Frykter for gratisprinsippet
Venstresiden tar dissens om egenbetaling
Stortingsflertallet åpner for en gjennomgang og endring av egenbetalingsforskriften i høyere utdanning. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ber om at regjeringen ikke uthuler gratisprinsippet.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Utdannings- og forskningskomiteen har nå levert innstilling til arbeidsrelevansmeldingen. Saken skal debatteres i Stortinget 11. mai.
Komiteen er enige i at mer arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, ikke skal gå på bekostning av grunnprinsipper som akademisk frihet, institusjonenes autonomi, eller dannelsesperspektivet.
Regjeringens forslag går vil få flertall og gå i gjennom, men opposisjonspartiene har flere merknader.
Sinte fordi man endte med utredning
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, reagerer på at regjeringen ikke har lagt fram nytt forslag til finansieringssystem, som Khrono også har skrevet om tidligere. Regjeringen har derimot sagt at hele finansieringsordningen skal utredes.
Da meldingen ble lagt fram gikk leder av Utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen, så langt som å si at det er regelrett frekt av regjeringen og se bort fra tiltakene Stortingets flertall hadde pålagt regjeringen.
— Det hadde vært naturlig å behandle finansiering sammen med styringspolitikk ellers, i forbindelse med styringsmeldinga, sier saksordfører for meldingen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Nina Sandberg, til Khrono.
Trekker fram gratispinsippet
Gratisprinsippet for utdanning står sterkt i Norge. I dag fastslår Universitets- og høyskoleloven at statlige universiteter og høyskoler ikke kan «kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører frem til en grad eller yrkesutdanning».
Et omdiskutert tema er hvorvidt man likevel skal åpne for egenbetaling i høyere utdanning ved å revidere egenbetalingsforskriften.
I forrige uke fremmet regjeringen forslag til endringer i egenbetalingsforskriften. Høringsfristen er i juli.
Komiteens flertall mener at egenbetalingsforskriften for etter- og videreutdanning bør gjennomgås og endres, men «flertallet vil understreke at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast i denne gjennomgangen», heter det i flertallsinnstillingen fra regjeringspartiene Høyre, Venstre Krf og med støtte fra Frp.
Flertallet viser blant annet til høringsuttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet og KS, der de støtter gjennomgang av regelverket som gjør det vanskelig å tilby livslang læring.
Mindretallet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fremmer et forslag om at «Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer i forskrift for egenbetaling ikke uthuler gratisprinsippet i høyere utdanning, eller undergraver målsetningen om livslang læring for alle».
— Dette er viktig for oss i Arbeiderpartiet. Vi ønsker ikke en ordning der folk må bekoste etter- og videreutdanning selv. Vi beveger oss mot et samfunn der folk skal bygge kompetanse hele livet. Vi mener det bør kompenseres fra staten, og at man må få til en ordning her, sier Nina Sandberg.
Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna er også kritisk til at regjeringen med sitt forslag nå signaliserer at universiteter og høgskoler i større grad skal tilby utdanninger mot betaling.
— Tekna er kritisk til signalene i denne meldingen om å gjøre regelverket for egenbetaling mer fleksibelt og åpne for at statlige universiteter og høyskoler i større grad enn i dag kan tilby utdanninger mot egenbetaling, sa Randeberg til Khrono nylig.
Vil ha desentral strategi i Stortinget
Det samme mindretallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår også at Stortinget ber regjeringen legge frem den varslede strategien for fleksibel og desentralisert utdanning for Stortinget.
Nina Sandberg mener regjeringen er uklar på hvordan den vil øke tilgang til høyere utdanning i hele landet.
— Som kontrast har Arbeiderpartiet programfestet gjennomgripende politiske tiltak for mer desentralisert utdanning, sier hun.
