Slik vurderer pandemi­studentene egen utdanning og læring

(Resultatene fra Studiebarometeret 2021 blir presentert klokken 08.00. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og studentleder Tuva Todnem Lund er blant de som deltar. Følg sendingen nederst i saken.)

Fredrikstad (Khrono): Tilbakemelding og veiledning har i flere år vært blant de områdene i Studiebarometeret hvor studentene er minst fornøyde. Det gjelder også i 2021. En tredjedel av studentene er ikke tilfredse med antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte på arbeidet sitt.

Andre hovedfunn i Studiebarometeret er:

• Koronapandemien har hatt en negativ påvirkning på studentenes opplevelse av det faglige og sosiale læringsmiljøet
• Nesten 60 prosent mener at kvaliteten på utdanningen ikke har vært like god over nett, som den kunne vært fysisk.
• Over 60 prosent mener at nettundervisning er mindre motiverende enn fysisk undervisning.

også om årets studiebarometer

Studenter i sykepleie er blitt markant mindre tilfredse

— Studentene bekrefter at de to siste årene har vært tøffe for dem, både sosialt og faglig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Han legger til:

— Vi ser at mange mister motivasjonen av mye digital undervisning, og det skal vi ta på alvor. Derfor er jeg glad for at studentene nå kan vende tilbake til campus og en mer normal studietilværelse. Å kunne møtes ansikt til ansikt er viktig for utdanningskvaliteten. Nå blir det viktig at alle strekker seg langt for å sikre at resten av semesteret og høsten blir bedre.

resultatene fra ifjor

Her er studentene mest og minst fornøyd

Mest og minst fornøyd totalt sett

Det er 2. års studentene både på bachelor og master som svarer i studiebarometeret. Det betyr at studentene som svarer begynte på sin nåværende utdanning høsten 2020, og har da bare opplevd pandemiundervisning.

Studentene blir blant annet spurt om å svare på en skala fra 1-5 på følgende påstand: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på».

Tallene viser at studentene i snitt både i 2020 og i 2021 er litt mindre fornøyd enn man har vært tidligere.

De minst fornøyde studentene finner ved Høgskolen i Østfold, med snittskår 3,7. de er fulgt av OsloMet, Kunsthøgskolen i Oslo, Atlantis Medisinske Høyskole, Høgskulen på Vestlandet og Nord universitet, alle med snitt på 3,8.

Mest fornøyde studenter i 2021 finner vi ved tre mindre og private institusjoner, nemlig Steinerhøyskolen, Barratt Due Musikkinstitutt og Oslo Nye Høyskole.

Deretter følger Politihøgskolen på en delt fjerdeplass sammen med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, MF vitenskapelig høyskole og Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

Østfoldstudenter: — Stor variasjon

Frida Kjellesvig (32) og Louise Sørensen (27) går første året på vernepleierstudiet ved Høgskolen i Østfold. Som for mange andre startet høstsemesteret deres digitalt, men gikk over til fysisk i slutten av september.

De sier undervisningskvaliteten har variert mye.

— Det har variert veldig fra foreleser til foreleser. Noen er godt forberedte med PowerPoint og den slags, noen er flinke til å få studenter med i samtaler og diskusjoner, selv over teams, sier Kjellesvig.

Men på den andre siden:

— Andre virker mindre forberedt, og har ikke noen presentasjon tilgjengelig. Noen sitter og skribler og tegner underveis og gjør det vanskelig å henge med, fortsetter Kjellesvig.

Studentene slår fast at det ikke er en veldig pedagogisk tilnærming.

De er stort sett fornøyde med studiet så langt, og sier det er stor bredde i temaene de har blitt undervist i.

— En ting er de emnene der man har et klart fasitsvar, som i anatomi og fysiologi. Men i andre emner der du skal drøfte deg fram til riktig svar er det vanskeligere igjen, i hvert fall med digital undervisning, sier Kjellesvig.

— Hva tenker dere om fysisk kontra digital undervisning, har dere en klar preferanse?

— Fysisk, svarer studentene i kor.

— Det er noe med å ha en rutine med å møte opp og se andre folk, spesielt etter en så lang periode hvor vi har måttet være mer for oss selv. Det er viktig å få til samarbeid, nye bekjentskaper og vennskap, sier Sørensen.

Kjellesvig legger til at det også er flere utfordringer rundt deltakelse i forelesningene når undervisningen går digitalt, spesielt når studentene ikke har hatt mulighet til å bli kjent.

