Christine tok doktorgrad med omreisende grønnsaksbil

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har studert ulike alternative og mer bærekraftige måter å organisere landbruks- og matsystemer på. Dette er ordninger og initiativer som finnes utenfor det som er «mainstream» — på siden av de store strukturene i matmarkedet. I arbeidet så jeg på hvordan man organiserer slike initiativer, hva som fører til at de lykkes, og hva det er som motiverer folk til å ta del i dem.

FAKTA

Christine Hvitsand

• Disputerte 9. november 2023 for ph.d.-graden ved Fakultet for biovitenskap (BIOVIT), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
• Har levert avhandlingen «Deltakende og samarbeidende tilnærminger i bærekraftsomstillinger: Nisjeinnovasjoner i landbruks- og matsystemer»

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg har jobbet som forsker i Telemarksforskning i flere år, og arbeidet med både matsystemer, innovasjon og bærekraft. Det er veldig mange spennende spørsmål å dykke ned i på dette området, og da jeg så utlysningen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) var jeg ikke i tvil om at jeg ville fordype meg i tematikken. I prosjektperioden jobbet jeg både på Telemarksforskning og på NMBU, i en delt stilling.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg ville studere nye bevegelser innenfor matsystemer — altså hele kjeden fra produksjon til konsum, via distribusjon, foredling, handel, forbruk og gjenvinning — og hvordan det kan utvikle seg alternative og innovative relasjoner mellom matvareprodusenter og konsumenter. I slike nisjeinnovasjoner, som det heter i det teoretiske rammeverket, er det ikke produkter, men initiativer og samarbeid som utfordrer de etablerte regimene. I matsystemet er dette veldig tydelig, siden man har noen veldig store aktører som dominerer. Et eksempel på det er andelslandbruk, som jeg skriver om i to artikler. Her er det slik at man kan kjøpe seg inn hos en bonde og blir sikret en viss del av produktene. Da blir det opprettet en direkte kontakt mellom forbrukeren og produsenten, uten at man må gå via store grossister. For bonden sin del kan det være store fordeler i dette: risikoen blir spredt og man får gjerne solgt mer av avlingen — store deler av en avling vil ikke de etablerte aktørene ta inn fordi de har feil fasong eller liknende. Da blir det mer effektiv utnyttelse av ressursene og mindre matsvinn.

— Er dette en spesiell norsk ordning?

— Nei, i den ene artikkelen ser jeg også på andelslandbruk i både Norge, Japan og Østerrike sammen med forskere fra de landene. Andelslandbruk startet først i USA og Japan. Det utvikler seg forskjellig i ulike land selv om de som deltar tiltrekkes av de mye de samme tingene som det å få et nærmere forhold til bonden og der maten kommer fra. En annen del av avhandlingen handler om Living Labs, hvor jeg — som en del av forskningen — fasiliterte en hel innovasjonsprosess for å få fram idéer for å styrke økologisk landbruk og forbruk. Her ønsket deltakerne å etablere et system for å gjøre lokale råvarer tilgjengelig for institusjoner, skoler, restauranter og butikker i et Vestfold-regionen. Og plutselig kjørte det rundt en varebil med lokale grønnsaker til kunder i området.

— En doktorgrad i grønnsakbil!

— Ja, det resulterte i en helt faktisk bil som kjørte rundt på grunn av forskningen min. Det er det artige med aksjonsforskning, man ser faktiske resultater av arbeidet. Men det interessante her, var å se hvordan ulike sektorer kan samarbeide i en slik innovasjonsprosess. Her var det bønder, institusjoner og andre innkjøpere og arbeidsinkluderingstiltak involvert, det handlet om samskaping.

— Hva fant du i arbeidet med doktorgraden?

— Et av funnene peker på at veldig mange er motivert for endring — det er mange som ønsker alternativer til det tradisjonelle matsystemet. Noen finner hverandre selv, på egen hånd, men når det blir komplekst må det koordineres og tilrettelegges. Mange ønsker endringene velkommen, men vet ikke helt hvordan man skal gjøre det. Arbeidet mitt sier noe om hvordan man kan styrke slike innovasjoner i matsystemet.

— Hvorfor er det viktig?

— Jo, for en trenger en politikk som legger til rette for endring. Vi vet at det er stor konsentrasjon av makt i matvarekjeden, og dette er et problem man typisk har forsøkt å løse ved hjelp av økt konkurranse mellom dem og friere konkurranse. Jeg mener vi også trenger alternativer til det tradisjonelle matsystemet. Jeg ser at mange vil være med — men da må noen ta tak og lede an.

— Ble du overrasket over noe?

— Jeg ble positivt overrasket over hvordan ulike interesser jeg har jobbet med ser ut til å passe sammen i disse prosjektene: for eksempel turisme, arbeidsinkludering, helse og velferd, og bærekraft. Det har også — og dette er kanskje ikke så overraskende — vært utrolig gøy å jobbe med så mange bra folk. Det at det er et stort ønske om å gjøre ting på en annen måte er utrolig inspirerende.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det mest krevende var nok helt på tampen, da jeg satt og forsøkte å konsentrere meg om disputasen. De to krigene som foregår i verden nå går sterkt innpå meg — det er så mye lidelse her og nå, og det var vanskelig å konsentrere seg om den forestående positive begivenheten som en disputas skal være. Jeg har gode venner i Norge som er direkte berørt av krigen mellom Hamas og Israel. Det var en helt absurd situasjon — der satt jeg og flikket på tilbakemeldinger fra bedømmelseskomiteen og gjorde små endringer i egne formuleringer, når alt jeg egentlig ville var å skrike foran Stortinget om at krigen må stoppe.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei, absolutt ikke. Det har vært veldig arbeidskrevende, selvsagt — jeg holdt 11 workshoper og gjennomførte 70 intervjuer, og sitter på enorme mengder data. Men alt har vært veldig fantastisk og gøy.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg vil gjerne publisere mer på temaene jeg forsket på — jeg har så mye data! Så jeg planlegger å videreføre arbeidet med disse temaene. Jeg har flere samarbeid på gang med konkrete oppstartsprosjekter innenfor alternative innkjøp. Samtidig er det full fart med andre prosjekter i Telemarksforskning, og allerede neste uke arrangerer vi en konferanse om samskapende prosesser. Men det er deilig å være ferdig med disputas og doktorgradsarbeid. Jeg har jobbet med mye forskjellig i min karriere som forsker, og dette er jo en viktig milepæl.