Debatt ● Henrik Asheim
Etter- og videreutdanning må kunne kombineres med familie- og arbeidsliv
Regjeringen vil gi statlige universiteter og høyskoler mulighet til å ta betalt for etter- og videreutdanning for folk i jobb. Vanlige utdanninger skal fortsatt være gratis.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den største forskjellen mellom folk i Norge er mellom de som står i jobb og de som står utenfor. Ved å gi flere riktig kompetanse, får vi flere i jobb. Og de som allerede har en jobb, skal få muligheten til å utvikle seg videre. Ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Da må vi ha et utdanningssystem som er bedre tilpasset arbeidslivets og folks behov.
De siste årene har regjeringen lagt frem Kompetansereformen og Utdanningsløftet, som begge har ført til at flere har fått mulighet til å skaffe seg ny kompetanse. Vi er også i gang med å gjøre utdanning mer åpent og tilgjengelig. For de som er i jobb må vi tilby løsninger som gjør at de tenker at ja, dette er mulig å få til med barn og huslån. Da må vi ha flere desentraliserte og fleksible tilbud.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
For mange arbeidstakere vil det for eksempel være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad på en høyskole eller universitet innenfor IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Et hinder som de fleste universiteter og høyskoler har pekt på, er at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning hvis de kunne gjenbrukt en del av innholdet fra de ordinære utdanningene.
Frem til nå har ikke det vært mulig. Nå åpner vi for at de kan det, og ta betalt når de lager digitale-, samlingsbaserte- eller kveldstilbud som retter seg mot personer som allerede har minst to års arbeidserfaring. På den måten kan all den kunnskapen som allerede er der komme til nytte for flere. Universiteter og høyskoler kan velge om betalingsstudier skal finansieres med inntil 25 prosent eller 100 prosent egenbetaling for å dekke utgifter knyttet til blant annet forelesere og tilrettelegging.
Det er viktig å understreke at de ordinære utdanningene som er gratis i dag, fortsatt vil være gratis. Det er rekordmange studenter som har startet på en gratis høyere utdanning denne høsten og vi ønsker ikke å rokke ved gratisprinsippet. Det ligger fast. Betalingsstudier for personer med arbeidserfaring skal ikke gå utover gratistilbudene. Dette er sikret gjennom innretningen på de nye reglene. I tillegg vil vi følge med på hvordan institusjonene praktiserer reglene.
Med mer fleksible regler er målet at statlige universiteter og høyskoler vil utvikle og tilby videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb. Da kan vi tette gapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Det vil være til det beste for både for arbeidstakere og arbeidsgivere. For pandemi eller ikke – teknologisk utvikling og digitalisering vil føre til at enkelte jobber forsvinner, nye kommer til, og at arbeidsoppgaver endrer seg. Derfor trenger vi flere og bedre tilbud om faglig påfyll landet rundt.