— Det er veldig lett å gjemme seg bak en svart skjerm og ikke delta i forelesning, sier Kjellesvig.

— Det er også veldig tungt å se inn i en skjerm i mange timer, understreker Sørensen.

Ikke fornøyd med mindre tilfredshet

Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er rektor ved Høgskolen i Østfold. Han sier at de opplagt ikke fornøyd med et slikt fall i tilfredsheten blant studentene.

— Vi vil selvfølgelig forsøke å analysere disse resultatene nærmere. Samtidig er det vanskelig å vurdere resultatene av årets studiebarometer opp mot en normalsituasjon, i en tid der slitasjen på studenter og ansatte har vært stor, sier han.

Han legger til:

— Ved Høgskolen i Østfold har vi dessverre også vært mer belastet med nedstengning enn flere andre steder i landet på grunn av høyt smittetrykk. Dette kan selvfølgelig være en mulig årsaksforklaring, all den tid studentene har møtt stengte undervisningslokaler og lesesaler, samt fått digital versus fysisk undervisning.

Nokut: — Har gjort en god jobb

Nokut trekker fram i sin rapport at overordnet sett er studentene fornøyde med studieprogrammet de går på, selv om koronapandemien også ser ut til å ha en liten negativ påvirkning på den generelle tilfredsheten med studieprogrammet.

— Totalt sett er det imidlertid grunn til å påstå at studentenes svar indikerer at institusjonene, på de aller fleste områdene, har gjort en god jobb med å motvirke eventuelle negative konsekvenser av koronatiltak rettet mot universitets- og høgskolesektoren, understreker Nokut i sin hovedrapport.

Studiebarometeret inneholder også i 2021 et eget spørsmålsabtteri for kornoarelaterte tema. her svarer over Over 60 prosent av respondentene på utdanningstypene Religion og Arkeologi at de er enig i påstanden om at det var gode opplegg for nettundervisning.

I motsatt ende av skalaen er utdanningsområdene sykepleie og grunnskolelærer med 30 prosent. Begge disse to utdanningstypene, og de andre som skårer lavt, kan sies å være praktisk orientere utdanninger, med undervisning som kanskje vanskelig lar seg overføre til nettbasert format på en god måte.

Kristin Vinje er administrerende direktør i Nokut. Hun trekker fram at man ser stor variasjon i hvordan nettundervisningen har fungert.

— Noen steder og i noen utdanninger har nettundervisningen man har tilbudt i stedet for fysisk undervisning fungert bra, men andre steder har det fungert mindre bra, sier Vinje til Khrono, og hun legger til:

— Samtidig viser årets barometer at studentene er lei av skjermundervisning.

— Nettundervisningen har mange positive sider, og er kommet for å bli, men mange må bli flinkere til å tilrettelegge for pedagogisk bruk av digital undervisning. Mange steder har man nok bare kopiert den fysiske undervisningen inn i en digital plattform, og det blir ikke det samme, sier Vinje.

Lavere svarprosent

Det er 74.000 studenter som ble spurt i Studiebarometeret høsten 2021. Det er studenter i tredje semester på bachelor og master. Høsten 2021 var det 30.223 studenter eller 41 prosent svarte. Det er 8 prosentpoeng lavere enn høsten 2019. Høsten 2020 svarte 44. prosent.

— Er studentene lei av Studiebarometeret?

— Jeg håper at dette skyldes situasjonen vi har vært gjennom, og at vi skal få svarprosenten raskt opp igjen. Studiebarometeret er jo et svært viktig verktøy for å måle studiekvaliteten, og det er i aller høyeste grad i studentenes interesse at flest mulig svarer, sier Vinje, som legger til at en svarprosent på 41 jo også er meget godt selv om tallene viser nedgang.

Vinje forteller at de nå er i gang med å evaluere Studiebarometeret.

— Vi vil gjøre en omlegging slik at det blir et enda nyttigere verktøy for bedre kvalitet, legger Nokut-direktøren til.

Glad for hybrid tilbud

Tobias Hauge (21) går siste året på bachelorstudiet i byggingeniørfag ved Høgskolen i Østfold. For han er bacheloroppgaveskrivinga like rundt hjørnet.

Ingeniørstudenten er fornøyd med undervisninga den siste tiden, men sier også det har vært vanskelig i periodene undervisninga kun har gått digitalt.

