hadde ikke spist så bra, tenkte å få i seg mat på ferja fra Horten til Moss, men der var det så mye folk. Det ble ikke noe mat og da han kom til Ås var han veldig sulten og sliten. Det er et råd han gir alle som vil sykle langt: Husk å spise og drikke godt.

Han forteller at det som ellers holdt ham gående var musikk og godteri. 

— Vil du gjøre det samme neste sommer?

— Jeg skal fortsette å sykle. Om et par uker skal jeg til Tønsberg når ei venninne skal gifte seg. Da skal jeg selvfølgelig sykle dit. Neste år? Jeg vet ikke. Vi får se hvordan det går med ferie og slike ting. Jeg skal prøve å sykle noen uker, kanskje til Storbritannia, eller Tsjekkia, Slovakia og Polen. Eller til Sør-Italia.

Det gnager ham litt at han ikke fikk syklet til Italia slik han ønsket det.

— Neste gang håper jeg det går fint. Jeg tenker ikke så mye på framtida, men prøver å leve i nåtid. Men det hadde vært kult å sykle litt rundt.