Uklokt, sier NTNU. Ett av tre tilbud i faresonen

Norges største universiteter er ikke spesielt fornøyd med endringene i egenbetalingsforskriften som regjeringen la fram i forrige uke.

— Den nye forskriften vil trolig gi redusert tilbud. Det er en stor risiko for at emner og studieprogrammer vil måtte legges ned, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan.

— For Universitetet i Oslo (UiO) er det viktig at vi ikke havner i en situasjon der ressurser i realiteten tas fra de helt unge og overføres til de eldre studentene som er eller har vært i arbeid, sier UiO-rektor Svein Stølen.

I mai ble det såkalte arbeidslivsrelevansmeldingen diskutert i Stortinget. Et viktig element i meldingen, og i debatten rundt meldingen, handlet om egenbetalingsforskriften, en sak det daværende rødgrønne mindretallet tok dissens på.

egenbetaling

Forskrift om egenbetaling lagt fram i rekordtempo

Et resultat ble forslag til ny forskrift og høringsfristen var 27. juli. På rekordtid har departementet behandlet innspillene og mandag denne uken kom den nye forskriften, kun få uker før en ny regjering er på plass.

• Se også: Her er endringene

Reagerer på endring fra 49 til 25 prosent

— Endringene i egenbetalingsforskriften skulle øke tilbudet om etter- og videreutdanning, men med de endringene som nå er vedtatt er det trolig at effekten blir det motsatte for NTNUs del, skriver Reitan i e-post til Khrono.

Hun forklarer:

— Det er to punkter som særlig vil ha konsekvens for oss: det ene er bestemmelsen om å redusere maksgrensen på egenbetaling fra 49 til 25 prosent. Det andre er kravet om minst to års arbeidserfaring.

Reitan legger til:

— Det første handler om en fortolkning av EØS’ statstøtteregler, og her ser det ut til at Kunnskapsdepartementet har valgt en svært forsiktig tolkning av EUs statsstøtteregelverk når det gjelder øvre grense for egenbetaling. En slik tolkning vil ha omfattende konsekvenser for vår mulighet til å tilby mer livslang læring.

Debatt ● Henrik Asheim

Etter- og videre­utdanning må kunne kombineres med familie- og arbeidsliv

Stor risiko for å måtte legge ned fag

NTNU har regnet på konsekvensene av reglene for sine egne et tilbud innen etter- og videreutdanning.

— NTNU har i dag 352 emner innenfor videreutdanning. 110 av disse emnene har i dag en egenbetaling opp mot 49 prosent, som så langt har blitt fortolket som øvre grense i forhold til statsstøtteregelverket. Et tak for egenbetaling på 25 prosent, vil føre til at store deler av porteføljen ikke vil være økonomisk bærekraftig. Egenbetalingen vil enten måtte nesten halveres fra 49 til 25 prosent, eller den må mer enn dobles, til 100 prosent, skriver Reitan.

Reitan legger til:

— Det er en stor risiko for at emner og studieprogrammer vil måtte legges ned, enten fordi markedet ikke er villig til å betale for økte kostnader med 100 prosent egenbetaling eller fordi utgiftene til tilbudene ikke vil bli tilstrekkelig dekket hvis egenbetalingen bortimot halveres til 25 prosent. Ved NTNU avholdes ca. 9000 videreutdanningseksamener årlig. Endringen vil påvirke en tredjedel av disse.

Reagerer på arbeidslivskrav

NTNU er som andre universiteter og høgskoler heller ikke spesielt fornøyd med det nye kravet om at deltakerne i etter- og videreutdanning skal måtte ha minst to års arbeidserfaring.

— Når det gjelder kravet om å sjekke at alle søkere har to års arbeidserfaring, vil det være svært ressurskrevende å kvalitetssikre når søknader om opptak skal behandles. Det er trolig at det vil øke kostnadene ved etter- og videreutdanningstilbudene ytterligere, understreker Reitan.

Reitan er ikke bare misfornøyd:

— Vi er fornøyde med at det nå åpnes for gjenbruk av innhold fra ordinær undervisning, men dette vil på ingen måte veie opp for problemene som skapes av forskriftsendringene.

— Uheldig hastearbeid

— Hva tenker dere om at forskriften hastes igjennom rett før et regjeringsskifte?