— Det er ikke så lett å følge med når det er digitalt, spesielt når campus er stengt og du bare sitter hjemme. Da er det så mye som frister i stedet for å følge med på undervisninga, sier Hauge.

— På høsten åpnet det opp for fysisk undervisning og det var mye bedre, understreker han.

Hauge legger også til at noen disket opp hybridløsninger for undervisninga, og det syns han var et godt tiltak.

— Hvis man var dårlig og måtte holde seg hjemme, kunne man ha muligheten til å følge med digitalt.

Men han er også tydelig på at han foretrekker fysisk undervisning, og konstaterer at han lærer mye bedre av det.

— Nå er du jo snart på slutten av et bachelorløp, er du fornøyd med studiet ditt generelt?

— I det store og det hele er jeg fornøyd. Det åpner opp for veldig mange jobbmuligheter etterpå og jeg får en ganske vid kompetanse, sier Hauge og sammenligner studiet med liknende ingeniørutdanninger ved for eksempel NTNU, der han mener kompetansen blir mye spissere.

Men han sier også at det har vært problemer med studieløpet.

— Flinke forelesere har slutta. Det har vært noen flinke igjen, men ikke alle.

Minst fornøyd med veiledning og oppfølging

Studentene fikk fire spørsmål når det gjelder tilbakemelding og veiledning.

• Antall tilbakemeldinger du får fra faglig ansatte på arbeidet ditt
• De faglig ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt
• Medstudenters evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet ditt
• Faglig veiledning og diskusjoner med faglig ansatte

Tilbakemelding og veiledning er altså noe av det studentene er minst fornøyde med blant de temaene som dekkes i undersøkelsen. Dette mønsteret gjentar seg over tid i Studiebarometeret, skriver Nokut i sin hovedrapport.

De trekker fram at om lag 40 til 50 prosent svarer 4 eller 5 på disse spørsmålene, mens andelen som svarer 1 eller 2, varierer fra rundt 20 til 30 prosent.

— Den høyeste andelen som svarer 1 eller 2, finner vi på spørsmålet om hvor tilfredse studentene er med antall tilbakemeldinger de får fra faglig ansatte. Sammenlignet med mange av de andre spørsmålene i Studiebarometeret er det relativt mange som svarer 1 eller 2 på disse spørsmålene og forholdsvis få som svarer 5, understreker Nokut.

De utdanningene som skårer best på tilbakemelding og oppfølging er religion, språk, fysikk, musikk, dans og drama samt arkitektur.

De som er minst fornøyd med tilbakemelding og veiledning studerer Handel og markedsføring, hotell- og reiselivsfag, sykepleie, sosialt arbeid og medisin.

Store sprik i hvem som sørger for god integrering

Andel studenter som opplever at de har blitt godt integrert i et sosialt studentmiljø varierer fra to tredeler ved Norges idrettshøgskole til en tredel ved Oslo Nye Høyskole. Studentene svarer på en skala fra 1 til 5 på følgende påstand: «Jeg har blitt godt integrert i et sosialt studentmiljø».

Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøyskolen, Politihøgskolen, Norges handelshøyskole og NTNU var de fem institusjonene med høyst andel av studentene som opplever at de har blitt godt integrert i et sosialt studentmiljø, med rundt 60 prosent. Fire av disse institusjonene er spesialiserte og relativt små institusjoner.

Nokut trekker fram at tidligere resultater i Studiebarometeret tyder på at institusjoner som har hatt gode tradisjoner for bygging av gode studentmiljøer, også er best på dette i en pandemisituasjon.

fra ifjor

Kraftig korona-misnøye blant politistudentene

— Motsatt ser vi at de fem institusjonene med lavest andel studenter som opplever at de har blitt godt integrert i et sosialt studentmiljø under pandemien, er blant institusjonene med lavest gjennomsnittsverdi på spørsmålet om tilfredshet med det sosiale miljøet.

De som skårer dårligst her er Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høyskole, OsloMet, Høgskolen i Østfold og altså Oslo Nye Høyskole.

Nokut presiserer at det kan være ulike grunner til at noen institusjoner har en lavere andel enn andre som oppgir å bli godt integrert i et sosialt studentmiljø: Det kan ha sammenheng med hva slags studietilbud de har på institusjonen, sammensetningen av studentmassen, størrelsen på studentgruppene, arbeidsformene på studieprogrammene, hvor mye fysisk undervisning institusjonen kunne gjennomføre i perioden eller lignende.