Frykter for gratisprinsippet

Venstresiden tar dissens om egenbetaling

Stortingsflertallet åpner for en gjennomgang og endring av egenbetalingsforskriften i høyere utdanning. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ber om at regjeringen ikke uthuler gratisprinsippet.

— Vi ønsker ikke en ordning der folk må bekoste etter- og videreutdanning selv, sier medlem i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Nina Sandberg (Ap).
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Utdannings- og forskningskomiteen har nå levert innstilling til arbeidsrelevansmeldingen. Saken skal debatteres i Stortinget 11. mai.

FAKTA

Meldingene bak og rundt forslaget

Regjeringen har jobbet med og jobber med mange ulike meldinger og strategier, opptil flere av dem ligger til grunn for eller i omlandet til de nye forslagene til endring av egenbetalingsforskriften:

  • I 2019 kom NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne fra Markussenutvalget, ligger til grunn for:
  • I Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet varslet regjeringen at den ville utrede mulige endringer i egenbetalingsforskriften for høyere utdanning.
  • I NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler mente Auneutvalget at gratisprinsippet burde ligge fast. Utvalget anbefalte dessuten at departementet burde vurdere regelverket om egenbetaling i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2019: 12.
  • I Meld. St. 19 (2020.2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler legger regjeringen opp til å gi institusjonene et tydeligere ansvar og mandat for dimensjonering av utdanningsporteføljen, inkludert etter- og videreutdanning.
  • I Meld. St. 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidsrelevans i høyere utdanning presenterer regjeringen tiltak for å nå målet om at universiteter og høyskoler skal utdanne kandidater som både møter dagens kompetansebehov og samtidig kan bidra til å utvikle framtidens arbeidsliv.
  • Demografiutvalget i NOU 2020: 15 Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene., foreslår desentraliserte, nettbaserte, deltidsorganiserte og samlingsbaserte utdanningstilbud som organiseres på en fleksibel måte, slik at de lettere kan kombineres med arbeid eller andre forpliktelser.
  • Samtidig jobber regjeringen med en ny strategi for desentralisert og fleksibel utdanning
  • Kunnskapsdepartementet planlegger å lansere en ny digitaliseringsstrategi for universitets og høyskolesektoren før sommeren 2021. Formålet med strategien er å gi retning til den videre digitaliseringen slik at universitets- og høyskolesektoren blir bedre i stand til å møte samfunnets behov for kunnskap og kompetanse.

Kilde: Høringsnotat, forslag til endringer i egenbetalingsforskriften

Komiteen er enige i at mer arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, ikke skal gå på bekostning av grunnprinsipper som akademisk frihet, institusjonenes autonomi, eller dannelsesperspektivet.

Regjeringens forslag går vil få flertall og gå i gjennom, men opposisjonspartiene har flere merknader.

Sinte fordi man endte med utredning

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, reagerer på at regjeringen ikke har lagt fram nytt forslag til finansieringssystem, som Khrono også har skrevet om tidligere. Regjeringen har derimot sagt at hele finansieringsordningen skal utredes.

Da meldingen ble lagt fram gikk leder av Utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen, så langt som å si at det er regelrett frekt av regjeringen og se bort fra tiltakene Stortingets flertall hadde pålagt regjeringen.

— Det hadde vært naturlig å behandle finansiering sammen med styringspolitikk ellers, i forbindelse med styringsmeldinga, sier saksordfører for meldingen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, til Khrono.

Trekker fram gratispinsippet

Gratisprinsippet for utdanning står sterkt i Norge. I dag fastslår Universitets- og høyskoleloven at statlige universiteter og høyskoler ikke kan «kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning».

Et omdiskutert tema er hvorvidt man likevel skal åpne for egenbetaling i høyere utdanning ved å revidere egenbetalingsforskriften.

I forrige uke fremmet regjeringen forslag til endringer i egenbetalingsforskriften. Høringsfristen er i juli.

Komiteens flertall mener at egenbetalingsforskriften for etter- og videreutdanning bør gjennomgås og endres, men «flertallet vil understreke at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast i denne gjennomgangen», heter det i flertallsinnstillingen fra regjeringspartiene Høyre, Venstre Krf og med støtte fra Frp.

Flertallet viser blant annet til høringsuttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet og KS, der de støtter gjennomgang av regelverket som gjør det vanskelig å tilby livslang læring.

Mindretallet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer et forslag om at «Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i forskrift for egenbetaling ikke uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning, eller undergraver målsetningen om livslang læring for alle».

— Dette er viktig for oss i Arbeiderpartiet. Vi ønsker ikke en ordning der folk må bekoste etter- og videreutdanning selv. Vi beveger oss mot et samfunn der folk skal bygge kompetanse hele livet. Vi mener det bør kompenseres fra staten, og at man må få til en ordning her, sier Nina Sandberg.

Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna er også kritisk til at regjeringen med sitt forslag nå signaliserer at universiteter og høgskoler i større grad skal tilby utdanninger mot betaling.

— Tekna er kritisk til signalene i denne meldingen om å gjøre regelverket for egenbetaling mer fleksibelt og åpne for at statlige universiteter og høyskoler i større grad enn i dag kan tilby utdanninger mot egenbetaling, sa Randeberg til Khrono nylig.

Vil ha desentral strategi i Stortinget

Det samme mindretallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår også at Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede strategien for fleksibel og desentralisert utdanning for Stortinget.

Nina Sandberg mener regjeringen er uklar på hvordan den vil øke tilgang til høyere utdanning i hele landet.

— Som kontrast har Arbeiderpartiet programfestet gjennomgripende politiske tiltak for mer desentralisert utdanning, sier hun.

Powered by Labrador CMS