— Jeg mener at det er svært uheldig å haste gjennom en beslutning som kan ha så alvorlige konsekvenser. Hvis vi skal lykkes med å øke etter- og videreutdanningstilbudet trenger vi en overordnet helhetstenkning om finansiering av livslang læring, skriver Reitan.

Hun legger til:

— Vi har akkurat levert høringssvar til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og det ville vært naturlig å se egenbetalingsforskriften i sammenheng med det som bestemmes der. Dette forslaget har heller ikke tverrpolitisk tilslutning. Jeg mener at det er uklokt av en avtroppende regjering å vedta en bestemmelse som er så kontroversiell rett før sin avgang.

Bekymret for omfordeling

Svein Stølen er rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) og trekker fram at både institusjonene og myndighetene gjør politiske vurderinger knyttet til hvor stor andel av kapasiteten til universitetene som skal settes av til livslang læring.

— Ett av de sentrale spørsmålene er om livslang læring i hovedsak skal være finansiert av studentene selv med egenbetaling, av staten gjennom bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet eller av arbeidsgiverne gjennom oppdragsvirksomheten, trekker Stølen fram i en e-post til Khrono.

Han fortsetter:

— For UiO er det viktig at vi ikke havner i en situasjon der ressurser i realiteten tas fra de helt unge og overføres til de eldre studentene som er eller har vært i arbeid. Det er i dette lyset vi må analysere forslaget.

UiO uenig på samme punkter som NTNU

Stølen trekker også fram at forskriften som nå foreligger ikke inneholder store endringer fra den eksisterende forskriften.

— Men UiO har i sitt høringsinnspill vært uenig i disse to endringene: Vi støtter at studietilbud med egenbetaling skal være rettet mot arbeidslivet. Vi støttet imidlertid ikke et generelt krav om to års arbeidspraksis for opptak, men mener at krav til omfang og innhold i arbeidserfaring må institusjonene avgjøre selv. Vi mener også at institusjonene selv må avgjøre nivået på egenbetalingen, slik som i dag, understreker Stølen.

Forskerforbundet også kritisk

I forrige uke var også Forskerforbundet ute og var kritiske til forskriften og hastverksarbeidet.

finansiering

Krever at ny regjering stopper forskrift om egenbetaling.— Dette er drøyt rett og slett

— Vi er sterk kritiske til forskriften og ikke minst hastverksarbeidet som er gjort. Det er drøyt rett og slett, sa leder av Forskerforbundet, Guro Lind, til Khrono.

— Slik vi ser det er det riktig ende å begynne i å se finansiering av etter- og videreutdanning nettopp i sammenheng med helheten i finansieringen av universiteter og høgskoler, la Lind til.

Hun forteller at hun er bekymra for konsekvensene av den nye forskriften som nå er vedtatt, hvis den ikke blir stoppet.

— Vi ser her at man kan risikere på fleksible utdanninger at noen kjøper seg plass, mens andre må kjempe seg inn gjennom karakterer eller andre opptakskrav. Dette er ikke rettferdig og etter vårt syn et lite bærekraftig system, la Lind til.

Forsvarer hurtigarbeidet

Henrik Asheim på sin side har uttalt til Khrono at den nye forskriften om egenbetalingen er forankret i en rekke meldinger som er lagt fram det siste året, og er et tiltak som regjeringen har varslet lenge.

På spørsmål om han forventer seg kritikk fra kunnskapssektoren svarte han:

— Jeg syns vi har fått rammet inn gratisprinsippet på en god måte i den nye forskriften. Det er klart at de som var i mot at det skulle komme en ny forskrift vil jo vikke være fornøyd. Jeg er glad for at vi har fått på plass en god løsning for gjenbruk av materiell.

Asheim fikk også spørsmål om hva han tenker om innvendingene som har kommet på kravet om to års arbeidserfaring.

— Vi har vært opptatt av å få fram at dette skal være utdanninger som åpenbart er tilpassa mennesker som er i jobb. Det er viktig å presisere at vi ikke rører prinsippet om at ordinær utdanning skal være gratis. De nye reglene innebærer derfor at universitetene og høgskolene bare kan ta betalt for etter- og videreutdanninger for folk med minst to års arbeidserfaring. I tillegg skal tilbudene være tilrettelagt for folk som er i jobb, sa Asheim.