egenbetaling
Forskrift om egenbetaling lagt fram i rekordtempo
En uke etter at den sittende regjeringen har tapt valget annonserer de ny forskrift for egenbetaling i høyere utdanning. En forskrift flertallet i det nye Stortinget tok dissens på før sommeren.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I mai ble det såkalte arbeidslivsrelevansmeldingen diskutert i Stortinget. Et viktig element i meldingen, og i debatten rundt meldingen, handlet om egenbetalingsforskriften.
Et resultat ble forslag til ny forskrift og høringsfristen var 27. juli. På rekordtid har departementet behandlet innspillene og mandag denne uken kom den nye forskriften, kun få uker før en ny regjering er på plass.
De rødgrønne tok dissens
Et flertall i Utdannings- og forskningskomiteen mente at egenbetalingsforskriften for etter- og videreutdanning bør gjennomgås og endres, og «flertallet vil understreke at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast i denne gjennomgangen», heter det i flertallsinnstillingen fra regjeringspartiene Høyre, Venstre Krf og med støtte fra Frp.
Mindretallet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmet et forslag om at «Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i forskrift for egenbetaling ikke uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning, eller undergraver målsetningen om livslang læring for alle».
Den sittende regjeringen har jobbet med ulike meldinger og strategier, opptil flere av dem ligger til grunn for eller i omlandet til de nye forslagene til endring av egenbetalingsforskriften. Debatten startet med Markussenutvalget i 2019, fortsatte i Kompetansereformen, et tema både i arbeidet med ny universitets- og høyskolelov og styringsmeldingen, men også i arbeidslivsrelevansmeldingen.
— Tydeligere grenser
— Det er et stort behov for at flere tar utdanning etter at de har kommet ut i arbeidslivet, og da må vi ha skreddersydde utdanninger. Men reglene har vært uklare. Derfor setter vi tydelige grenser nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra departementet mandag kveld.
— Det er viktig å presisere at vi ikke rører prinsippet om at ordinær utdanning skal være gratis. De nye reglene innebærer derfor at universitetene og høyskolene bare kan ta betalt for etter- og videreutdanninger for folk med minst to års arbeidserfaring. I tillegg skal tilbudene være tilrettelagt for folk som er i jobb, legger Asheim til.
Nina Sandberg som sitter i Utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet, var bekymret nettopp for dette før sommeren.
— Dette er viktig for oss i Arbeiderpartiet. Vi ønsker ikke en ordning der folk må bekoste etter- og videreutdanning selv. Vi beveger oss mot et samfunn der folk skal bygge kompetanse hele livet. Vi mener det bør kompenseres fra staten, og at man må få til en ordning her, sa hun til Khrono den gangen.
Studentene er kritiske
Norsk Studentorganisasjon er kritiske til den nye forskriften fra Asheim.
— Dette med egenbetaling vil skape større splittelse med tanke på hvem som faktisk har mulighet til å ta høyere utdanning, og hvem som ikke har det. Gratisprinsippet er helt grunnleggende her, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem lund, til NRK.
Henrik Asheim (H) har ifølge NRK sagt at endringen skal være gjeldene fra 1. januar 2022. Det betyr at en ny regjering får tid til områ områ seg med tanke på forskriften.
Torstein Tvedt Solberg, som er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, er skeptisk.
— Jeg er litt bekymret for at dette kan bety at man legger en større del av kostnaden på studentene og folk som trenger økt kompetanse. Det er feil vei å gå når samfunnet trenger økt kompetanse, sier Solberg til NRK.
— Skal sikre at vi kan lære hele livet
Med mer fleksible regler er håpet at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb. Dette vil bidra til å tette gapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.
— For mange arbeidstakere vil det være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad innenfor for eksempel IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Jeg håper også at mange arbeidsgivere vil investere i sine ansatte ved å betale for etter- og videreutdanning, sier Asheim.
Institusjonene kan velge om betalingsstudier skal finansieres med inntil 25 prosent egenbetaling eller med 100 prosent egenbetaling. Dette er regulert av EØS-regelverket, og endringen bidrar til å klargjøre dagens regler. Dette har vært etterspurt av utdanningsinstitusjonene.
— Universitetene og høgskolene skal selvsagt ikke ta profitt, men egenbetalingen vil gjøre at de kan opprette flere etter- og videreutdanninger. Departementet vil følge med på hvordan institusjonene praktiserer reglene, sier Asheim.
Åpner opp for gjenbruke undervisning
De fleste universiteter og høyskoler har pekt på at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning hvis de kan gjenbruke deler av innholdet fra de ordinære utdanningene.
Det har tidligere ikke vært lov, men nå åpnes det for dette.
— Istedenfor at institusjonene må utvikle helt nye undervisningsopplegg, pensumlister og oppgaver, kan de nå bruke det de allerede har i de ordinære utdanningene og tilpasse det slik at det kan tas i kombinasjon med jobb. På den måten kan all den fantastiske kunnskapen som allerede er der komme til nytte for flere på en mer skreddersydd måte, sier Asheim.
