Debatt ● anders johan w. andersen

UiA er blant de beste i klassen på sykepleier­utdanning

Jeg deler en bekymring for de ansattes arbeidssituasjon og for underfinansiering av bachelorprogrammet i sykepleie, men har behov for å besvare kritikken rettet mot eget fakultet.

— Pandemien har forsterket oppmerksomheten mot sykepleiere og på utdanning av sykepleiere på alle nivå. Regjeringen har nylig tildelt 500 nye studieplasser til sykepleie, men forventer at institusjonene finansierer 200 av disse selv, påpeker dekan Anders Johan W. Andersen ved UiA..
Anders Johan W. Andersen
Dekan Anders Johan W. Andersen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Mine kolleger Gundersen, Hustad, de Presno og Moi tar opp viktige spørsmål i kronikken «Sykepleierutdanningen brukes som melkeku», publisert i Khrono 3. februar.

Jeg deler deres bekymring for de ansattes arbeidssituasjon og for underfinansiering av bachelorprogrammet i sykepleie. Jeg forbauses også over at regjeringen tildeler 200 nye studieplasser i sykepleie, men uten at regjeringen samtidig bevilger mer penger til å at vi kan gjennomføre utdanningen.

Samtidig har jeg behov for å nyansere noen av de synspunktene som kom frem i kronikken, og svare på den kritikken de retter mot eget fakultet.

Mine kolleger skriver at Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder ligger i «bunnsjiktet når det gjelder vitenskapelig produksjon».

De har rett i at sammenlignet med flere andre fakulteter på UiA og med Universitets- og høgskolesektoren totalt sett, så ligger både Institutt for helse- og sykepleievitenskap og Fakultet for helse- og idrettsvitenskap under gjennomsnittet.

Det gjelder for øvrig alle helserelaterte fakultet i Norge, og kan i et enda større bilde sies å være et særtrekk for alle fakultet som domineres av profesjonsutdanninger.

Jeg har derfor gjort en liten undersøkelse av forskningsaktiviteten ved totalt 13 institusjoner som har sykepleie i sin studieportefølje, og sjekket publiseringspoeng og studentenes skår på studiebarometeret.

Da finner jeg at UiA gjør det rimelig bra begge steder. Vi ligger på femte plass når det gjelder publiseringspoeng, og er nummer tre når det gjelder skår på studiebarometeret.

Hovedtendensen er at institusjonene enten skårer høyt på studiebarometeret eller har mange publiseringspoeng per vitenskapelige årsverk. Det ser ut til å være krevende å være god på begge deler. Det kan underbygge Gundersen, Hustad, de Presno og Moi sin grunnleggende bekymring om at sykepleierutdanningen er for dårlig finansiert i Norge.

Jeg inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Universitetet i Agder for å drøfte de utfordringer som sykepleierutdanningen står overfor fremover.

Anders Johan W. Andersen, dekan ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap (UiA)

La meg vise hva jeg gjorde. Jeg identifiserte universiteter og høgskoler som tilbyr bachelorprogram i sykepleie, og utforsket forskningsaktiviteten ved de aktuelle fakultetene. Det var totalt 13 fakultet der noen hadde ansvar for flere sykepleierutdanninger.

Fakultetene er ikke helt sammenlignbare fordi fagsammensetningen på de ulike fakultetene varierer. Det samme gjør størrelsen. Samtidig er sykepleie et stort utdanningsprogram, og for de fleste fakultetene vil ansatte knyttet til sykepleierutdanningen utgjøre en dominerende gruppe blant de vitenskapelig ansatte.

Jeg har tatt utgangspunkt i Database for statistikk om høyere utdanning. For hvert fakultet har jeg hentet ut gjennomsnittlig publiseringspoeng per faglig årsverk for treårsperioden 2018 til 2020. Det kan kritiseres siden publiseringspoeng kun teller det som kan telles og ikke alt som teller. Det er samtidig tall som alle læresteder bruker i sin rapportering til Kunnskapsdepartementet, og jeg tenkte derfor det kunne være et brukbart utgangspunkt.

Gjennomsnittet for alle UH-institusjoner i Norge er 1,20 publiseringspoeng per faglig årsverk i den aktuelle perioden. For de inkluderte fakultetene i denne undersøkelsen varierer tallene fra 1,11 til 0,46 publiseringspoeng med et snitt på 0,70.

