Debatt dag rune olsen og camilla brekke

UiT satser på alle talenter

For at vi skal få forsprang på de gode ideene til den grønne omstillingen trengs det et krafttak for forskningen.

Statsminister Jonas Gahr Støre holder sin Nordområdetale under besøk ved UiT torsdag 3.februar.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsministeren sa i sin Nordområdetale torsdag forrige uke at arbeidet med et veikart for Nordområdene starter nå, på UiT, og at vi skal strebe etter et idéforsprang her i Nord, hvor nettopp de naturgitte forutsetningene for å lykkes i den grønne omstillingen ligger.

UiT Norges arktiske universitet er klar for å levere på dette oppdraget, men for å drive frem de virkelige gode idéene som gir oss forspranget Norge trenger så må det et krafttak til for forskningen. Med universitetsstyret i ryggen, utmeisler UiT i disse dager en insentivbasert modell for hvordan vi skal øke vår kapasitet og kvalitet innen forskning og forskningsbasert innovasjon.

Prosjektet heter UiT Talent, og handler om hvordan vi skal disponere universitetets egne strategiske midler for å lykkes enda bedre med å hente inn eksternfinansiering til våre forskningsprosjekter.

Med utsikt til trangere budsjetter fremover, er det desto viktigere at Norge nå investerer mer i forskning og utvikling. For at vårt prosjekt virkelig skal få vann på mølla, så er vi avhengig av at Regjeringen øker bevilgningen til forskning og utvikling gjennom en helhetlig tilnærming – forskning er noe som foregår og sterkt behøves i alle sektorer.

UiT er kollektivt kjent for vår posisjon og kompetanse på det arktiske.

Dag Rune Olsen (rektor) og Camilla Brekke (prorektor), UiT Norges arktiske universitet

Bare gjennom en tverrsektoriell satsing på forskning kan vi lykkes. I tillegg har vi EU, og her har vi en jobb å gjøre med å hente hjem en større returandel. UiT har allerede satt seg store ambisjoner på dette området.

UiTs prosjekt handler om å satse på alle UiTs forskertalenter, om det så være seg våre toppforskningsmiljø, våre yngre talenter, breddeforskning, tverrfaglig forskning, forskning rettet inn mot de store samfunnsutfordringene som krever tett internasjonalt samarbeid og mobilitet, innovasjon i samspill med regionalt næringsliv, grunnforskning eller eksperimentell infrastruktur-tung forskning.

Akademisk kvalitet måles både gjennom det individuelle og gjennom lagarbeidet. UiT er kollektivt kjent for vår posisjon og kompetanse på det arktiske. Vi er kjent for vår drivkraft for åpen vitenskap. Vi skal også bli kjent for grønn forskning og nyskaping for ei nordvendt fremtid. Én visjon er at UiT skal være et forskningsintensivt universitet. Hva betyr det?

Vi legger i dette at en fjerdedel, eller mer, av UiTs totale budsjett skal hentes inn andre steder enn gjennom det årlige tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. Det betyr også at vi skal være relevante nasjonalt og internasjonalt, og at talenter fra andre steder skal ønske å komme hit.

Det betyr og at vi leverer forskningsresultater av høy kvalitet og formidler disse på en fremragende måte. Slik kan våre politikere gjøre seg nytte av kunnskapen i beslutningsprosesser, og næringslivet, samt andre aktører, kan ta utbytte av vårt idéforsprang gjennom verdiskaping og vekts.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS