Har fordelt 500 nye studieplasser i sykepleie. Praksis skaper utfordringer

Stortinget vedtok 24. januar å finansiere 300 nye studieplasser i sykepleie fra høsten 2022.

Dette kommer i tillegg til de 200 sykepleieplassene som Kunnskapsdepartementet allerede har pålagt universiteter og høgskoler som tilbyr sykepleie å finne penger til innenfor dagens budsjetter.

Nå har Kunnskapsdepartementet fordelt de 300 studieplassene som institusjonene får nye midler til å opprette.

Universitetet i Agder og Høgskolen i Molde får flest nye studieplasser av de som man får betalt for å opprette, går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet torsdag kveld.

13 er bedt om å øke kapasiteten

Kunnskapsdepartementet ba alle de tretten institusjonene som til sammen har 36 forskjellige sykepleieutdanninger spredt i hele Norge, i forkant om innspill på hvor mange studieplasser de kunne opprette.

Departementet ba spesielt om at institusjonene skulle vektlegge utdanning innen spesialistsykepleie.

Khrono har fått innsyn i svarene fra de ulike utdanningene.

Svarene viser at NTNU sa at de kun kan greie å få på beina 4 nye studieplasser fra høsten 2022. Disse er i videreutdanning for sykepleiere på Gjøvik. Fordelingen endte da også opp med 4 studieplasser til NTNU.

OsloMet har endt opp med å ikke få noen betalte studieplasser fra Kunnskapsdepartementet, men de er pålagt å opprette 30 studieplasser med egne midler.

OsloMet, som har landets største sykepleieutdanning, informerte departementet i forkant at de kunne greie å få på plass 38 spesialiseringsplasser for sykepleie, men ingen flere på bachelorutdanningen.

I alt svarte 11 statlige og to private institusjoner at de kan klare å opprette 157 nye studieplasser på grunnutdanningen, bachelor i sykepleie, og 221 plasser på ulike videreutdanninger for sykepleiere.

Og torsdag kveld ble fordelingen fra Kunnskapsdepartementet offentliggjort.

Krevende situasjon på Vestlandet

Høgskulen på Vestlandet (HVL) svarer Kunnskapsdepartementet at høgskolen kan opprette 10 ekstra plasser på grunnutdanningen i sykepleie og 8 plasser på videreutdanning og master.

Fasit for HVL er at de har fått 14 nye studieplasser med finansiering, mens de er pålagt å opprette 30 studieplasser de må finne finansiering til selv.

— Det høres kanskje ikke mye ut for oss som har mange studiesteder, men det kommer på toppen av de 30 studieplassene som vi er pålagt å omdisponere internt til sykepleie gjennom tildelingsbrevet. Det har satt oss i en krevende situasjon, sier Randi Skår, som er dekan ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Hun sier at mangelen på praksisplasser er hovedproblemet, både på grunnutdanningen og i spesialsykepleieutdanningene. Det gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten, der det er mangel på kapasitet og kompetanse til å veilede praksisstudentene.

«Sprengt kapasitet»

«Det meldes om sprengt kapasitet i en pandemi, hvor de ansatte på praksisstedene allerede har strukket seg meget langt i forhold til opplæring og slitasjen er nå stor», skriver HVL i tilbakemeldingen til departementet.

— Alle disse utdanningene har mye praksis, og det er strengt regulert hvor mye praksis man skal ha og på hvilke områder. Da blir vi veldig låst, sier Skår.

Hun sier at de har prøvd ut simulering som en del av praksisstudiene under pandemien, blant annet innen kirurgisk praksis, og har hatt gode erfaringer med det. Simuleringslæring blir imidlertid ikke godkjent som praksis, ifølge nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning og EU-direktiv.

Simulering som praksis

Derfor tar HVL til orde for å løse opp kravene til ulike typer praksisstudier og gi simulering og ferdighetstrening større plass som en integrert del av praksisstudiene.

«Vi trenger større handlingsrom og fleksibilitet i praksisstudier», heter det i innspillet.

Randi Skår peker også på andre utfordringer som gjør det vanskelig å øke kapasiteten i sykepleieutdanningene.

— Vi har etter hvert problemer med å ha nok ansatte med riktig kompetanse. Det blir derfor en kritisk faktor hvis vi skal øke kapasiteten, sier hun.

Hun legger til at HVL trenger styrket finansiering hvis de skal få til en tilstrekkelig kapasitetsøkning, både i form av endret finansieringskategori for sykepleieutdanningen, flere fullfinansierte studieplasser og øremerkede stipendiatstillinger.

Fire plasser på Gjøvik

NTNU svarer at de ikke har noen mulighet til å øke antall studieplasser i Helse Midt-Norges nedslagsfelt, det vil si i studiebyene Trondheim og Ålesund.

På Gjøvik mener NTNU at det er mulig å tilby 4 ekstra plasser på videreutdanningen i intensivsykepleie. Det har NTNU kommet fram til i samråd med Sykehuset Innlandet

I svaret til Kunnskapsdepartementet skriver NTNU at flaskehalsen er antall praksisplasser som er relevante og av høy kvalitet

— Det er vanskelig å finne praksisplasser spesielt innenfor fagområdene kirurgi og psykisk helsevern for bachelorstudenter og i alle kliniske fagområder for spesialsykepleie (anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie i tillegg til jordmorutdanning og helsesykepleie), heter det.

— For å utdanne flere, må helsetjenesten stille med tilsvarende antall relevante praksisstudieplasser, samt kompetente praksisveiledere, skriver NTNU videre.

Mangel på kompetanse

En annen flaskehals, ifølge NTNUs svar, er mangel på vitenskapelig ansatte med riktig kompetanse i Midt-Norge. Det vil si ansatte med førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende) og klinisk kompetanse.

— Selv om vi skulle motta midler til å lyse ut nye stillinger er det sannsynlig at vi ikke ville fått kvalifiserte søkere, skriver prodekan ved Toril Forbord ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

Ola Borten Moe: — Viktig med flere plasser

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe legger i pressemeldingen torsdag kveld vekt på at behovet for sykepleiere er stort, kanskje særlig i distriktene.

— Det å ha nok fagfolk i helse- og omsorgstjenestene der folk bor, er et viktig mål for regjeringen. Pandemien har gjort det enda tydeligere at vi trenger flere sykepleiere og spesialsykepleiere. Nå øker vi utdanningskapasiteten ved høgskoler og universitet fra Agder til Nordland, sier Moe.

Han trekker også fram at det er mange gode kandidater som søker seg til denne utdanningen, men som ikke kommer inn fordi det er få studieplasser.

— Det er særlig behov for flere spesialsykepleiere. Derfor skal institusjonene prioritere videreutdanning for jordmødre, helsesykepleier, og anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie, sier Borten Moe.