Basert på denne gjennomgangen rangerte jeg fakultetene fra 1 til 13 der plass nr. 1 ble tildelt det fakultetet med flest publiseringspoeng per vitenskapelig årsverk og plass 13 til det fakultetet med færrest publiseringspoeng. Dette gjorde det mulig å plassere fakultetene i en rekkefølge fra 1 til 13.

Så jeg tok også en tur innom Studiebarometeret. Her blir studentene spurt om å evaluere det utdanningsprogrammet de går på. Alle UH-institusjoner må rapportere til KD på studentenes skår på en parameter som heter «Helhetlig vurdering. Overordnet tilfredshet med studieprogrammet».

Jeg fant studentens skår på denne parameteren på bachelorprogram i sykepleie for treårsperioden 2018 til 2020. Kun heltidsprogrammer med tilgjengelige data ble tatt med, og totalt 29 bachelorprogram ble inkludert i denne undersøkelsen. Blant disse 29 var høyeste skår 4,5 og laveste skår 3.1. Gjennomsnittet var 3,97.

For de fakultetene som har flere bachelorprogram i sykepleie i porteføljen, så ble tallene fra de ulike studiestedene slått sammen til ett. På den måten ble det mulig å rangere fakultetene fra 1 til 13 der plass nr. 1 ble tildelt det fakultetet der studentene gav høyst skår på en overordnet tilfredshet med studieprogrammet og plass 13 til det fakultetet med lavest skår i den aktuelle perioden.

Fremgangsmåten gav meg to tabeller som kunne sammenstilles:

Nyeste artikler

Mest lest

Sammenstillingen får frem et interessant mønster. Det ser ut til at en høy skår på publiseringspoeng følges av en lav skår på studiebarometeret, og omvendt. Det kan se ut som det handler om enten eller.

Tabellen viser også at UiA ikke tilhører bunnsjiktet når det gjelder vitenskapelig publisering. Studentene ved UiA har også gjennom flere år skåret godt på studiebarometeret. Sammen med sine kolleger, bidrar med andre ord Gundersen, Hustad, de Presno og Moi til å gjøre sykepleierutdanningen ved UiA til en av de beste i klassen.

Viktigere er det imidlertid at slike prestasjoner kan føre til at ansatte forstrekker seg slik forfatterne antyder. Den bekymringen deler jeg. Sammenstillingen forsterker derfor deres anliggende, og gir grunnlag til å utforske nærmere hva som skal til for at vi kan skape et attraktivt bachelorprogram som utdanner sykepleiere med høy og treffende kompetanse.

Samtidig som vi bidrar med anerkjent og nyskapende forskning. Vi skal også være en ambisiøs og relevant samfunnsaktør, og samtidig opprettholde et forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø.

Slik jeg leser forfatterne så argumenterer de for at bachelorprogrammet i sykepleie er for dårlig finansiert fra Kunnskapsdepartementets side. Det er jeg enig i. Når de bruker UiA som eksempel på institusjoner som svekker finansieringen av sykepleierutdanningen ytterligere så stemmer ikke dette med de faktiske prioriteringene.

Både styret ved UiA og fakultetsstyret ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har prioritert sykepleieutdanningen høyere enn det KDs finansieringsmodell tilsier. Deres kronikk vitner imidlertid om en utdanning som er under press mellom undervisning, praksisoppfølging og forskning.

Sammenstillingen over viser at det ser ut til å være utfordrende å klare å være god på både utdanning og forskning samtidig. Dette er verdt å utforske nærmere.

Pandemien har forsterket oppmerksomheten mot sykepleiere og på utdanning av sykepleiere på alle nivå. Regjeringen har nylig tildelt 500 nye studieplasser til sykepleie, men forventer at institusjonene finansierer 200 av disse selv. Dette kan fort forsterke krysspresset.

Jeg inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til Universitetet i Agder for å drøfte de utfordringer som sykepleierutdanningen står overfor fremover. Om det er lettere, lar jeg meg også invitere til Oslo sammen med Gundersen, Hustad, de Presno og Moi.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

meninger sykepleierutdanning jørn hustad ellen dahl gundersen ellen benestad moi debatt bachelor anders johan w. andersen åsne knutson de presno studieplasser universitetet i agder ola borten moe
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS